A+ A A-

tekst: Kjell Arntzen                             foto: Per Arne Johnsen

Berg 2

Kjærestene Reidun og Odd Berg fikk en hyggelig stund med byens ordfører

Det er kanskje en «ukontrollert» prestasjon å runde 100 år? Et ekteskap som kan feires etter 80 år i fast følge og et ekteskap som har vært i hele 75 år, er mer enn en «ukontrollert» prestasjon. Gjensidig kjærlighet, humør, sammenfallende interesser, barn, barnebarn og oldebarn, gode venner, motgang og medgang i gode og mindre gode dager, er gjerne en av årsakene til at Reidun (født Kambuås) og Odd Berg i går feiret sin bryllupsdag nummer 75. Det var Atombryllup på Ranheim i går med besøk av byens ordfører, Rita Ottervik, som den største gaven ifølge «atomparet».

Ranheimsavisa hadde den store gleden av å få være med på feiringen. Det hele startet på formiddagen der sønnen Lars og Ranheims egen Jarlfrid Leinum hadde ordnet med bløtkake, kaffe og noe hjembakst. – Vi må forberede oss, sier Lars, og setter bløtkaka foran de to «turtelduene» som i en alder av 95 år kan feire et kjæresteforhold som har vart i 80 år og et ekteskap som har som har vart i 75 år.

-        Dette er helt utrolig og veldig stort, sier Reidun og ser veldig fornøyd og glad ut. – Jeg har sett fram til denne dagen og har hver dag håpet at både Odd og jeg kunne få oppleve noe slikt. Jeg er jo blitt noe redusert i det siste når jeg ikke ser så mye, men jeg hører og følger med. Så har vi det så inderlig godt sammen Odd og jeg. Vi klarer oss selv og har tilgang på den hjelpa vi trenger, sier hun. Hverken Reidun eller Odd er redd for å slå fast at Arbeiderpartiet har sørget for det meste av de ordninger som gjør det trygt og godt å bo på Ranheim og i Norge.

Gir hverandre en klem morgen og kveld

-        Det har slett ikke vært noe problem å ha vært gift så lenge, sier Odd. – Det alle må huske på er å beholde kjærligheten og tryggheten om at de har hverandre. Hver morgen gir Reidun meg en klem eller jeg gir henne en klem. Det samme gjør vi ved sengetid. For oss er det helt naturlig å gi hverandre ømhet og kjærlighet hver eneste dag. Ingen vet jo hvor lenge man har hverandre, fortsetter han. Reidun skyter inn: - Vi har hatt et kjært forhold gjennom alle år, sier hun og smiler. – Det har vært familiært tungt til tider, men vi har «stått han av», som nordlendingen sier.

Traff hverandre i Folkets Hus på Ranheim

Odd og skøytekongen Hjallis var bestekamerater. De hang sammen det meste av tiden. På sommeren bodde de gjerne i telt på Vikhammerløkka. Det var praktisk å bo der når de begge trivdes med å gå på dans i Ranheimsparken. – Jeg lærte Hjallis å danse der, sier Odd. – Reidun hadde lært meg det tidligere så jeg kunne være lærer til han.

Jeg spør om det var i Ranheimsparken de traff hverandre? – Nei, svarer Odd. – Det var i Folkets Hus under framføring av en amatørrevy. Der var det ei søt jente som sang så vakkert. Hun var vakker selv også, legger han til før han fortsetter: - Jeg sa til meg selv da jeg så henne; Hun skal jeg ha! Og slik ble det. Reidun var med på en revy som «Unge Pionerer» hadde satt opp i Folkets Hus. – Du skjønner min far, Martin, var kommunist som så mange andre her på Ranheim. Vi hadde ingen annen vei enn å være med i partiets ungdomsorganisasjon, sier Reidun. Jeg må få legge til at dette var ei flott tid med mange gode venner. Vi var aktive og hadde det veldig morsomt. Ja, vi ble kjærester etter denne kvelden. Odd var vel 16 år og jeg 15, men hva gjorde vel det når vi var glade i hverandre?

Senere ble det mye dans i Ranheimsparken. Hjallis og Odd var faste gjester når det ble spilt opp til dans i parken. – Ranheimsparken var stedet for oss som hadde kvinnfolk og de som søkte kvinnfolk, sier Odd med et smil. Hjallis hadde vel også mang en flørt i parken, men han endte ikke opp med ei flott Ranheimspi som jeg gjorde.

Bryllupet i 1943

Det er utrolig mye som kan skrives og sies om Odd og Reidun. Noe har vi skrevet om før i to artikler. Den ene om begges idrettskarrierer, den andre om hvordan de trives på Ranheim. Til det siste er det bare å si som Odd sier: - Vi skulle ha flyttet hit for lenge siden. Reidun er mer enn glad for at hun er kommet tilbake til Stemorsenga der livet hennes startet. – Nå er jeg tilbake der jeg begynte, sier hun med et smil. – Her på Ranheim har vi det fantastisk flott.

Jeg vil høre om de husker noe fra bryllupet sitt for 75 år siden. Det sitter godt arkivert i begges hoder. Reidun starter: - Vi bodde i Frostaveien 12 og skulle gifte oss i Lademoen kirke den 20. november 1943. Alt var gjort klart, gjester var invitert og de godsakene det gikk an å få tak i på den tida hadde mora til Odd fått i hus. Så skjedde det som ikke skal skje på den dagen du skal gifte deg, sier hun og ser bort på ektemann Odd. – Odd ble syk og fikk over 40 i feber. Det var lungebetennelse og han var totalt utslått. Det ble slett ikke noe kirkebryllup. Odds forlover, Harry, og hans bror Jonas måtte bære han opp i etasjen over. Her ble han lagt ned!

Kirka ble stående tom, men råd for det fikk Reidun og gjestene. Det var å ringe kommunen for å få noen til å komme til Frostaveien og smi dem i hymens lenker. Som sagt, så gjort. Kommunens mann kom for å gifte dem. Odd ble båret ned fra senga, men var mer eller mindre i ørska. Den kommunale «presten» startet seremonien og kom endelig fram til spørsmålet om Odd ville ha Reidun til sin ektemake? Det var stille, ikke en lyd fra brudgommen som var skikkelig dårlig. Bror Jonas måtte trå til. Han slo Odd i sida og sa: «Si ja da, fyr!» Da kom det et svakt JA fra Odd. Dermed var de gift!

Reidun husker også at Sporveiskoret hadde stilt seg opp i trappa fra 1.etasje og opp til leiligheten. Der sang de for sin sangkamerat og hans tilkomne uten at Odd var i stand til å følge noe særlig med. - Men bryllupsfest ble det, sier Reidun. – Med en syk brudgom på loftet ble det fest nede. Gjestene holdt det gående helt til klokka 7 på morgenen!

«Ongan» i Sporveisbygget hadde spleiset

Berg 5

De som var barn i Sporveisbygget når ekteparet Berg var unge kom med en flott blomsteroppsats og et kort med hilsen fra alle sammen.  (foto: Kjell Arntzen)

Reidun og Odd flyttet inn i Sporveisbygget i Udbyes gate 11 da bygget sto ferdig i 1948. – Det var nesten som å komme til himmelen sier de begge to. – Vi flyttet fra sparsomme forhold i Frostaveien 12 til et nytt bygg med tre rom, vannklosett, bad og kjøkken. Det var ikke mange som hadde det på den tida. Det ble på en måte ren luksus selv om vi hadde smått med penger. Lønna på sporveien var ikke all verden, men Odd hadde fast jobb, forteller Reidun. – I kjelleren var det boder og et flott vaskeri med moderne maskiner og ruller. Det var slutt med størhus for vår del, smiler Odd.

I bygget var det 48 familier, alle var ansatt i Sporveien. Etter hvert kom det til masse barn i bygget. – Jeg tror det var omtrent 80 unger der når vi flyttet til Jakobsli i 1961? Disse ungene Odd snakker om hadde i dag gått sammen om en stor og vakker blomsterdekorasjon som var ledsaget med en hilsen «til kjærestan fra ongan i bygget». – Dette var veldig koselig og uventet, sa de begge to. – Det er jo nærmest utrolig at de viser oss en slik oppmerksomhet mange år etter vi forlot Sporveisbygget, sier de. Det var to som satte stor pris på å bli husket på dagen sin.

Så kom ordføreren

Klokka 15.30 ringte dørklokka. Lars gikk ut og åpnet. Der sto byens ordfører, Rita Ottervik med sitt ordførerkjede og en stor, vakker blomsterbukett til jubilantene. Rita hilste på Reidun og Odd med noen hyggelige gratulasjonsord og klemmer. – Det er ikke hver dag jeg blir invitert til et slikt selskap, sier hun. – Jeg har vel aldri vært i et Atombryllup før. Når sant skal sies så tror jeg ikke jeg har hørt om dette før. Det er en ære for meg å få besøke dere på denne historiske dagen. På kommunens og egne vegne gratulerer jeg dere så mye.

Rita tok plass i sofaen, ble servert kaffe og nydelig bløtkake. Rundt bordet satt Lars og Inger Beate, Jarlfrid, Per Arne som var dagens fotograf, undertegnede, Reidun og Odd. Et passe stort selskap som lot ordet gå. Rita var snakkesalig og ville høre om det lange ekteskapet, opplevelser de hadde hatt sammen og livet for øvrig.

Berg 3

Odd og Rita hadde mye å prate om. Rita gratulerte og Odd takket for at de hadde det så flott som gamle.

Praten gikk rundt bordet. Odd og Reidun fikk fortalt om turer de hadde hatt sammen, om sykkelturer før Norgesmesterskap, om Odds motorsykkel, familien, sine unge år og de fikk gitt uttrykk for sin takknemlighet til det samfunnet de levde i. – Her koser vi oss, vi har det vi trenger og får den hjelpa vi ber om, sier Reidun. – Nå er vi ikke så mobile som vi var for noen år siden, men Odd tar seg en tur på butikken i blant. Når vi skal kjøpe inn for flere dager kommer Lars for å ta med Odd. På sommeren bruker han «bilen» sin og kjører selv ut til Extra´n. Det går ennå bra når han har fått seg en el-stol å kjøre med.

Jeg ser at ordføreren koser seg. Hun stiller spørsmål og forteller om livet som ordfører, diskuterer politikk uten å vente særlig motstand i denne forsamlingen, er vitebegjærlig når det gjelder begges liv og var nysgjerrig på formelen de hadde for å få et så godt liv som de tydeligvis hadde hatt.

Mange av de tidligere historiene ble repetert uten av noen ble lei. Det var latter, smil og moro hele tiden. Så ble det også fortært flere bløtkakestykker enn det undertegnede har godt av. Både Reidun og Odd var synlig begeistret for besøket de hadde fått. Flere ganger sa de at dette var den største opplevelsen de hadde hatt. Det kan sikkert også sies at Rita satte veldig stor pris på å få være deres gjest. Hun var langt «løsere i snippen» enn i den alvorstung rollen som en ordfører går i hver dag. Hun lo og hadde det tydeligvis moro som oss andre.

To timer hadde Reidun og Odd ordføreren ved bordet. Det understreker vel mer enn noe at alle trivdes i dette selskapet. Det ble pratet, det ble ledd og kanskje kom det en tåre i øyekroken til jubilantene?

Ranheimsavisa takker for at vi fikk være med på dette, og ønsker dem fortsatt lykke til videre. Kanskje kommer vi tilbake og feirer Platinabryllup om 5 år?

Sport:

  • 1
  • 2
Prev Next

En utviklingsarena for unge trønderske s…

12-12-2018 Hits:87 Sport Kjell Arve Arntzen - avatar Kjell Arve Arntzen

En utviklingsarena for unge trønderske spillere

tekst: Kjell Arntzen                             foto: LFK Adria Mateo Lopez avslutter sitt opphold på Levanger den 31.12.2018. Vi mener at han ikke bør velges av Ranheim TF. Jeg har ikke noe imot spanjoler, portugisere...

Les mer...

Det ble ingen fest!

11-11-2018 Hits:215 Sport Kjell Arve Arntzen - avatar Kjell Arve Arntzen

tekst: Kjell Arntzen Det ble dessverre ingen festforestilling på Extra Arena i kveld. Det ble nesten slik at mitt forsøk på å være en patriotisk fotballreporter fikk seg en knekk. Et...

Les mer...

Løkbergs siste hjemmekamp

09-11-2018 Hits:189 Sport Kjell Arve Arntzen - avatar Kjell Arve Arntzen

Løkbergs siste hjemmekamp

tekst: Kjell Arntzen         foto: Ranheim TF Vi tar et foreløpig farvel med Kristoffer på søndag. Han takker sikkert med ei scoring eller to? Søndagens kamp mot Tromsø blir Kristoffer...

Les mer...

Spennende og morsom kamp!

28-10-2018 Hits:212 Sport Kjell Arve Arntzen - avatar Kjell Arve Arntzen

tekst: Kjell Arntzen En halv time før kampen er det vanlig at gjestenes lags trener kommer på VIP-samlingen og intervjues av Frank Lidahl. Denne gang var det LSKs svenske trener Jørgen...

Les mer...