A+ A A-

tekst: Kjell Arntzen                                            foto: Olav Paulsen

1 mai 5Det er mange år siden et 1.mai-arrangement samlet så mye folk som denne gang. Vel, det var ikke trangt om plassen under flaggheisingen klokka 10, men utover formiddagen kom folket sigende til Folkets Hus. Salen var stappende full, dvs. at rundt 150 personer hadde funnet sine plasser rundt bord. Flere stoler ble båret inn av medlemmer fra 1.mai-komiteen så alle fikk det komfortabelt. Kanner med kaffe, smørbrød og et utall velsmakende kaker var plassert på serveringsbord bak i salen. Etter det vi kunne se fikk kakene «ben å gå på».

 

Skolekorpset på vei mot Folkets Hus etter endt økt.

Flaggheising og demonstrasjonstog

1 mai flagg

Ingen 1. mai på Ranheim uten det røde flagget

Det er vel sjelden vi har vært så få under selve heisingen av det røde flagget som denne gang. Ranheim Musikkforening, Ranheim Mannskor og Ranheim Skolemusikkorps hadde pliktskyldig møtt opp for å skape den riktige 1.mai-stemningen. Det ble fanfare fra trompetistene i musikkforeningen under flaggheisingen. Deretter fikk vi som vanlig høre «Til Ungdommen» (Kringsatt av fiender) og «Frihetens Forpost» under kyndig ledelse av Roar Fridtjofsen. Ranheim Mannskor sang kjente og kjære arbeidersanger under ledelse av sin dirigent Benita Granum. Vi var i gang med dagens markering.

AUF hadde produsert noen plakater som var med på vandringen rundt i bydelen. Den som var mest iøynefallende var kravet om større satsing på yrkesfag. Vi så også paroler med støtte til de streikende hotell- og restaurantarbeiderne og krav om en human håndtering av flyktningestrømmen til Norge.

Toget var ikke av de lengste i Ranheims historie. Det som var hyggelig denne gang var å se den fine tilveksten det var av yngre i toget. AUF hadde mønstret bra og mange nye Ranheimsbygg var å finne i prosesjonen. Etter en liten time rundt om på Grilstad, Grilstad Park og Dalsminde, var toget tilbake til utgangspunktet ved Folkets Hus.

Arrangementet innomhus

1 mai 3

A-salen i Folkets Hus fyltes av 1. mai-deltakere, noen lyttet, - andre tok telefonen

Helt til denne 1.mai-dagen har jeg vært noe irritert over at arrangementet er flyttet inn i Folkets Hus. Jeg har selvfølgelig skjønt at dette sikrer arrangementet mot vær og vind, men i mitt hode hører 1.mai-arrangemet til ute i det fri. Fra i dag av skal jeg ikke «tutre» mer om dette. Årets arrangement må være det beste på mange, mange år?

Som tidligere nevnt var A-salen fylt med folk i alle aldre. Mange ventet i spenning på å høre de to appellantene og hovedtalen som skulle holdes av Hanne Moe Bjørnbeth. De aller yngste va sannsynligvis mer opptatt av sjokoladekakene som sto på serveringsbordet og rød saft? I denne artikkelen omtales kun hovedtalen. Både ungdomsappellen fra Ragnhild T. Hoel og appellen fra Norsk Folkehjelps Poyan Asgari Renani vil bli viet sin egen plass i nettavisa i løpet av uka. Det som kan sies er; at i disse to fikk vi stifte bekjentskap med to reflekterte og meget taleføre unge. I tillegg til å holde forsamlingen konsentrert om det de hadde å si, vartet Ragnhild også opp med sin gode sangstemme med far som gitarist til sangen. Helt som fortjent høstet hun (og faren) stor applaus fra salen.

Hannes tale for dagen

-        1. mai er en viktig dag for alle oss som tilhører Arbeiderbevegelsen, enten det er Norsk Folkehjelp, fagbevegelsen eller AUF og Arbeiderpartiet. Det er en dag med historisk sus over seg. Det er en dag vi feirer alt det vi har oppnådd i fellesskap. Vi skal verne om seirene til de som kom før oss, men også samles om de kampene som står foran oss, innledet Hanne sin tale med. Selvfølgelig gratulerte hun oss med dagen før hun fortsatte:

-     

1 mai 4      Det er spesielt hyggelig å få lov til å feire denne dagen her på Ranheim, i Folkets Hus hvor historien sitter i veggene og hvor Arbeiderbevegelsen har stolte tradisjoner. Jeg vil benytte anledningen til å si tusen takk til alle dere som står på for å holde tradisjonene i hevd, og som sørger for å få til dette flotte arrangementet, fortsatte hun, og salen ga sin fortjente hyllest til de som sto bak arrangementet med en god gammeldags klappeapplaus.

-         1890 gikk det første 1. mai-toget i norgeshistorien gjennom gatene i Oslo, fortsatte Hanne. – Den gangen var det 8-timersdagen de kjempet for. Det er et krav det er lett å forstå i ei tid da arbeidsdagene kunne være opp imot 16 timer. Arbeidsuka var på 6 dager og ferie var et fremmedord. Kampen for arbeid til alle og for et trygt og seriøst arbeidsliv går som en rød tråd gjennom historien vår.

-        Og like sikkert som at 1. mai kommer hvert år, - like sikkert er at det at utspillene kommer fra høyresida om at dagen har utspilt sin rolle. Men paradokset er at de som år etter år forteller oss at 1. mai nærmest er et gufs fra fortida, det er også dem som gjør aller mest for å holde dagen brennende aktuell. Fremskrittene vår bevegelse har kjempa frem trues av ei regjering som har satt på reversen og vil ta oss tilbake i tida på område etter område, sier Hanne og fortsetter: - For ett år siden demonstrerte 15.000 mennesker på torget i Trondheim mot dramatiske endringer i arbeidsmiljøloven, blant annet mer midlertidighet, mer overtid og mer utrygghet.

-        Selv om rammene er andre i dag enn for 100 år siden så handler det om det samme; at arbeidslivet skal la seg kombinere med selve livet, å ta vare på barna sine, å tilbringe tid med venner og familie, å ha en fast inntekt som gjør at man kan få lån i banken til å kjøpe seg en bolig.

Stor arbeidsløshet og manglende tiltak

-        For noen dager siden meldte SSB om 135.000 arbeidsledige i Norge. Det er det høyeste arbeidsledighetstall som de noensinne har målt. Man skulle tro at når ei regjering opplever å sette slike rekorder på sin vakt, så blir de litt stressa, leter med lys og lykter etter løsninger eller i det minste er opptatt av å gi folk inntrykk av at de gjør alt som står i sin makt for å hjelpe dem. Det gjør ikke Erna Solberg og Siv Jensen, slår Hanne fast. – Når næringslivet, spesielt på Vestlandet, roper om hjelp og det kommer nye meldinger om hundrevis av permitterte hver eneste uke, så får man nærmest inntrykk av at for regjeringa så er dette en villet utvikling.

-        Nødvendig omstilling, kaller de det. Positivt for Norge for man får et «push når det butter», sier arbeidsminister Anniken Haugli. Det er et hån mot alle! Erna Solberg burde dra til Stavanger, til noen av de som har vært arbeidsledige lenge, møte barna deres som nå er blitt tatt ut av barnehagen fordi foreldrene ikke har råd til å ha dem der. Da kan hun fortelle disse ungene at de er en del av en «nødvendig omstilling».

-        Det er ikke sånn når man står i situasjoner som det vi gjør nå at man er helt maktesløse. Gang på gang har Arbeiderpartiet og fagbevegelsen sammen klart å få landet gjennom kriser, senest i 2009. Tiltakene finnes og vi har foreslått mange av dem i Stortinget nå i vinter. Dette handler om vilje!

-        Vi har det høyeste antall arbeidsledige som noensinne er målt og regjeringa nekter å kalle det for krise. De strekker seg til å si at «det er selvsagt krise for dem det angår». Her er vi ved en av de viktigste skillelinjene i politikken, - en av de viktigste skillelinjene mellom høyre- og venstresida. Mens høyresida ser enkeltmenneskers krise som nettopp en personlig krise – noen andres krise – sier vi at enkeltmenneskers krise er vår felles krise. Den solidariteten og det fellesskapet er det vi har bygget samfunnet vårt på. La oss aldri miste det av syne!

Enkeltmenneskers krise er vår felles krise

-        Dette er også vår kriseflyktning 2

     Jeg har sagt at enkeltmenneskers krise er vår krise. Ikke siden 2. verdenskrig har verden sett så store flyktningestrømmer som nå. 60 millioner mennesker lever som flyktninger, en million av disse har kommet til Europa. Ni av ti flyktninger befinner seg i utviklingsland, enten som internt fordrevet i sitt eget land eller i teltleire i fattige naboland. Det er ikke her det er flyktningkrise.

-        Jeg luer på hva de hadde tenkt om de hadde sett debatten i dagens Norge, de som starta arbeiderbevegelsen. Den gangen de kjempet mot sult og nød, da Norge var et av Europas fattigste land. De hadde lite og ingenting. Samtidig som de kjempet for seg og sine samlet de inn penger til streikende kamerater i andre land. Den internasjonale solidariteten sto sterkt. Selv den gangen man skulle tro de hadde nok med sitt!

-        Jeg lurer på hva de hadde tenkt om de hadde sett at i dagens Norge handler debatten om hvordan vi skal beskytte oss mot mennesker på flukt! Om hvordan vi kan hindre de som har mistet alt i å søke beskyttelse her. Og om hvordan vi kan gjøre livet vanskeligst mulig for dem – om de prøver – tross hindringene vi prøver å sette opp.

-        Det hviler et stort ansvar på oss som vant livets lotteri og ble født i Norge. Å klare å identifisere oss med frykten til mora som har fått livet sitt lagt i ruiner, som holder knallhardt på barnet sitt på vei over Middelhavet i en livsfarlig båt. Å identifisere seg med savnet og uroen til pappen som sitter på asylmottak og tenker på babyen har forlot kanskje skal bli 3-4 år og ikke kjenner han, før de kan møtes igjen og redselen til 15 åringen som er kommet hit alene. Kanskje kan dette virke fjernt. Jeg minner da om at for ikke mange generasjoner siden var dette også vår virkelighet, sier Hanne med et sterkt ettertrykk.

-        Vi er en del av en bevegelse som ble startet i kamp mot undertrykking av folk som drømte om et bedre liv. Flere ruvende skikkelser i vårt parti satt selv i konsentrasjonsleir under 2. verdenskrig. Hvem, om ikke vi, skal forstå menneskers søken etter trygghet, tak over hodet og mat? Jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiet har sagt NEI til regjeringas forslag om å gjøre livet vanskeligere for folk på flukt. Enkeltmenneskers krise er vår felles krise! La det aldri være tvil om hvem sin side Arbeiderpartiet står på!

Høyreekstremisme og 22. juli

-        I tøffe tider ser vi til våre ledere. Vi ønsker at de skal samle oss og vise vei. Erna Solberg har valgt å sende Sylvi Listhaug foran seg for å lede vei gjennom flyktningekrisa. Med splittende retorikk deler hun mennesker i oss og dem. Hun mistenkeliggjør de som søker trygghet. Hun leder inn i frykten. Derfra er veien kort til hat og fremmedfiendtlighet.

Vi i arbeiderbevegelsen har smertelig fått erfart hva det i ytterste konsekvens kan føre til. Til sommeren er det fem år siden det forferdelige angrepet på regjeringskvartalet og Utøya. I noen uker sto Norge stille. Overlevende og etterlatte møtte massiv støtte og omsorg. Vi var et helt folk i sorg. Et helt land kan ikke stå stille for alltid. Sakte, men sikkert må livet gå videre, hverdagen må tas tilbake,

Men det er forskjell på å ta hverdagen tilbake og la alt bli som før. Jeg skal være ærlig å si at jeg er urolig. Mange er redde for at oppmerksomhet er å la terroristen vinne. Det er ubehagelig å se bilder av terroristen. Minnesmerket som planlegges på Utøya er brutalt og vil gjøre vondt. Fremskrittspartiet har fattet et landsmøtevedtak som går imot minnesmerket. Hvorfor uroer dette meg?

I disse dager feires det konfirmasjoner. De som nå konfirmeres var ti år i 2011. Om fem år er konfirmantene de som var fem år da det forferdelige angrepet rammet oss. Det er altså ikke lenge til barn og unge ikke husker eller vet om det som skjedde. Da er det avgjørende at de får fortalt at dette ikke var tilfeldige ofre. De var nøye utpekte mål! Derfor er det så viktig at vi tåler smerten det er å minnes det som skjedde igjen og igjen. Hvis ikke bereder vi grunnen for at det kan skje på nytt.

Terroristen fant ikke opp begrunnelsen for sine ugjerninger selv. Hatet mot det flerkulturelle samfunnet, mot kvinner, homofile og sosialdemokrater er han langt fra alene om. Tankegodset sitter ikke innelåst med han. 4 år etter at 77 mennesker ble tatt fra oss på grusomme vis. Tankegodset lever og blomstrer i enkelte miljø fortsatt. Vi får aldri tilbake de vi mista. Men vi må love hverandre å gjøre alt vi kan for å bekjempe det hatet som tok dem fra oss!

Fellesskap og ny regjering

Hanne hadde selvfølgelig noe å si på slutten av sin tale denne 1. maidagen. Hun fortsatte med:

-        Høyrepopulismen finner sin næring i økte forskjeller mellom folk. Over hele Europa ser vi det. De fattige blir flere. De rike blir rikere og middelklassen minker. Spillerommet blir større for populistene, for fundamentalistene og andre som bygger på slagord og lettvinte løsninger. De som tufter sitt budskap på frykt.

-        De høyrepopulistiske partiene er på fremmarsj. Samtidig sliter de sosialdemokratiske partiene mange steder i Europa. Det er ikke et bevis på at de har utspilt som rolle som mange hevder, men et bevis på at det trengs mer sosialdemokrati, at de sosialdemokratiske partiene må bli tydeligere. Høyrepartiene tjener på at solidariteten mellom folk svekkes, at svake grupper settes opp mot hverandre. Når frykt og sinne rettes mot flyktningene, ikke mot økende forskjeller og mot de som unndrar seg skatt. De sosialdemokratiske partiene må levere et tydelig alternativ. Vi må gi flok troen på fellesskapet og på at en rettferdig fordeling er mulig og nødvendig.

-        Frem mot valget i 2017 må vi være helt tydelige: Landet trenger en ny regjering som står på vanlige folk sin side, og som prioriterer fellesskapsløsninger og arbeid til alle foran skattekutt til Norges aller rikeste.

-        Vi har mange store oppgaver også i dagens samfunn. Vi har oppgaver som krever det motet og den handlekraften som de viste de som løfta Norge ut av fattigdommen og bygde det velferdssamfunnet vi har i dag.

Sport:

  • 1
  • 2
Prev Next

STOLT av dåkker!

19-05-2019 Hits:154 Sport Kjell Arve Arntzen - avatar Kjell Arve Arntzen

tekst: Kjell Arntzen Det å slå Sarpsborg 08 hjemme på Sarpsborg Stadion er enormt! Det klarte et heltent Ranheimslag i kveld. En overbevisende borteseier med 1-3 var så fortjent så fortjent...

Les mer...

Kan vi se opp til Roseborg BK????

19-05-2019 Hits:474 Sport Kjell Arve Arntzen - avatar Kjell Arve Arntzen

Kan vi se opp til Roseborg BK????

tekst: Kjell Arntzen                  foto: arkiv Er det mulig å behandle Bendtner slik Rosenborg gjør? Mitt svar er: NEI! Dette har strengt tatt ikke noe i Ranheimsavisa å gjøre. Når redaktøren allikevel blir...

Les mer...

Ikke dårlig av Ranheim TF

16-05-2019 Hits:144 Sport Kjell Arve Arntzen - avatar Kjell Arve Arntzen

tekst: Kjell Arntzen Førsteomgangen var vel ikke mye å skryte av hverken fra hjemmelagets side eller Ranheims. Kjedelig og lite sjanser. Dessuten registrerte vi horribelt forsvarsspill av Alseth, Furu og Foosnæs...

Les mer...

Kjenn på denne; 1-5

12-05-2019 Hits:132 Sport Kjell Arve Arntzen - avatar Kjell Arve Arntzen

tekst: Kjell Arntzen                            En enkelt fotballkamp kan gjøre vondt, - uendelig vondt! Det gjorde det i kveld etter...

Les mer...