A+ A A-

tekst og foto: Kjell Arntzen

Papirfabrikken vakta

Ei hyggelig portvakt ønsker oss velkommen til fabrikken

Vi hadde i forrige uke en presentasjon av Ranheim Paper & Boards administrerende direktør, Kristbjørn Bjarnason. Det hyggelige møtet jeg hadde med Kristbjørn, Magne Guldberg og Kyrre Auran resulterte i mange notater etter en relativ lang prat og meningsutvekslinger over en lunsj og «Kæstur hákarl» i et av fabrikkens møtelokaler. Treffet ble så omfattende, informativt og mine muligheter til å stille spørsmål ble nærmest ubegrenset. Kort sagt ble dette møtet så interessant at Ranheimsavisa må bringe det ut til sine lesere.

Noe historie

Det må være riktig å starte med noe historie som er knyttet til fabrikken. Det hele startet for 134 år siden da brukseier Lauritz Jenssen d.y. grunnla Ranheim Papirfabrikk under navnet AS Ranheims Cellulosefabrikk. Brukseieren eide gården Ranheim Vestre og hadde enerett på utnyttelsen av Vikelva. Det å ha herredømmet over elva førte til at han hadde god tilgang på energi. I tillegg til dette hadde han flere områder på Ranheim Nedre og tilgang på penger. Fabrikken var klar for åpning i 1884.

Kaia arbeidere edited 1

Foto av et arbeidslag i fabrikken for årtier siden. Både i tidligere år og nå er fabrikken en betydelig industriarbeidsplass i kommunen

Brukseier Lauritz Dorenfeldt Jenssen (Lauritz Jenssens sønn) tok i 1890 initiativ til å starte papirproduksjon, som etter hvert skulle bli bedriftens hovedprodukt. Den første papirmaskinen ble installert 1891. 1903 ble Ranheim gård med fabrikken overtatt av den svenske brukseier Gustaf Oskar Örn. Fabrikken ble i 1907 overtatt av A/S Meraker Brug, som var eid av familiene Astrup, Fearnley, Kiær og Solberg. De eide fabrikken fram til 1971. Det ble installert nye papirmaskiner i 1909, 1911, 1934 og i 1954. De tre eldre papirmaskinene ble utskiftet med to nye i 1960 og i 1966.

I 1971 tok konsernet Norsk Skog over Ranheim Papirfabrikk. Norske Skog ønsket å rasjonalisere og hadde planer om å legge ned Ranheim. Cellulosefabrikken ble som følge av dette nedlagt i 1981. Bedriften ble i 1983 solgt til papirkonsernet M. Peterson & Søn i Moss som eide og drev Ranheim Papirfabrikk fram til papirdelen av selskapet gikk konkurs i 2012.

I april 2012 kjøpte industrikonsernet PEMCO (pelletsprodusent) opp fabrikken på Raneheim som da inneholdt papirfabrikken med 110 ansatte samt emballasjefabrikken med 80 ansatte.1. oktober 2016 solgte Peterson-konsernet hele sin emballasjefabrikk (unntatt Ranheim) i Norge, Sverige og Danmark til belgiske VPK. Samtidig med salget endret fabrikken navn til Ranheim Paper & Board AS. På dette tidspunktet var Ketil Stave direktør. Fabrikken produserer papir og fiberbasert emballasje.

Jeg forteller at Ranheimsavisa sto i bresjen for å berge skiltet med Ranheim Kraft og isbjørnen da det var tale om å fjerne skiltet fra fabrikken. Når eierens vedtak om dette ble kjent blant bydelens innbyggere ble det reist noe som lignet en «folkeaksjon» for bevaring av dette kjente og historiske skiltet. Det var stort da vi i Ranheimsavisa mottok en e-mail fra Pemco der det sto: «Vi ante ikke at det var av så stor betydning for Ranheimsamfunnet at dette skiltet ble tatt ned. Dette beklager vi og har nå besluttet at det skal være et historisk symbol på fabrikken». Et naturlig spørsmål til Kristbjørn er da? – Vil du la dette skiltet bli stående? Svaret er selvfølgelig; - ja, naturligvis. Jeg ser så absolutt at skiltet med isbjørnen og Ranheim Kraft er av historisk betydning både for fabrikken og dere som bor her. Jeg og de andre i ledelsen har fabrikkens stolte historie i bakhodet. Vi vet hva det betyr for dere her på Ranheim og andre steder, sier direktøren.

Ranheims velgjører

Med sitt store tomteeierskap og gode tilgang på penger var fabrikken omtrent fra første dag Ranheims velgjører. Allerede noen ganske få år etter etableringen sørget fabrikken for at Ranheim Idrettslag fikk leie tomt for fotballbaner og idrettsanlegg. Leiesummen var ikke all verden, kun 1 kroner per år fikk RIL overta området der banen i dag ligger. Idrettslaget fikk også betydelig driftsstøtte og annen hjelp over flere år.

img 2871

  Ranheim kirke fikk donert ei prektig tomt på Lisbethaugen for ny kirke.

Folkets Hus Ranheim fikk gratis tomt og noe pengestøtte fra fabrikken, det ble bygd boliger for arbeiderne og funksjonærene. Senere ble det lagt ut boligtomter for de ansatte på meget gunstige vilkår. Losje Sagatun fikk kjøpe ei stor tomt for kr. 1. Tomta på Lisbethaugen for ny kirke (1933) ble donert uten vederlag. En tid fikk også Ranheim Bydels Museum betydelig driftsstøtte fra fabrikken.

Etter hvert som det ble noen år med dårligere tider for fabrikken måtte de dempe ned sitt nærmiljøengasjement. Det var en nødvendighet for en fabrikk som slet, særlig pga. koblingen til fabrikken i Moss. Dette ble selvfølgelig forstått i nærmiljøet. Arbeidsplasser og fabrikken måtte prioriteres framfor økonomisk hjelp til organisasjoner og tiltak på Ranheim.

Nå går det vesentlig bedre for fabrikken og det aktive nærmiljøengasjementet er på plass. Både idrettslaget, Ranheim Toppfotball, Ranheim Skiklubb, bydelsmuseet, menigheten og Ranheimsavisa er nå blant de aktiviteter som Ranheim Paper & Board er med og støtter.

Har tro på framtida

Jeg sitter og samtaler med fabrikkens direktør, markedssjef Kyrre Auran og overingeniør Magne Guldberg. Jeg våger meg fram med det innledende spørsmål: «Vil fabrikken bestå om 20 år»? Svaret er høyt og samstemt: - JA, og i mange år etter de 20. Mitt neste spørsmål var: «Hvordan kan det svares et så samstemt ja på dette»? Da kom det en ordflom av tiltak som var i gang, ledelsens tenkning og vyer for framtida. Kristbjørn startet: - Fabrikken skal kjennetegnes ved at vi skal ivareta og utvikle de grep vi har gjort de to siste åra. Bedriften skal preges av at her tenkes det langsiktig i hele administrasjonen og organisasjonen. Alle skal være med i denne utviklingen. I dette ligger at vi skal forbedre oss her på Ranheim, vi skal være en miljøbedrift i 1. divisjon og vi skal være aktiv i markedet både nasjonalt og internasjonalt. Jeg føler vi har de forutsetninger som skal til for å henge godt med, sier Kristbjørn.

Bjarnrason 2

Direktør Bjarnason er en drivende kar som har stor tro på fabrikkens framtid.

Kan jeg få en kort oversikt hva produksjonen er i dag? – Vi produserer det du omtalte som produkter av brun kartong og papir, slike produkter som posepapir, tykk kartong, hylsekartong som kjerner til ruller, forhudningspapp og pappemballasje. Dette forsyner vi det norske markedet med. I tillegg er vi store leverandører av disse produktene til Island, Færøyene, Irland, Skottland og selvfølgelig til våre skandinaviske venner i Sverige og Danmark. Det stopper ikke der, sier Kristbjørn, - vi leverer 75% av vår papp- og papirproduksjon til 22 land. Av disse kan jeg nevne Australia, Korea, Japan, USA og andre industriland.

Kyrre skyter inn: - Vi skal ikke glemme at vi produserer og leverer betydelige mengder av laminat til gulv og kjøkken til våre kunder verden over. Jeg må vel også ta med at det papiret som dekker gipsplatene som brukes som byggemateriale produseres av oss.

Råstofftilgang

Ingen av de tre jeg sitter og prater med er særlig nervøs for råstofftilgangen. – Vi bruker bølgepapp og brunpapp fra hele Norge, forteller Kyrre. – Det meste henter vi i Norge og syd i Sverige. Det er flere enn oss som er på dette markedet, blant annet kineserne. De er store og mektige, noe som gjør at de også er prisdrivende. Det er ikke slik at vi ser på Kina som en konkurrent, til det er de for store og mektige. Vi skaffer oss fra, og betjener, de markedene som er tilpasset oss og som går god for våre produkter.

-        Hver dag kommer det 20 trailere hit til fabrikken med råstoff. De fleste av disse returnerer med ferdige varer fra oss som de frakter til kundene. Dette er en miljøeffektiv og rasjonell måte for oss når vi leverer. Det er ingen grunn til å ikke være optimistisk for framtiden, sier de alle tre og holder tommelen opp!

Drift, varer og miljø

IMG 0618 esker-       Her er noe av den miljøriktige  emballasjen som fabrikken produserer

     Det er en stor oppgave for oss, forteller Kristbjørn å være oppdatert på prosess og utstyr. Vi skal være best og sikre en bransjeledende flyt i vår produksjon. Nå jobber vi med emballasje for ferskfisk som i dag i stor grad pakkes i isoporkasser. Isopor er ikke spesielt miljøvennlig og brytes ikke ned i naturen. Det vil i nær framtid bli et stort miljøproblem. Vi er en miljøbedrift og satser hardt på miljøvennlige produkter, sier Kristbjørn. – Det vi jobber med er emballasje for ferskfisk i finerbasert emballasje som oppløses raskt. Isopor nedbrytes i løpet av 50 år, våre produkter vil nedbrytes i løpet av noen måneder, forteller Kristbjørn stolt.

Ranheim Paper & Board er en av byens arbeidsplasser som tilbyr lærlingeplasser for kvalifisering til ulike yrkesfag. – Jeg mener dette også er en form for miljøarbeid, sier Kyrre. – Vi utdanner og kvalifiserer ungdom for ulike yrkesfag. Vi er godkjent for lærlingeplasser i 7 ulike fag. Dette ser vi som en uhyre viktig jobb også i forhold til egen rekruttering. Hos oss er det nå et generasjonsskifte og da er det godt å kunne rekruttere fra de vi har hatt som lærlinger. Jeg kan vel si at så godt som alle som har lærlingeplass hos oss blir ansatt i fabrikken. Fabrikken har lang og god tradisjon med lærlingeplasser. Jeg vet ikke om du husker de lærlinger vi hadde på vårt malerverksted i tidligere tider? Det var lærlinger uten yrkesskole på malerfag.

De fikk jobber allikevel. Å ha hatt lærlingeplass i malerverkstedet på Ranheim var gjerne bedre utdannelse enn skolegang. Jeg minnes at en av Ranheimsguttene som driver som maler i dag, ble ansatt i et malerfirma etter å ha gått i læra her i fabrikken. «Ranheimsbrevet» som fabrikken utstedte til lærlingene var et kvalitetsstempel på de som kom herfra, avslutter Kyrre.

-        Vi skal være en synlig miljøbedrift. Det betyr at Ranheim Paper & Board skal ha miljøet i tankene både i utvikling av produkter, produksjonsmetoder, utslipp i luft og vann og ikke minst gjøre vårt ytterste for å rette opp i «gamle synder». Her mener jeg vi er kommet veldig langt. Vikelva har vi ikke noe urent utslipp i. Her er det igjen blitt levende for fisk, ender og andre smådyr som liker ferskvann. Den «røyken» du kan se slippes ut gjennom vår skorstein er helt ren. Det er vanndamp som er helt ren og totalt uten lukt, sier han. Magne skyter inn at de for en tid siden registrerte en stor ørret som svømte rundt i en kulvert under fabrikken! Dessuten er det registrert flere ørreter i den nedre del av elva.

Forholdet til naboer

På sett og vis har det skjedd en endring i fabrikkens «omgang» med folket på Ranheim. Tidligere var det slik at mange var avhengig av fabrikken, bl.a. gjennom arbeidsplasser, som bidragsyter og tomteeier. Nå har dette kanskje endret seg noe? Fabrikken er ikke lenger den store tomteeieren. De leier til og med den tomta de driver fabrikk på. Har dette endret noe på forholdet til oss som bor på Ranheim? – Ja, det har det vel, svarer Kristbjørn. – Det er riktig som du sier; vi eier ikke så mye grunn lenger. Tiden har gjort det nødvendig for fabrikken å selge unna tomteareal for å drifte fabrikken og utbygningen av Ranheim. Dette er selvfølgelig ingen ønsket situasjon, men det har dessverre vært nødvendig.

Når det gjelder forholdet til dere som bor her vil vi alltid bestrebe oss på å ha et godt naboforhold til dere. Fabrikken betyr mye, ikke bare for Ranheim, men for industriarbeidsplasser i Trondheim, Det er vel ikke så alt for mange industriarbeidsplasser byen har å skilte med i 2018? Vi er fullt ut klar over at vi har naboer, gode naboer. Vi skal ikke på noen måte gjøre det utrivelig for Ranheimsfolk å ha bedriften liggende her. Et godt naboforhold skal vi ha, og det er vi også avhengig av. Jeg kan vel si det slik; er det noen som har noe å klage på så ta kontakt med oss for å finne en løsning på det dere har å klage på. Vi skal jobbe for at naboforholdet mellom dere og oss skal være godt! svarer Kristbjørn på dette.

Energisentralen

Når jeg først har fått audiens til fabrikkens toppledelse kommer jeg ikke unna energisentralen eller forbrenningsanlegget som noen kaller det. Det har jo kommet fram av den lokale debatten at ikke alle er så begeistret for denne. Jeg regner med at alle de tre jeg samtaler med har registrert dette. Nå tror jeg ikke det er flertallet av de som har bosted her på Ranheim som er bekymret for plassering av denne energisentralen. Motstanden er vel mest å finne i deler av Olderdalen?

Jeg spør hva denne energisentralen er og hvilken nytte vil fabrikken ha av denne? Magne svarer på dette: - Vi bruker store mengder termisk energi (= damp) i våre tørkeprosesser. For å produsere denne dampen har vi to alternativer, enten ved å brenne naturgass eller bruke strøm. Vi har en dampkjel for hver energibærer, sier Magne. – De siste årene har vi stort sett brukt strøm for produksjon av damp, men av og til får vi beskjed fra nettselskapet om at det er begrensninger i overføringskapasiteten. I slike situasjoner må vi begrense eller stenge av strømmen til el-kjelene. Det betyr at vi i slike situasjoner må erstatte strøm med naturgass. Dette skjer oftest i den kaldeste tiden av året som i disse dager. For oss fører slike situasjoner til en større kostnad da naturgass er vesentlig dyrere enn strøm.

-        Det som betyr veldig mye for oss nå, fortsetter Magne, - er at vi får en lav og forutsigbar energipris for flere år framover. Det er viktig for oss. Jeg er overbevist om at det planlagte forbrenningsanlegget vil kunne gi oss det.

Så det er ikke noe bydelens folk er noe å være redde for? – Nei, det er det ikke, svarer Magne. – Om noen hevder at de taper utsikt så blir det temmelig marginalt av den bygningen og pipa som planlegges bygd, avslutter han.

Sport:

  • 1
  • 2
Prev Next

Så UFORTJENT!

16-09-2018 Hits:311 Sport Kjell Arve Arntzen - avatar Kjell Arve Arntzen

av: Kjell Arntzen Det var så fordømt urettferdig det som skjedde på Extra Arena i kveld! Fra det 10. minutt dominerte Ranheim kampen fullstendig uten at det fortjente andremålet kom. 1-0  sørget...

Les mer...

SØNDAG møtes vi på KAMP!

13-09-2018 Hits:408 Sport Kjell Arve Arntzen - avatar Kjell Arve Arntzen

SØNDAG møtes vi på KAMP!

av: Kjell Arntzen                                 foto: Frank Lidahl På en overbevisende måte forteller Svein Maalen at alt er mulig. Så langt har Ranheim vist at det er slik! Et fantastisk frokostmøte for sponsorer og...

Les mer...

Lær selvforsvar - Ranheim Taekwon-Do

11-09-2018 Hits:198 Sport Kjell Arve Arntzen - avatar Kjell Arve Arntzen

Lær selvforsvar - Ranheim Taekwon-Do

av: Kjell Arntzen                             foto: Ranheim Taekwond-Do Fra en trening t gymnsastikksalen på skolen Ikke alle vet at du kan...

Les mer...

En godkjent kamp av Ranheim

02-09-2018 Hits:203 Sport Kjell Arve Arntzen - avatar Kjell Arve Arntzen

av. Kjell Arntzen Etter den flotte seieren over Molde i forrige serieomgang så vi fram til kampen på Brann stadion mot det gullkjempende Brannlaget. Kunne det hende av vi nok en...

Les mer...