A+ A A-

av: Per Svendsen med bidrag fra Per Sverre           foto: Kjell A.

Per hvitløk hoved

Per og Ingers avlingere øverst i Sverre Svendsens vei er helt avhengig av vann og sollys. Her kjenner Per på sommerens hvitløk.

Tidlig i desember oppfordret helse- og omsorgsminister Bent Høie oss til på forskudd å «rigge» opp alle våre julelys. Ministerens begrunnelse var at vi mer enn noen gang i nyere historie trenger mye lys. Ikke primært for å lyse opp tilværelsen i den årvisse mørketida. Nei, vi måtte tenne lys for at vi skulle komme oss igjennom det mørke som pandemien representerer. Gi oss et håp om at vi snart kan få øye på det så mye omtalte «lyset i enden av tunnelen». Nå kan jeg se at det på store deler av Ranheim fortsatt henger "julelysene" i lenker på balkonger og trær. Det er akkurat slik helseministeren anbefalte oss. Jeg kan ikke si annet enn at jeg blir bedre til sinns når jeg jeg ser alle lysene i kveldsmørket!

Så langt vi kunne observere fra isfrie vinduer og selvpålagt isolering, ble helseministerens oppfordring oppfylt av alle våre naboer øverst i Olderdalen. Ja, selv Rønningen gård som er bydelens, kanskje også byens mest belyste eiendom i mørketiden, fulgte opp ministerens ønsker ved montering av enda flere lyspunkter på eiendommen enn i tidligere år.

Jeg er etterkommer av flere generasjoner husmenn / småbrukere hvor de små jordteiger betydde alt for å overleve. De hadde sterk tro på at jord er skapt for å dyrkes på. Rester av husmennenes tankegods sitter i min ryggmarg. Med arvet   kunnskaper fra tidligere generasjoner, vet jeg at alt som gror og vokser er avhengig av to elementer: Lys og vann. I historielagets årbok for 2019 hadde jeg en artikkel som omhandlet temaet vann. Her fikk jeg faglig hjelp til å belyse hva vann består av. I mine sedvanlige ustrukturerte betraktninger, nå rundt temaet sol og lys, ser jeg klart behovet for å på nytt be om faghjelp fra Skåne.

Solas betydning for alt liv

IMG 2545 kopi

Helseminister Høie ba oss om å la lyslenkene brenne i vintermørket. Lys lyser også opp i ei tung tid. Her fra Horgveien.

Nesten alt plante- og dyreliv på jorda eksisterer takket være plantenes fotosyntese. I denne kjemiske planteprosessen omvandles karbondioksid og vann til sukker og oksygen, dvs. forutsetningene for alt dyreliv som puster eller spiser plantenæring.

Prosessen krever imidlertid en motor – en ytre energikilde. Denne er sola, som bokstavelig talt står for vår klodes livgivende stråling. Uten sola skulle livet på jorda hurtig reduseres til en håndfull primitive organismer som lever ved varme kilder langt under havets overflate.

Hva er da sollys egentlig? Hva vi i daglig tale mener med «synlig lys» er en ganske liten del av det elektromagnetiske spektret. Det menneskelige øyet kan bare oppfatte stråling med bølgelengder tilsvarende en håndfull farger fra rødt til fiolett. Solstrålingen inneholder derimot mange bølgelengder som vi altså ikke kan oppfatte med våre sanser. Interessant nok ligger dog energitoppen for solstrålingen på en bølgelengde som ligger midt i vårt synlige spektrum. Våre øyne er m.a.o. skreddersydde for lyset for den Melkevei-stjernen som er vår sol. Eller - det kanskje er sola som er skreddersydd for oss? Ja, det blir vel et filosofisk spørsmål som naturvitenskapen kanskje ikke kan besvare.

Almanakken

Fra barne- og ungdomsårene husker jeg at det i de aller fleste heimer lå lett tilgjengelig en Almanakk. Denne lille og utseendemessige beskjedne trykksaken hadde et vell av nyttige informasjoner. Jeg begrenser meg til å nevne to meget viktige «nyhetskilder»: Tidspunktet for flo og fjære, og når sola går opp i øst og ned i vest. I Almanakken kunne vi følge solas tilbakekomst her i nord, med tidsendringer fra dag til dag angitt i minutter. Må nevne som en kuriositet at min datter ved kjøp av Almanakken til sin far, fikk problemer med å forklare den unge ekspeditøren hva handelen dreide seg om. Ei bok som etter bibelen kanskje er den   mest leste, utgitt i alle år siden 1644.

Svenske meteorologer mener at dagslyset nå i januar har så stor nyhetsverdi at de presenterer i sitt værvarsel tre faste geografiske plasser, Lund, Stockholm og Luleå i nord, hvor seerne daglig blir oppdatert på TV- skjermen solas tilbakekomst. Det savner jeg her i Norge, men må tilføye at det hender at våre populære værvarslere nå i januar kan gi oss meldinger som: «Nå er sola tilbake i Bodø», eller som 19. januar: «Nå serveres det solboller og kaffe i Tromsø«.

Det jeg tar opp her og etterlyser, vinner sikkert liten forståelse, spesielt hos bydelsavisas yngre lesere. Dette er kunnskaper de raskt og lett kan hente fram ved noen få tastetrykk. Men da går de glipp av den gode følelsen det ligger i å ha i handa og bla seg fram i ei bok, se i notater fra tidligere år, og spesielt kjenne på en trykksak som har vært en så viktig nyhetskilde for så mange i flere hundre år.

Sola tilbake på Ranheim

Vi kjenner til at det på mange plasser i landet på ulike måter markeres når sola dukker opp for første gang etter vintersolverv. Noen plasser markeres begivenheten med skolefri. Første dagen sola viste seg fram på vår boplass i Olderdalen på nyåret, hadde min mor et årlig rituelt opplegg med servering av berlinerboller og kaffe. Først på dagen nabokvinnene som gjester; senere på dagen reprise på formiddagens treff, nå for oss i skole og arbeid. Forfall til nevnte arrangement ble ikke akseptert av min mor.

23. januar kom sola i uminnelig tider til Teslibakken øverst i Olderdalen vest. Så opplevde også vi den såkalte boligfortetning med høyt «røsta» hus, som ga oss ny dato for solas tilbakekomst, nå 28. januar.

Jeg er så naiv at jeg tror at det kan ha av interesse for Kjells lesere noen ord om når sola viser seg fram for første gang for bydelens beboere nå i januar. Det var ikke et lett arbeid jeg tok tak i her.

Minnes en ansatt i Tromsø kommune som i en telefonsamtale i mai avluttet med å rette følgende spørsmål til meg: «Er våren kommet til Trondheim?». Jeg forklarte at det kunne jeg ikke svare på. På Lade hadde huseierne slått graset to ganger, og på Lian lå snøen meterhøy.

Jeg startet med mitt kartleggingsarbeid ved først å nytte meg av å dele Ranheim i de fem for vår generasjon kjente bolig-grender: Være, Hansbakken, Hitra, Olderdalen og Reppe. (Dette var identitetsområdene våre og nyttet ved alle grenda-skistafetter og lokale fotballturneringer før, under og etter siste krig.)  

Selv om jeg «bryter ned» kartleggingsområdene til de nevnte fem geografiske grender i bydelen, og husker å ta med Vikåsen, finner jeg ikke et entydig svar på når sola er tilbake på Ranheim selv innenfor nevnte geografiske områder.

Gode hjelpere

Jeg rekrutterte først gode hjelpere til mitt kartleggingsarbeid.

Per på Hansbakken tok utfordringen om solas tilbakekomst så alvorlig at han rett etter vintersolverv gikk opp en «solvandringsløype» fra Hansbakken og helt ut til Grilstad. Etter «vandringen»» konkluderte han med at beboerne på Hitra av alle i bydelen var de som først får hilse på sola. De manglet sollyset kun noen få dager. En eldre livstidsbeboer fra Hitra avviste senere at sola var borte fra Hitra. Han sendte som bevis på sin telefon bilde fra årets mørkeste dag, med sol på eiendommen.

Hva med Hansbakken og Være? Ny rapport fra Per. Dennne gang Hansbakken i midten av januar: «Solgløtt nå på toppen av Hansbakken (Skjulsvik-husene. Grovt oppsummert: Sola besøker de fleste beboere på Hansbakken mellom 15. og 20. januar, avhengig av hvor nær boligen er Strindfjorden. Astri bekrefter det samme fra grenda Være: Avstand fra sjøen betyr mye. Hun nevner i telefonsamtalen jeg hadde med henne 17. januar at hun kunne se årets første solhilsen på Være på eiendommen Flomålet. De fleste lengre opp fra sjøen, besøkes av sola for første gang sener i januar, hennes heim 28. januar.

Fra det «nye» boligfeltet Vikåsen, rapporterer «ur-innvåner» Per Einar at allerede 6. januar kan de se årets første solstråler på trappa på Markaplassen. Min kontaktperson Torbjørn på Reppe, forteller om det omtalte og naturlige problemet knyttet til å angi en bestemt dato for solas tilbakekomst; «Det er avhengig av hvordan heimene ligger i forhold til Solemsåsen».

For å nytte meg av en for lengst utgått romslig angivelse av tid; Reppe-beboerne møter januar-sola for første gang medio og ultimo januar.

Hva med Olderdalen? Her må jeg skille mellom øst og vest.

Fra Olderdalen vest har jeg allerede nevnt to datoene 23. og 28. januar. Både Knut langt oppe i Brattvollvegen, og Aage på Prestenget, rapporterer om samme dato, 23 januar. Olderdalen øst blir i denne sammenheng klart sist i løypa med boliger rett under og tett inntil Rønnings- og Tesliåsen. Ja, solsituasjon for denne bydel er slik at når jeg sender januar-brevet til Kjell må beboerne i dette området fremdeles nøye seg med å se sola på Frosta.

På Rjukan realiserte de for noen år siden en over 100 år gammel sol-drøm. De satte langt oppe i fjellsiden et stort speil som reflekterer sollyset slik at det flommer ut over stedets torg på vinterstid. Jeg vil i tilknytning til denne glad-meldingen nytte høvet til å avkrefte ryktene om at det skal ha vært fremmet ideen om å sette opp et tilsvarende kjempestort speil øverst på «langrompa», skibakken som ligger rett ned for Tesli nedre, høytliggende og med mye sol, som etter planene skulle reflektere sollys til beboerne i Olderdalen øst på vinterstid.

Jeg må raskt tilføye at ingen plass i bydelen gir sola så «Myttji lys og myttji varme» som hos beboerne i Olderdalen øst, spesielt ettermiddag og kveld, senere på året. Regner med at Kjell får protester fra mange lesere på mitt «kartleggingsarbeid» om solas tilbakekomst til deres bolig og bo-område. Mitt ønske her med januar-brevet   er å rette fokus på sola og lysets betydning for oss alle, spesielt i den dobbelte «mørketida» vi nå strever oss igjennom.  

Sport:

  • 1
  • 2
Prev Next

4-1 i en forrykende kamp!

19-12-2020 Hits:431 Sport Kjell Arve Arntzen - avatar Kjell Arve Arntzen

Tekst: Kjell A. Arntzen Det skal to gode lag til for å skape en forrykende kamp og forestilling. Det var ikke klart før i kampens siste minutter hvordan dette skulle ende...

Les mer...

To tafatte lag spilte 1-1

13-12-2020 Hits:373 Sport Kjell Arve Arntzen - avatar Kjell Arve Arntzen

tekst: Kjell A. Arntzen Med tafatte lag menes også at det var to ufarlige lag som møtte hverandre på Extra Arena. Det er sjelden vi opplever en kamp mellom to normalt...

Les mer...

Ja-Ja - ikke det verste som har skjedd!

28-11-2020 Hits:528 Sport Kjell Arve Arntzen - avatar Kjell Arve Arntzen

av: Kjell A. Arntzen Nok en lørdag med sport nok for en sportsidiot som undertegnede. Det ble som vanlig mye å glede seg over denne lørdagen også. At Therese Johaug slår...

Les mer...

Er med Ranheim TF i 2021 også

26-11-2020 Hits:557 Sport Kjell Arve Arntzen - avatar Kjell Arve Arntzen

Er med Ranheim TF i 2021 også

tekst: Kjell A. Arntzen           foto>: Stina Mostervik Ranheimsavisa er med Ranheim TF også i 2021. Her Peder Winsnes fra Ranheim TF og Kjell Arntzen fra Ranheimsavisa. Begge ser de fram til...

Les mer...