A+ A A-

Tekst: Kjell A. Arntzen                     foto: arkvi og wikipdia

 Eli og ElinEli og Elin har kledd seg i den nye og vakre Ranheimsgenseren

Ranheimsgenseren gjenskaper mye av bydelens historie. To voksen jenter med oppvekst i Olderdalen på Ranheim, nærmere bestemt i Martin Barstads vei, har nå kommet med en genser mange i bydelen vi bære i vinter. Begges røtter var godt forankret her på Ranheim. Elin er datter av Per Wullum som jobbet i Ranheim Papirfabrikk i 50 år. Hennes mor var Mali Wullum.

Bakermester på Ranheim og Goman

Elis foreldre var Ingrid og Roar Høyem. Roar var i flere år bakermester på Ranheim Samvirkelag og senere på Gomanbakeriet på Lade. Da jentene var i starten på 20-årene fant de det riktig å flytte fra redet i Olderdalen, men de var ofte på besøk hos sine foreldre etter flyttingen. Tilknytningen til Ranheim ligger i sjela og de forteller at de alltid vil være «Ranheimspier».

Hvordan skaper man en genser?

Dahle OLs genser 1994

Dales OL-genser fra Lillehammer-OL i 1994

Det er skapt mang en genser i Norge opp gjennom årene. Alle kjenner til «Mariusgenseren» som foreligger i mange mønstre og varianter. Til vinterolympiadene i 1956, 1988, 1995 og 2018 ble det skapt kledelige gensere som promoterte disse olympiadene. Vi husker kanskje vårt eget OL på Lillehammer i 1994 og OL-genserne fra det året? «Cortinagenser» var noe mange gutter gikk med under og etter OL i Cortina i 1956. Jeg og min bror hadde ei mor som var en ivrig strikkerske, så disse genserne hadde vi og bar dem med stolthet.

Om vi tar Mariusgenseren så er det en strikket genser med mønster som er inspirert av de tradisjonelle setesdalsgensere. Mens de tradisjonelle genserne bruker sauens tradisjonelle farger, svart, grått, brunt og hvitt, ble Mariusgenseren designet og lansert i farget garn som rødt, hvitt og blått, - fargene i det norske flagget. Den tidligere alpinisten Marius Eriksen var en stor markedsfører for denne genseren.

Det ligger mye arbeid bak det å finne mønster som passer for en «Ranheimsgenser». Eli hadde sett på menge gensere og kofter med gamle mønster for å finne noe som var egnet for den genseren som nå foreligger. Hun funderte også på om det fantes en genser fra Ranheim som ikke hadde direkte tilknytning til Ranheim Idrettslag eller andre organisasjoner/virksomheter på Ranheim. Det fantes ikke, og da slo det ned i henne; «Dette må det gjøres noe med. Ranheim fortjente en egen genser som promoterte bydelens rike historie».

Elin ble involvert

Elin forteller at hun ble involvert i denne prosessen som en slags samtalepartner og fikk tilsendt forslag på garn og farger. Etter at Eli hadde lest seg gjennom gamle utgaver av RanheimsNytt og flere årbøker fra Strinda Historielag og informasjon hun fant på internett. Eli tegnet mønster og prøvestrikket i hele februar og mars, fant forslag til symboler og årstall som kunne brukes i mønsteret. - Vi gikk sammen gjennom de bildene Eli hadde tatt av det hun hadde funnet, forteller Elin. – Vi ble fort enige om hva som burde være med, og Eli satte i gang.

Genseren ferdig i april

I april hadde Eli en genser klar og Elin fikk prøve den. Konklusjonen til Elin var klinkende klar; genseren var nydelig og mønsteret var helt riktig. Etter et møte de hadde med lokalhistoriker Olav Paulsen ble det gjort noen endringer. Paulsen kom med en del faktainformasjon både når det gjaldt årstall og symboler, og dette måtte vi rette opp i mønsteret.

Hva finner vi i genseren?

Ranheimsavisa kan røpe at viktige årstall og hendelser i lokalsamfunnet er blitt med i mønsteret og genseren mange vil bære. Kanskje kan det bli en flott julegave om den foreligger i opplag før jula setter inn?

  • 1633 - Caspar Schøllers mølle
  • 1855 – Skole – Lykkens Rodestue, Nicolaysenhuset, gamle Ranheim skole og den nye skolen ved Extra Arena.
  • 1881 – NSB, Meråkerbanen
  • 1884 – Ranheim Cellulosefabrikk
  • 1895 – Ranheim Arbeidersamfunn
  • 1898 – Folkets Hus, Teglverket og Ranheim kapell
  • 1901 – Ranheim Idrettslag
  • 1906 – Ranheim Musikkforening
  • 1907 – Ranheim Samvirkelag, kaia ved utløpet av Vikelva
  • 1933 – Ranheim kirke på Lisbethaugen, Ranheim Mannskor
  • 1946 – Ranheim Skolemusikkorps

Fargene representerer

  • Den lysegrå fargen representerer nøytralitet
  • Den grønne er valgt som symbol på skog og gress
  • Blåfargen representerer Vikelva, Strindfjorden og fargene til Ranheim Idrettslag og korpset

Sport:

  • 1
  • 2
Prev Next

Uavgjort for første gang i år

28-09-2020 Hits:144 Sport Kjell Arve Arntzen - avatar Kjell Arve Arntzen

Av: Kjell A. Arntzen Det er av og til jeg undrer på om jeg egner med som en som referer til fotballkamper. Jeg har aldri vært i faget, men har fulgt...

Les mer...

Byggestart Ranheim Aktivitetshall - pres…

24-09-2020 Hits:643 Sport Kjell Arve Arntzen - avatar Kjell Arve Arntzen

Byggestart Ranheim Aktivitetshall - pressemelding

Rune Venås er styreleder i Ranheim Idrettslag og ser fram til de skal starte med Ranheim Aktivitetshall Ranheim IL har nå inngått avtale om bygging av ny fleridrettshall, paraidrettssenter og parkeringskjeller...

Les mer...

3 poeng ble med hjem

21-09-2020 Hits:178 Sport Kjell Arve Arntzen - avatar Kjell Arve Arntzen

av: Kjell A. Arntzen Ingen skal kunne si at Ranheim dro ned til Oslo for å underholde mot Grorud. Denne gang var det lagt vekt på å holde tett bak samtidig...

Les mer...

Det ble fryktelig TUNGT

14-09-2020 Hits:244 Sport Kjell Arve Arntzen - avatar Kjell Arve Arntzen

av: Kjell A. Arntzen Det var nok ikke bare jeg som følte det er tungt å være Ranheim-supporter i kveld. Det var så tungt og så ille at det heller ikke...

Les mer...