A+ A A-

tekst: Per Svendsen                               tegninger: Kolbjørn Lien

Per jordbr intro

Så langt har ikke jordbæra kommet i Olderdalen ennå, men den kommer når sommeren kommer.

Så er mai-brevet fra «gamlingen» i Olderdalen kommet i hus. Det er ingen grunn til å la det ligge for her er det som vanlig mange godbiter. At Per denne gang har valgt å venne blikket mot naturen og naturens dyreliv er både morsomt og interessant. Dyrene er ofte nærmere oss enn det vi våger å tro. Per ber meg invitere Ranheimsavisas lesere til å komme med historier dere selv har fra møter med skogens dyr. Det er det sikker mange av dere som har slike. Selv har jeg møtt både elg, standhaftige reinsdyr, arge sauer, farlige tiurer og okser i mitt liv. Bjørn har jeg også sett farene av like ved hytta vår i Tydal. Kanskje kommer det en beretning eller to om mine dyremøter også? Men først kommer mai-brevet. Jeg gir ordet til Per Svendsen:

Møte med ville dyr

I mai-brevet fra Olderdalen lovet jeg redaktøren å holde meg langt borte fra de to tema jeg har tværet på i alle mine tidligere brev i 2020: været og korona. Et løfte som ikke er lett å holde. Jeg skriver mitt mai -brev mens snøen laver ned på fjerde døgnet. Hva gjør det med en som elsker hagearbeid og bærer med seg et 75 års gamle minne om at årstiden skal være som i sangen «Kom mai, du skjønne milde». Samtidig, dempe opp for lysten til å kommentere spørsmål som: Vil en «åpning» av samfunnet føre til nye smitteutbrudd? (Ser at redaktøren nå selv har tatt tak i nevnte to temavalg og med hele teksten av mai-sangen).

Hvorfor valgt tema; «møte med ville dyr?

Det som utløste et så merkelig valg av tema på mai-brevet er savnet av de nattlige besøk i hagen vår av det vakreste dyret i norsk fauna, rådyrene. En grunn til for temavalget var en glad -hilsen fra en meget god venn i Selbu. Jeg fikk en liten trykksak med hele 60 eventyrlige historier om møter mellom folk og dyr hentet inn og skrevet ned av medlemmer av Selbu og Tydal historielag. Bokas tittel er: «Bjørn og varg i Selbu og Tydal», (utgitt 1963).

Nellys rådyr

Min svigerinne og meget gode nabo gjennom nesten 60 år, Nelly, hadde jeg bare ett konfliktområde med, og det var på våren. Hun er en stor dyreelsker, og hadde i alle år en meget populær foringsplass for rådyrene i Rønnings-åsen ved sin eiendoms grantre, (høyeste tre i Olderdalen). For å nå Nellys foringsplass måtte dyrene passere våre vårblomster, som alltid stod på deres meny-liste ved deres nattlige besøk.

Ingen har rørt våre vårplanter i år, men som vi savner rådyrene og de herlige naturopplevelser de ga oss.

Det «rant meg i hu», når jeg skriver ned mai-brevet, en helt spesiell historie knyttet til rådyr. I ungdomslagets revyer på midten av 1950-tallet var et fast innslag tre aktører som satt på en benk og kommenterte med brodd, sett i ettertid usaklige nyheter, fra «bygda vår». Ett av innslagene et år var «benkens» kommentarer til noen jegere fra Olderdalen som hadde som byttedyr nevnte søte rådyr. En av aktørene omtalte konsekvent rådyrene som rovdyr, og berettet dramatisk om de bolde jegeres store «mot» ved nedleggelse av byttet.

Oppsummert: Betegnelse av rådyrene som rovdyr, ga latter i salen, men jegerne, som alle nå for lengst har gått ut av tiden, hadde i noen år et litt kjølig forhold til manusforfatteren fra øverst i Olderdalen.          

Møte med bjørn

FullSizeR1 1 bjrnejakt

Illustrasjonen er å finne i Selbu og Tydal historielags bok om bjørn- og varghistorier. Her ser dere "Stor-Tomas" på bjørnejakt!

I Selbu og Tydal historielags bok om bjørn og varghistorien skrives det innledningsvis at det i de to bygdene helt inntil i dag er mange stedsnavn knyttet til bjørn- på selbumål bønn.

Fra kjøkkenvinduet på vår tidligere fritidseiendom i Sjøbygda, Selbu, kunne vi se rett på ett av disse bjørnestedsangivelser, nevnt også i historielagets bok som Bønnbenet.

I de 38 år vi var i Sjøbygda, ble vi kjent med flere hendelser fra møte mellom folk og bjørn. En av historiene var bjørn sett passert rett øst for husene våre i Selbu. Min bjørnehistorie er imidlertid langt nærmere Ranheim enn vårt fritidssted på sørsiden av Selbusjøen.

Min bror maktet å motivere meg til å bli med noen fine sommerkveld på 1970-tallet på oppsporing av utsatte orienteringsposter i Strinda- Malvik-markene og området mellom Jonsvatnet og Selbusjøen. På en av disse turene gikk vi oss på bjørn i foten av Jervfjellet. Jeg var i «fyr og flamme» og ville ringe Trondheims-pressen om opplevelsen. Min eldre bror sa nei. Han hevdet med stor styrke og autoritet: «Ingen vil tro på vår historie. Jeg vil ikke bli holdt for narr». Slik ble det, vi var tause om vår opplevelse. Uken etter var det stort avisoppslag i Adresseavisen om møte med bjørn ved Skivevollen, Hestsjøen, ikke langt fra der vi møtte bjørnen; senere også vitenskapelig dokumentert ved spor og merker på vegetasjonen.

I nevnte bok fra Nea-dalen, «Bjørn og varghistorier» er det skrevet ned en rekke historier om jegeres møte med bjørn. Historier som jeg er redd for å slippe løs på nettavisas sannhetssøkende lesere. Historier om basketak på «tørre never» mellom ur-sterke selbygger og bjørn, og om bjørn som blir dratt ut av hiet med håndmakt for deretter slått i hjel med primitive redskaper. En av disse historier er fra en detaljert beskrevet jaktrapport fra nettopp eiendommen Øvre Jervan hvor min bror og jeg hadde vårt møte med bjørnen. På gården har de fortsatt i eie en bjørneglekse (rovdyrsfelle); nå en forbudt fangstmetode.

Møte med gaupe

Inger og mitt møte med gaupa på tunet på nevnte fritidseiendom i Sjøbygda en varm og fin sommerkveld, sørget den mediekåte skriveren for ble et oppslag i lokalavisa «Selbyggen». På kvelden hadde vi også et «nær-møte» med samme gaupe, nå med sine to etterkommere. Naboer kunne senere fortelle om flere møter med samme gaupefamilie ved vår eiendom, noe de forklarte med et elgkadaver som lå nær husene våre.

I motsetning til «byfolket» på Høgåsen, hadde de ikke underrettet lokalavisen. Vårt «medieoppslag» om gaupe ble et av numrene ved ungdomslagets tradisjonelle underholdningskvelder senere på året. De to gamle på Høgåsen skulle nå etablere Selbus første vilt-reservat, en safari-farm! (Her fikk jeg igjen for historien fra 1950-tallet om rådyrene som ble til rovdyr.)

Våre naboer i Selbu kunne berette om flere dramatiske gaupehistorier, spesielt knyttet til tap av sau. Historier om gaupe som uforstyrret lå og spiste av drept sau tett, tett inntil husene.

Mår i senga

En av brevskriverens oppgaver ved avstengingen av feriestedet vårt var å lukke spjeldet i pipa over peisen. Dette glemte gubben en høst, med resultat, en mårs herjinger inne i huset. Ved vårt nye års møte med fritidsstedet, fant vi måren død i en av sengene på loftet. Det som sitter igjen som det sterkeste minne fra mårens besøk, er at han hadde brakt en flatbrødleiv uskadd fra skapet på kjøkkenet i første etasje og lagt den pent og hel fra seg i senga på loftet.

Andre ville dyr- mest om elg

Før vi bygde om uthuset (byggeår 1931) til kårbolig for oss to gamle i 2000, ga grunnmuren muligheter som bolig for grevlinger i Olderdalen. Grevlingen huserte periodevis under gulvet så intenst, at vi søkte hjelp ved Vitenskapsmuseet i Trondheim. Hjelpen» kom i form av en klar ordre: «Dere må ikke forstyrre grevlingene nå når den skal føde».

Hjelp ba vi også om med flaggermus som besøkte oss i de gamle husene fra 1880-tallet i Selbu. Svaret var en stor bunke med brosjyrer, der det gikk fram et ønske om at vi skulle tilslutte oss foreningen: «Flaggermusenes venner». (I Korona-tider er det vel neppe noen som ønsker et slikt medlemskap.)

Avlivning av en mink som herjet under boligen vår i Olderdalen av bydelens mest profesjonelle jeger, må også nevnes her.

Stillhet

Vår tidligere fritidseiendom i Selbu lå helt for seg selv, en fredens plett langt fra hus og folk, men tett innpå skog på alle kanter. I flere år var jordene rett ned for husene spillplass på våren av et ti-talls orrfugler. Hjort, rev og spesielt hare, sistnevnte hadde fast sti forbi våre salater uten å røre den, passerte over eiendommen.

Elg ble felt hvert år noen hundre meter fra skigarden. Noen dyr ble vi gjennom sommeren så godt kjent med at vi ble i konflikt med oss selv på høsten, skal vi varsle jaktlaget, eller la de gå fri. Et ungdyr «møtte oss» en hel sommer da vi kom til gårds på fredagskveldene. (Når elgkua avviser 1-års gamle kalver for ny brunst, er det ikke uvanlig at ungdyret oppfører seg sosialt søkende slik vår sommervenn gjorde, til stor glede for oss to.)

Inger og jeg hadde et «nesten-møte» med en elgfamilie som kunne gitt oss et kort liv. På skuter, blottet for verneutstyr, en sommernatt på selbuvegen på slutten av femtitallet, var vi så nære en kollisjon med en elgfamilie som er mulig. På landevegen langt nord i Sverige noen år senere, opplevde vi at en hel familie ble radert ut i møte med elg kort tid før vi passerte området med vår bil.

I mine barne- og ungdomsår med minner fra øvre Jonsvatnet, var det en stor begivenhet når en elg ble felt. Slik er det ikke i dag. For kort tid siden ble vi ved frokostbordet oppmerksom på en elg rett utenfor vinduet vårt i Olderdalen; og elgkvotene for våre nærområder, de bare øker for hvert år.

Ulv og jerv

FullSizeR2 ulven

Ved Dragssjøen kunne ulven være temmelig nærgående. Illustrasjonen er å finne i Selbu og Tydal historielags bok om bjørn- og varghistorier.

Jeg, i likhet med langt de flest, har ikke opplevd møte med de to resterende store rovdyr i vår fauna, jerv og ulv. Ulvehistoriene er imidlertid mange i nevnte bok fra Neadalen. Stiller gjerne opp med noen av de Kjell! Ett av disse dramatisk møter med ulv er hentet fra vårt nærmiljø, Dragtsjøen, kort vei sør for Jonsvatnet.

Nevner som en kuriositet: I lang tid ble skiltet som angir plassen Elvran på veien fra Hell til Selbu for noen år siden endret til Ulvran. Navneskiftet var knyttet til at skolebussen i Elvran kjørte etter en ulv i flere kilometer fram til bygdas skole.

Naturfotografer har forbauset oss alle med eventyrlige opptak av ulike dyr fanget på linsen i byer og tettsteder. Jeg er sikker på at mange av bydelens nettavislesere har historier, ja, kanskje også bilder av dyr som vi bare forbinder med ødemarkopplevelser. (Kjell, ideen er plantet! Som et første tips, jeg er godt kjent med en som har observert ferske spor etter oter i Vikelva.)

«Den grønne vågen»

Med stor glede er jeg blitt kjent med at den tredje «gartnerløkka» er under etablering i bydelen vår. Fler og fler av oss synes å være interessert i det som vokser og gror. Denne trenden kan svakt anes, til tross for økt urbanisering; eller kanskje nettopp fordi vi blir mer urbane. Dyre- og fuglelivet synes det også å være større interesse for.

Våre nærmeste naboer i øst har til stor glede for flere av oss i Olderdalen etablert en foringsplass for fugler. Nærmeste nabo i sør har satt ut humlehotell. Hos naboen i vest har en særs trivelig og meget oppegående tre år gammel jente allerede etablert sin første vekst- kasse.

Er noe i gang? Er også vår fauna berikende og et av svarene på vår tids etterspurte livskvalitet?

 

Sport:

  • 1
  • 2
Prev Next

Fotballtur til Tyrkia - Forza Ranheim gi…

26-02-2020 Hits:677 Sport Kjell Arve Arntzen - avatar Kjell Arve Arntzen

Fotballtur til Tyrkia - Forza Ranheim gir deg sjansen

av: Kjell A. Arntzen                                 foto: Memoshome Kjøp sesongkort på Forzatribunen så er du med i treknigen av billetter til kampen mot Alanyaspor i Tyrkia. Premien er verd 11.400,- kroner Forza Ranheims leder...

Les mer...

Robert og Memoshome ordner tur til Tyrki…

21-01-2020 Hits:2094 Sport Kjell Arve Arntzen - avatar Kjell Arve Arntzen

Robert og Memoshome ordner tur til Tyrkia

av: Kjell A. Arntzen Memoshomes representant i Trondheim er Robert Hilstad. Han er også Fagsnekkern og en ivrig Ranheimssupporter. Nå skal Robert og 188 andre til Tyrkia for å se det...

Les mer...

Godkjent og mer enn det

01-12-2019 Hits:945 Sport Kjell Arve Arntzen - avatar Kjell Arve Arntzen

tekst: Kjell A. Arntzen Det var godt med Ranheimssupportere som virkelig ga lyd fra seg på Lerkendal. Laget som entret en dårlig Lerkendalmatte var tent og klar for å gjøre sin...

Les mer...

En bydel med tre lag i elitserie

14-11-2019 Hits:1516 Sport Kjell Arve Arntzen - avatar Kjell Arve Arntzen

av: Kjell A. Arntzen Jeg kunne tenkt meg å spørre: Hvilken bydel i Norge er det overskriften peker mot? Dere brukte vel ikke lang tid til å tenke før svaret kom?...

Les mer...