av: Kjell Arntzen

Det har nå – dagen før dagen – tilflytt oss opplysninger om at Presthus gård berges! Det er en gledelig nyhet for alle som har sett fram til de muligheter og planer som foreligger for denne perlen. Den planlagte veien mellom gården og Chamonix blir skrinlagt og rådmannens anbefaling vil bli forkastet. Dette skjer etter at Arbeiderpartiet, MDG, Kr.f., Venstre og Pensjonistpartiet er blitt enig om annet valg. Jeg regner med at SV, som har forlatt flertallskoalisjonen, vil støtte forslaget som blir fremmet av de nevnte partier.

av: Kjell Arntzen                     foto: Adresseavisa

Denne gjengen lar seg ikke knekke. En meget god Løkberg (i front) gikk i krigen for en gnistrende oppvisning mot Ole Gunnars Molde

Med to fingre og en masse glød og begeistring har jeg satt meg ved tastaturet. 45 minutter har gått siden Ranheim nok en gang gikk av banen med 3-1 seier! Etter at Molde hadde et visst grep på 1. omgang overspilte de på langt nær våre helter. Da lagets nummer 8, Babacar Sarr, sendte av gårde en suser fra ca. 25-meters hold som Even bare hørte susen av, var det bare å notere at det sto 0-1 til Molde etter 23 minutter. Jeg hadde på ingen måte resignert. En sterk tro på at Ranheim nok en gang kom til å slå tilbake etter å ha ligget under, kjente jeg langt inn i mitt «Ranheims-hjerte».

tekst: Kjell Arntzen

Jeg beklager at jeg nå må «kaste inn håndkledet» (som de sier i boksesporten) for en stund. Min venstre arm fungerer ikke som den skal pga skade. Med venstre hånd ute av funksjon har jeg de siste dagene vært nødt til å ty til «politimetoden» med å skrive med to fingre, begge på høyre hånd. Det går for tregt, for tungt og blir umulig i lengden. Jeg regner med at noen av dere syns det er greit å være uten Ranheimsavisa for en stund, samtidig som jeg har grunn til å tro at de fleste vil savne våre daglige publiseringer. Situasjonen har imidlertid framtvunget en skrivestopp for meg.

tekst og foto: Kjell Arntzen

Ingen flaggstang står naken på 17. mai

På torsdag feirer vi landets nasjonaldag eller bursdag om du vil. Da er det fram med bunaden, findrakten, dressen eller annet du føler deg vel i på 17. mai. Tusenvis av oss drar fra Ranheim til sentrum for å være med i barnetoget eller ta oppstilling langs ruta for å suge inn de mektige inntrykkene som barn, unge og mange musikkorps etterlater seg. Hvor fint er det ikke å se barna med sine flagg og hurrarop marsjere i bygatene. I disse tider; med vold, krig, uro, undertrykkelse, frykt og spenning i store deler av verden, feirer vi det andre savner, - en nasjon som gir oss anledning til nettopp det, - uten frykt og redsel for represalier. Et inderlig ønske på denne dagen er at alle mennesker kan få leve i frihet uten undertrykkelse av noe slag.