A+ A A-

tekst. Kjell Arntzen                                       foto: Keilt Larsen og Idar Indhjem

Arild K portrett

Arild Jomar Kambuås - eller Kampi - blir ikke å se på Ranheim noe mer.

Det var med stor sorg vi mottok meldingen om at vå nære venn Arild Kambuås («Kampi») døde fredag 26. april, 71 år gammel. En del av hans store vennegjeng var samlet til kviss på Romantica uten at han selv var tilstede. Meldingen spredde en uvirkelig følelse på Romantica, noe som grep oss alle. Denne kvisskvelden skulle helst ha vært avlyst, men i Arilds ånd skulle ikke noe avlyses. Det som var bestemt, det var bestemt som Arild ofte slo fast. Ting skulle skje etter det program som var satt opp.

Arild var en god venn for mange fra tidlige barneår til lyset ble slått av. Vi er mange som savner han og som ikke vil glemme Arilds hjelpsomhet og godhet. Han kjente alle og var en av de få som fortsatt husket navnene på alle. Arild, eller «Kampi» som han gjerne ble kalt i ungdomsårene, var en kjent og kjær fyr i de fleste miljøer på Ranheim. Han var alltid tilstede når det var behov for hans hjelpende hånd.

I det meste av sitt liv har han og familien bodd på Ranheim. Han hadde sine første år hjemme sammen med mor Agnes og pappa Johan på Vika. Senere flyttet de inn hos Horrigmo på Hitra før de senere landet i Martin Barstads vei og senere i Kvernveien. Han var- og ble en Olderdaling. Tidlig på 1970-åra fant han kjærligheten i sin Aud. De giftet seg i 1974 og fikk to døtre, Grete og Lise.

Arild var en glad og vis kamerat. Visdommen viste han til fulle på våre månedlige quizkvelder på Romantica. Han var interessert i mye, ikke minst fiske og jakt. På våren var han snar med spørsmålet om isen var gått på Jonsvatnet. Var den det så tok det ikke lang tid før turen gikk til hytta ved Kuset. Robåten ble satt på vannet, marken ble tredd på kroken og ørreten møtte ofte sin overmann. Nevøen Idar fortalte meg at det ble mange herlige ørretmåltider på hytta i den tiden.

Senere ble han hektet på jakt, - fugl og småvilt. Med fuglehundene Tanja var han med i jaktlag med sin nære venn Ketil, sin nevø Idar og sin venn Fredrik. Alle i jaktlaget hadde sin egen jakthund, men også når det gjaldt hund var Arild spesiell. Hans hunder het alltid Tanja Kamuås. Etter sigende skal dette ha vært et perfekt jaktlag med gode jakthunder. Jeg kan tillate med å undres litt over dette? Bilder jeg i senere tid har fått se, tyder ikke på at utbyttet ble stort nok til å mette mange, men at de alltid hadde det fint og trivelig var lett å se!

Arild

Denne gang var det fiske som var tingen.

Ketil og Idar forteller at poenget med jakta var først og fremst å komme seg ut i naturen og ha det moro. Arild likte å kjenne lukta i skogen og på fjellet, kjenne på de unike følelsen det var å være ute i det fri sammen med gode venner. Denne gleden dro han og jaktlaget med seg hvor hen de var. De jaktet mye i Rogen på den andre siden av grensen, i Tydalsfjellene, i Overhalla og andre steder i Trøndelag. Arild var den som tok vare på minnene fra disse turene og som fortalte om dem da de kom hjem. Alltid tok han med seg kamera for å ta bilder, film og laget videoer. Svært få kunne fortelle fra turene så malerisk og på en så morsom måte som han. Arild var en utrolig dyktig og svært levende forteller. Nå var nok ikke alt som ble fortalt like sant, men Arild sto hardt på at det var han som hadde opphavsretten til videoen og det var han som selv som rådet over teksten. Størrelsen på fisken og antallet ryper økte for hver gang historiene ble fortalt.

Som for de fleste ble det ikke bare solskinnsdager for Arild heller. Han tok det selvfølgelig tungt da foreldrene døde, og han tok det tungt da jaktkamerat Fredrik døde så alt for tidlig. Arild ble også ille berørt når noen i hans bekjentskapskrets ble syk eller gikk bort. Han var følsom selv om hans ytre ikke alltid fortalte det.

Det fortelles at jaktturene etter Fredriks bortgang starter med en hilsen til Fredrik. Ved første stopp ble champagneflasken åpnet og glassene skjenket i. Arild sto alltid for denne seremonien: Nå tar vi en skål for Fredrik! De tok han med på jakta! Gjennomgående var disse jaktturene av de minnerike slagene. De fleste jegere har nok sin vaner, sine egne navn på steder og områder der de jakter. Dette var ikke noe nytt for Arild og hans jaktlag. De hadde sin «Akevittkollen», sin «Jägerbækken» og sin «Lysholmlia». Aldri var de geografisk plassert på samme sted. Disse stedene var flyttbare ettersom området så egnet ut.

Det er vanskelig å komme utenfor Arilds mange sprøe påfunn. På vinterstid var han alltid den som satte utfor de bratteste bakkene og var Bjørn Wirkola i de selvbygde hoppbakkene med bratte unnarenn. Alltid gikk det på samme måte, endte på ryggen i kneika og skadet! Når «vondtet» var bort ble de samme øvelsene gjentatt, og nye «vondter» ble resultatet.

Arilds arbeidsplass i voksen alder var Grilstad Fabrikker. Her var han i ulike roller og posisjoner helt fram til han kunne gå av med AFP. Det var nok en bevisst handling, Arild ville være «Kampi» igjen, - å ha fri til å leve uten å henge i strikken hele tiden.

Noe av det første han gjorde etter han ble pensjonist var å pakke kofferten for å dra på en tre måneders reise til Østen. Her var han blant annet innom Thailand, Borneo og Singapore. Som den dyrevennen han var adopterte han en orangutangunge på denne turen. Han hadde jo ikke noen sønn, så det passet godt med en hankjønnet orangutangunge, mente han. Denne fortsatte han å betale på helt fram til sin død.

Sterkt i mitt minne står et besøk og en samtale vi hadde på Ranheim legesenter like før påske. Arild hadde følge av sin datter, Grete. Han var svimmel og så slett ikke bra ut. Dette forhindret ikke at praten oss imellom gikk greit om tidligere tider, - ungdomstid, tiden i Ranheim AUL og de mange lange og hyggelige stundene vi hadde i Hansbakkfjæra, på kaféen til Solvoll, samlingene i Folkets Hus og alltid når gjengen møttes. Det var mimring på høyt historisk plan med latter og smil. Jeg satt igjen med et godt og varig minne som skulle være helt på tampen av hans alt for korte liv.

Jeg er sikker på at manges tanker i disse dager går til hans flotte kone Aud og døtrene Grete og Lise. Jeg tar også med orangutangungen fra Borneo for å ære en flott kar og en god dyrevenn. Takk Arild for det du var for oss andre!

Sport:

  • 1
  • 2
Prev Next

Det ble vanskelig og 5-1

13-07-2019 Hits:146 Sport Kjell Arve Arntzen - avatar Kjell Arve Arntzen

av: Kjell Arntzen Vi kunne ha fått en drømmestart på Aspmyra i denne «midnattsolkampen», men Mads Reginiussen var langt fra heldig med sin avslutning på kampens første sjanse. Flott forarbeid førte...

Les mer...

Adresseavisa helt på jordet?

05-07-2019 Hits:889 Sport Kjell Arve Arntzen - avatar Kjell Arve Arntzen

Adresseavisa helt på jordet?

av: Kjell Arntzen Samuel Adegbenro var utvilsomt kampens beste spiller på torsdag. Adresseavisen skriver at om Samuel hadde vært Ranheimspiller ville Ranheim ha vunnet kampen! La meg innlede med å si at...

Les mer...

Vi hadde fortjent uavgjort!

04-07-2019 Hits:216 Sport Kjell Arve Arntzen - avatar Kjell Arve Arntzen

av: Kjell Arntzen Nesten 3.000 tilskuere hadde møtt fram til lokalderbyet på Extra Arena. Stemningen og håpet blant hjemmefansen var til å ta og føle på i timene før kampen. Da...

Les mer...

Torsdag - Ranheims "El Clasico…

03-07-2019 Hits:189 Sport Kjell Arve Arntzen - avatar Kjell Arve Arntzen

tekst: Kjell Arntzen Alle fotballvenner gleder seg til torsdagens kamp mellom Ranheim og Rosenborg. Dette er vår egen El Clasico og gjerne større en Barcelona mot Real Madrid. Selvfølgelig er det...

Les mer...