A+ A A-

tekst og foto: Kjell Arntzen                 foto: arkiv

Julie

"Ranheimspia" Julie Indstad Hole holdt en god appell i Folkets Hus 1. mai

Skal vi tolke rekrutteringspotensialet for Arbeiderpartiet i Trøndelag synes det å være i godt lage. Etter å ha vært politisk interessert i et langt liv, har jeg vel ikke sett en slik framvekst av svært dyktige ungdommer politikken. Kanskje må jeg helt tilbake til slutten på 1960-årene og første halvdel av 1970-årene for å finne maken? Trøndelag AUF har i alle fall flere politiske talenter, noe nær «stjernetalenter». Slike finns også i andre partier, men i etterkant av 1. mai, og i den «krisa» Arbeiderpartiet sies å stå i, retter jeg fokuset mot Arbeiderpartiets unge politikere. Vi var så heldige å få stifte nærmere bekjentskap med to av dem i Folkets Hus, Julie Indstad Hole og Eivind Rindal. I denne artikkelen får dere gjengitt Julies appell foran en fullsatt storsal i Folkets Hus.

Julie entret talerstolen til stor applaus fra den fullsatte salen. Den samme applausen, men vesentlig kraftigere, høstet hun også etter sin glimrende appell. Jeg har sagt det før, men gjentar det gjerne; om Julie selv ønsker det vil hun ha en framtredende rolle å spille i norsk politikk i mange år framover. Først må hun få tid til å gjennomføre sine studier, så bør hun være klar! Ranheimsavisa har tilegnet seg en kopi av Julie Indstad Holes appell. Her kommer den:

Kjære alle sammen, gratulerer med dagen!

-        For ganske nøyaktig 134 år siden starta historien om papirfabrikken og den fine bydelen vår, Ranheim. Når alle vi er samla her i Folkets Hus i dag, så er det et utrolig flott symbol på at arbeidsfolket her på Ranheim heller aldri sto alene. De var en del av et mangfoldig fellesskap, akkurat som vi er nå. Der det de hadde til felles var tanken om at man er sterkere sammen.

-        Og drømmen. Drømmen om et bedre samfunn for alle, ikke bare for de få. Men hva er det som gjør oss til stolte Ranheimere? En ting er i hvertfall klart: Det er få steder som akkurat her på Ranheim at historien om fellesskapet, industrialiseringen og arbeiderbevegelsen står så klart for oss. Bare seks år etter at Ranheim Cellulosefabrik så dagens lys, og man klarte å utnytte vannkrafta i Vikelva, markerte arbeiderbevegelsen for første gang 1. mai som sin internasjonale kamp- og festdag. Aldri tidligere hadde arbeidere i flere land samlet seg på samme dag til en mønstring for felles krav.

-        Da arbeiderbevegelsen begynte å spire her i landet, lå fattigdommen som ei tung bør på arbeidsfolket. Denne børa som hadde vært følgesvenn i mange hundre år.
Men spira som lukta på våren en mai-dag, hadde livsmot og kraft nok til å strekke seg mot lyset. Forbannelsen over uretten, og håpet om rettferd, ga krefter nok til at arbeiderbevegelsen sakte, men sikkert slo rot. Og det gjorde den. Også her på Ranheim.

Parolene og kravene har vært forskjellige opp gjennom årene

-        Men én parole har stått der hele tiden, og samlet hele arbeiderbevegelsen: Arbeid til alle. I mange av våre naboland ser vi at fagbevegelsens rolle svekkes, og stadig flere arbeidsfolk står alene – med lua i hånda.

Ulikhetene øker

-        Vi ungdom opplever å ha dårligere framtidsutsikter enn foreldrene vårres hadde. Tilliten til at politikken kan skape gode rammer for folks liv synker. Dette er strømninger som også har nådd Norge. Vi er ikke skånet for disse bevegelsene. For også i Norge er mange arbeidsløse. Særlig rammer det oss unge. Unge som dropper ut av skolen, eller blir uføre. Unge som ønsker å jobbe, men ikke får en sjanse. Fordi det nesten ikke skapes nye jobber under denne regjeringen. Og da øker også forskjellene mellom folk.

-        Statsminister Erna Solberg har sagt at vi ikke må politisere dette her med forskjeller. Vi må ikke begynne å lage politikk ut av forskjellene mellom folk.

Jeg tror ikke jeg vet noe som er mer politisk enn forskjeller mellom folk. Forskjellene mellom de rike, de privilegerte og vanlige folk, la grunnlaget for en hel bevegelse som fortsatt er livskraftig. Som krevde likeverd, som krevde arbeid, og brukte politiske verktøy for å nå dit.
Det har vært og vil alltid være vår politiske oppgave.

  • Kampen for 8-timers arbeidsdag var politisk
  • Kampen for lørdagsfri var politisk
  • Kampen for folketrygd var politisk
  • Kampen for en allmenn folkeskole for alle var en politisk kamp
    Og det var sterke krefter som kjempa imot. Erna Solberg vet kanskje hvem de kreftene var?

Kjære venner, vi vant den kampen. Men vi måtte bekjempe Høyre og deretter Frp for å komme i mål. Jeg tror vi skal love Erna Solberg: Det finnes ingen viktigere politisk oppgave for oss i de kommende årene, enn å bekjempe

de økte forskjellene i Norge. For rettferdighet. Like muligheter for alle.

Men kjære venner: - Det koster

Kampen for frihet og fellesskap har kostet arbeiderbevegelsen. Eksemplene på det er mange. Og de er verdt å ha med seg i vårt arbeid for å forsvare demokratiet, spesielt på en sånn dag.

For 85 år siden, var de tyske sosialdemokratene de eneste i den tyske Forbundsdagen som stemte i mot å gi Adolf Hitler ubegrensa makt over det tyske riket. «Du kan ta våre liv og vår frihet, men du kan aldri ta vår ære» raste lederen for det tyske sosialdemokratiske partiet, Otto Wels den 23. mars 1933. Få måneder senere var Tyskland et brutalt diktatur som skulle ta livet av millioner av mennesker.

I den spanske borgerkrigen mistet fire norske AUFere livet i kampen mot General Francos grusomme fascisme. Under 2. verdenskrig ble sosialdemokrater og fagforeningskamerater jaktet på, mange ble sendt i konsentrasjonsleirer og drept.

Også lederen av AUF i Sør-Trøndelag, Øystein Langseth, ble henrettet på Kristiansten festning en kald novemberdag i 1943. Gandhi, John F. Kennedy, Martin Luther King, Victor Jara, Olof Palme, Anna Lindh. Historien om kampen for demokratiet er like blodig som den er uunnværlig.

Gizem Dogan og de andre

På denne dagen for 24 år siden, den 1. mai 1994, ble den uredde AUF’eren, her fra Trondheim, Gizem Dogan, født. Født på arbeiderbevegelsens kampdag er hun, tyrkisk av opphav, norsk av oppvekst, et av de beste eksemplene på det flerkulturelle og demokratiske Norge.

Møtet med likesinnede, engasjerte unge mennesker som Gizem er noe av det som for meg gjør vår bevegelse så fantastisk – og for meg er Gizem det beste bildet på akkurat det. Men Gizem er, som Sondre, Snorre, Håkon, Christopher, og 64 andre AUFere også et makeløst vondt minne om at de voldelige, anti-demokratiske høyrekreftene fremdeles lever.

Opp av mørket stiger vi frem

Julie Indstad Hole

Julie gjorde en strålende jobb for oss når det gjaldt FOLKETRIBUNEN

Men opp av mørket stiger vi likevel frem – opp fra volden stiger troen på fellesskapet, igjen og igjen. Det er slike unike fellesskap som det vi har her på Ranheim. Der folk står opp for hverandre, på tvers av generasjoner, på tvers av religion, på tvers av bakgrunn som vi da snakker om.

Ville det vært mulig å drive Ranheim som i dag om frivilligheten har vært borte, spør mange. Helt umulig, er svaret på dette. Frivilligheten og våre ildsjeler er ubetalelige. Og som Kjell Arntzen og gutta liker å si: Denne bydelen har lenge før kommunesammenslåingen i 1964 klart seg selv. Både politikere i gamle Strinda kommune og nå i Trondheim har i mange år omtrent sagt: ”Ranheim trenger vi ikke tenke stort på. De ordner det selv”.

Og det stemmer, i hvertfall nesten. Med litt drahjelp fra kommunen klarte vi å få til folketribunen. Det er litt av et fellesskap å være en del av.Fellesskapet når hele bydelen vår samles til kamp, når vi går bortover Ranheimsveien, med Ranheims-flagg så langt øyet kan se på hvert et hushjørne. Eller når Ingar organiserer strandrydding i fjæra og Kine samtidig har ryddeaksjon i Osvegen.

Vi tar ansvar for hverandre. Vi står opp for miljøet vårt, og for bydelen vår her på Ranheim. Vi står opp fordi vi er medmenneska som er stolt av bydelen vårres. Står opp for historien vår, og fordi vi tror på sterke fellesskap. Ta vare på akkurat det. Vi har fortsatt mye å kjempe for.

Gratulerer så mye med dagen!

Sport:

  • 1
  • 2
Prev Next

Ranheimspillere til BRANN

15-08-2018 Hits:239 Sport Kjell Arve Arntzen - avatar Kjell Arve Arntzen

Ranheimspillere til BRANN

av: Kjell Arntzen            foto: Kjell Arntzen Brann har hentet to av våre for å styrke laget! Fra tidligere er det kjent av midtbanekrigeren Kristoffer Løkberg ikke fornyet sin kontrakt med Ranheim og...

Les mer...

Livet i Eliteserien er herlig!

10-08-2018 Hits:361 Sport Kjell Arve Arntzen - avatar Kjell Arve Arntzen

Livet i Eliteserien er herlig!

tekst: Frank Lidahl                              foto: Kjell Arntzen Frank har sendt oss dette som han i dag har lagt ut på "Mellomrommet" De to siste kampene har gitt oss to tap. Hverdagen...

Les mer...

FEST fra morgen til kveld

05-08-2018 Hits:592 Sport Kjell Arve Arntzen - avatar Kjell Arve Arntzen

FEST fra morgen til kveld

tekst og foto: Kjell Arntzen                 foto: Overvik Store og små strømmet til festdagens åpning utenfor COOP-EXTRA lokka 12.00 Gårdagen startet så flott, med Ranheimsflagg på mange balkonger, husvegger og bydelens levegger. Vi...

Les mer...

Spennende med nytt kunstgress

25-07-2018 Hits:262 Sport Kjell Arve Arntzen - avatar Kjell Arve Arntzen

Spennende med nytt kunstgress

tekst: Kjell Arntzen                             foto: Asbjørn Olsson og Ranheim Fotball Før det nye kunstgresset kunne legges måtte mye annet gjøres. Her jobbes det med sviktpadden. I disse dager har Extra Arena fått nytt...

Les mer...