A+ A A-

av: Kjell A. Arntzen                    bilder fra partienes logosamlinger

AP

Jeg tror valget kan gi oss en rødgrønn mindretallsregjering med Jonas Gahr Støre som statsminister.

Mye skal skje i løpet av de siste dagene før Stortingsvalget om det ikke blir regjeringsskifte med Jonas Gahr Støre som statsminister. På den sist tilgjengelige gallup ser vi at partiene på rød/grønn-side; Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt går noe tilbake, mens SV og Senterpartiet kan notere en framgang. Framgangen er imidlertid ikke så stor at den oppveier nedgangen for de førstnevnte. Når det gjelder mandater er det fortsatt en klar rødgrønt flertall, 100 mot regjeringspartienes 69. Det er lite som tyder på at vi kan få en flertallsregjering hos noen av blokkene. Resultatet kan fort bli en mindretallsregjering med eller uten avtalt støtte for Stortingsperioden.

I følge partimålinger 6. september

Som alltid knytter det seg spenning til utfallet av valget. Denne gang er spenningen om de mindre partiene havner over eller under sperregrensen på 4,0%. I følge den nasjonale målingen per 6. september er det størst spenning knyttet til KrF som noterer 3,6% på denne, Andre partier som også er utsatte er Venstre (5,5%), MDG (4,9%) og Rødt (4,6%). KrF ligger under sperregrensen og kalkuleres inn med 3 mandater, mens de tre andre noteres over. Venstre kalkuleres her inn med 10 mandater, MDG inn med 9 mandater og Rødt kalkuleres inn med 8 mandater.

Ser jeg på de største partiene får Arbeiderpartiet notert 23.2%. Det er en betydelig nedgang fra Stortingsvalget i 2017. Målingen forteller om en nedgang på hele 4,2% siden 2017. Partiet kalkuleres nå inn med 42 representanter. En markant økning i oppslutningen om Jonas Gahr Støre som statsminister skulle tilsi at partiet klarer et bedre resultat den 13. september. Større svikt i oppslutningen har Høyre. Paritet går tilbake hele 4,9% fra valget i 2017 og kalkuleres inn med 36 mandater. Fremskrittspartiet kan også notere en stor tilbakegang fra valget i 2017, Partiet har nå en oppslutning på 11,5% som er et fall på 3,7% siden 2017. De regnes nå inn med 20 mandater.

sv logo 2

Så langt er det Sosialistisk Venstraparti - SV - som øker mest siden valget i 2017

Størst framgang på denne målingen har SV. De måles til en oppslutning på 10,4%, hele 4,4% mer enn det SV klarte i 2017. Senterpartiet scoret veldig høyt i starten av valgkampen. Bunnen ble nådd for 2 uker siden. Nå ser det ut for at partiet er på vei opp igjen. De ender på 12,6% på denne septembermålingen. Det er en framgang på 2,3% siden 2017. Senterpartiet måles til å være det tredje største partiet og kalkuleres inn med 22 mandater. Jeg må også ta med Rødts framgang siden 2017. Den er på 2,2% og gir partiet 8 mandater i det nye Storting om målingen slår til. Det er verd å merke seg at målingen inneholder en ukjent feilprosent.

Valgomatene

De mange «valgomtaene» som tilbys er omfattet med interesse og utprøving. Jeg har selv sjekket noen av dem, stort sett med samme resultat. Men valget er ikke slik at en test på rundt fem minutter kan fortelle deg hvilket parti du skal eller bør stemme på. Jeg bruker noen ord som jeg snappet opp fra en student som kommenterte nettopp dette. Hun skrev: «Når noe virker for kjapt og enkelt til å være sant, da er det nettopp det. For en valgomat består av et begrenset utvalg konkrete saker. Det tar ikke hensyn til ditt ideologiske utgangspunkt, og heller ikke partiidentitet».

Det kan være vanskelig å velge et parti. Det er så mange som halvparten av oss som venter helt til sluttfasen av valgkampen før de bestemmer seg. I en av valgomatene jeg var innom fikk jeg spørsmål om viktigheten av ferjefri E.39, Det er et spørsmål som ikke er relevant for meg, men mitt svar på spørsmålet veier like tungt som spørsmålet om at Jonas Gahr Støre bør bli statsminister. Ingen av valgomatene jeg har vært innom har utfordret meg på mine hjertesaker og det som virkelig opptar meg.

I denne artikkelen har jeg tenkt å peke på de partiene som er nevnt under «de andre». Det gjør jeg ikke fordi jeg tror at disse får noe å si i det store bildet, men kanskje er det interessant for noen av dere å få vite litt om disse? Felles for disse listene er vel at de er mer eller mindre «en-saks-partier» og lister. I følge de siste nasjonale meningsmåling per 6. september, får disse partiene/listene til sammen 3,6% av stemmene.

I all hovedsak vil nok velgerne slutte opp om de partier som har et valgprogram som rettere seg om de fleste saksområder. Det er kanskje for lett å etablere lister i Norge? Hele 19 lister har du å velge mellom her i Trøndelag Sør! Et legitimt spørsmål kan være om Piratpartiet, Alliansen, Helsepartiet, Liberalistene, Partiet De Kristne, Demokratene og ande partier som går under «de andre» er med på å styrke demokratiet eller svekke det?

Partiet Sentrum

partiet Sentrum

Geir Lippestad og Partiet Sentrum får en tøff oppgave om de skal inn på Stortinget.

Vi husket alle striden som oppsto i Kristelig Folkeparti (høsten 2018) da de gjorde sitt «retningsvalg». De fleste av oss trodde vel partiets landsmøte ville følge den daværende partileder, Knut Arild Hareide, over mot rødgrønn side. Slik gikk det imidlertid ikke. Med 98 mot 90 stemmer sluttet landsmøtet seg til forslaget om å gå i regjeringsforhandlinger med den blå side. Hareide gikk av som leder og inn kom Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Bollestad. I 2020 gikk «Breivik-advokaten» og den tidligere AP-politikeren Geir Lippestad og Kjell Magne Bondeviks sønn, Jon Harald, i spissen for å stifte partiet Sentrum.

Sentrum baserer akk sin politikk på FNs bærekraftsmål fordi de er opptatt av at menneskerettighetene gjelder for alle og at Norge har ansvar utover sine egne landegrenser. En annen kjernesak for partiet er å fremme verdien av mangfold. Partiet er tuftet på et kristent grunnsyn.

Industri- og næringspartiet

Dette partiet går under forkortelsen INP. Partiet ble stiftet i 2020 og er et sentrumsorientert parti og den viktigste kjernesaken er for partiet er å legge til rette for industri og næringsutvikling i Norge. Partiet er også opptatt av at Norge skal være en energinasjon. Dette gjelder både vannkraft, olje og gass. Ingen andre nasjoner eller organisasjoner skal ha styringsrett over norske naturressurser. Det betyr at INP ikke ønsker at Norge skal være en del av EUs energibyrå.

Pensjonistpartiet

Pensjonistpartiet hevder å prioritere seniorer, pensjonister, uføre og andre utsatte grupper. Å øke kjøpekraften for pensjonister og uføre er en kampsak for partiet. Partier hevder at de hverken er rødt eller blått, men blokkuavhengig. En av partiets kjernesaker er minstepensjonistene. Det er en gruppe som partiet ønsker å heve pensjonen for. Selv sier de at partiet skal jobbe for at minstepensjonistenes utkomme skal være slik at de de skal kunne ha et verdig liv og delta i samfunnslivet på linje med alle andre. Underregulering av trygder og pensjoner har ført til at uføre og pensjonister har tapt flere tusener i kjøpekraft.

Demokratene

Jeg tar ikke mye feil om jeg sier at Demokratene er et nasjonalistisk konservativt parti. De er opptatt av å bevare Norges kultur og et kristent verdigrunnlag. De skal jobbe for at Stortinget ikke avgir suverenitet til utenlandske interesser. Demokratene vil at Norge skal ut av EØS og Schengen. Partiet er også imot FNs bærekraftmål.

Adresseavisens faste kommentator, Synøve Vereide, hadde i Adresseavisen den 2. september en nokså god beskrivelse av det Demokratene står for. Kort oppsummert sier hun: Partiet er klimafornekter, spiller på fremmedfrykt og sier nei til globalisme. De er imot EU, EØS, Schengen, FN og internasjonalt samarbeid generelt. Listen har den gamle Frp-mannen, Vidar Kleppe, som sin frontfigur.

Folkeaksjonen Nei til bompenger

Listen er en blokkuavhengig part som er opptatt av å verne om individets rettigheter. Kjernen i det de står for er at de skal fjerne bompengene. I hovedsak er det vel i området rundt Stavanger listen har en viss oppslutning.

Partiet De kristne

Partiet støtter en borgerlig regjering og kjernesaken er «Ja til nasjonalstaten» og «nei til globalisme». Partiet kan betraktes som nasjonalistisk og skal beskytte Norge som en fri og selvstendig nasjon. Sier nei til EU og EØS og andre internasjonale koblinger.

Vi har også Piratpartiet, De Liberale, Alliansen, Pasientfokus og Norges Kommunistiske Parti i denne floraen. Noen stiller lister i alle valgdistrikter, andre i noen de selv har valgt ut. I en av de siste meningsmålingene kan «De andre» notere en samlet oppslutning på 5,4%. Størst oppslutning blant disse har Demokratene med 1,3%, altså langt unna sperregrensen. Partiet har en liten sjanse for et direktemandat fra Agder. Ellers så kan «Pasientfokus» i Finnmark oppnå et direktemandat fra Finnmark.

Sport:

  • 1
  • 2
Prev Next

Hvem avanserer fra 3. runde?

21-09-2021 Hits:122 Sport Kjell Arve Arntzen - avatar Kjell Arve Arntzen

Hvem avanserer fra 3. runde?

tekst: Kjell A. Arntzen             foto: fra klubbene   Det brygger opp til storkamp på Extra Arena i kveld. Klokka 18.00 møtes Ranheim og Ålesund til et åpent...

Les mer...

Kjedelig, men 3 poeng

18-09-2021 Hits:169 Sport Kjell Arve Arntzen - avatar Kjell Arve Arntzen

tekst: Kjell A. Arntzen Det skulle gå hele 92 minutter før vi fikk noe å juble for. På mest uheldig vis satte Robin Bjørnholm-Jatta ballen i eget mål og Ranheim kunne...

Les mer...

Fra ARTIG til TRIST

15-09-2021 Hits:253 Sport Kjell Arve Arntzen - avatar Kjell Arve Arntzen

av: Kjell A. Arntzen Det ble vanskelig å mobilisere energi til å gi et bilde på kampen i Sandnes. Ranheim var ikke til å kjenne igjen fra sist lørdag. Nå var...

Les mer...

Dette var artig!

11-09-2021 Hits:279 Sport Kjell Arve Arntzen - avatar Kjell Arve Arntzen

tekst: Kjell A. Arntzen Det hadde ikke gått mer enn 4 minutter før den første ballen gikk forbi Steffan Hagerup i «Kisa-målet» og det sto 1-0 til Ranheim. Det var Marcus...

Les mer...