teskt og foto: Kirsten Beate Saksvik

Her kan gode venner sitte sammen i ro og fred. Det er skolens vennebenk!

I forrige uke uka ble den årlige vennskapsuka på Ranheim skole avviklet. Trondheim kommune har tidligere vedtatt at skolene hvert år skal ha ei uke hvor det legges vekt på vennskap og å bli bedre kjente med hverandre. Det er mobbeforebyggende,og det var i et møte elevrådene i Trondheim hadde på Lerkendal for ei tid tilbake at det kom et forslag om å ha ei uke med fokus på aktiviteter som skaper trivsel, trygghet og vennskap. Dette ligger til bunnen for all læring.

tekst: Per Svendsen   foto: Per Arne Johnsen - Ingun Hagstrøm

Tidlig på januar mottok jeg et ekstrabrev fra Olderdalen. Denne gang er de vaksine og jordras Per skriver om.

Vår venn «øvst» i Olderdalen holder det han lover. Også i 2021 vil han sende sine brev til Ranheimsavisas lesere. Jeg ser av lesertallene og kommentarene på vår Facebook-side at disse er godt mottatt og lest. Det er hyggelig for Ranheimsavisa og jeg tror også det er hyggelig for den unge gammelkaren i Sverre Svendsens vei? Denne gang tar han for seg Covid-19-vaksineringen på Ranheim og bekymringen rundt jord- og leirras. Selv ser jeg med spenning og interesse for det han tar opp i brevene sine. Dette er et ekstrabrev for tiden vi er inne i. Januarbrevet kommer senere. Jeg gir ordet til Per Svendsen og sier til dere: God lesning!

tekst og foto: Kjell A. Arntzen

Jeg beklager at det ble gitt feil e-postadresse til meg på brosjyren dere på Ranheimnå har fått, sier Kjell Ove Johnsen.

Ranheimspatriotens leder, Kjell Ove Johnsen, er på tråden. – Det går litt for fort i svingene hos meg fra tid til annen, forteller han. – Du skjønner etter at vi nå har spredd 100-vis av brosjyrer om det arbeidet som gjøres og oppfordring til å tegne et støttemedlemskap til 50-kroner, så oppdager vi nå at det er oppgitt feil e-mailadresse til meg. Det er slett ikke greit og vi beklager dette. Rett og slett dårlig korrekturlesning, innrømmer han.

tekst og foto: Kjell A. Arntzen

Jeg lovte i min forrige artikkel flere innlegg om hvilke håp og ønsker noen i bydelen hadde for året vi er inne i. Nå kommer de innleggene jeg har ventet på, fra ungjenta Matilde Linea Kvam Haeger og jenta som er noen år eldre, men fortsatt kvikk og blid, Elisabeth Holberg. Jeg starter med den yngste: