A+ A A-

Anna solnedgang over Ddehavet

En fantastiks solnedgang fra restauranten vi spiste på

Jeg er glad for at brevet fra Anna og Knut i Jordan fikk god respons. Mange «liker-klikk» og mange lesere. Jeg håper dere ikke har mistet tråden når jeg nå gir dere del 2 av brevet. Bildene er tatt av Anna. Her kommer resten av brevet:

Vi treffer hyggelige folk

Dagliglivet ellers går som hjemme omtrent, bortsett fra at treningen foregår i stua og fotturer stort sett foregår på stiene nede på dåpsstedet. Det er jo ingen andre steder vi kan gå uten at vi først må ut med bilen. I grunnen er det ganske interessant å gå nede i parken. I går traff vi for eksempel en hyggelig britisk dame som syntes det måtte være en drøm å få lov til å bo her. Det er jo det på en måte.

Mange turister på den israelske siden

Anna turister ved Jordan

Ofte ser vi mange turister på den israelske siden av elva, forteller Anna

Flere ganger har vi sittet nede ved elva og sett på alt det som foregår på den israelske elvebredden. Det er ikke tvil om at det er langt flere turister der, og det er mange særegne kirkelige handlinger som foregår. En dag så vi en forsamling til venstre, pent kledte mennesker med en prest som kan ha vært ortodoks. I alle fall ble et barn døpt i elva, og voksne ble velsignet med vann fra en kvist som var dyppet i elva. Samtidig foregikk det full neddykking i en gruppe til høyre.

Det var en gruppe afrikanere i hvite kjortler som ble døpt (eller velsignet?) med full neddykking. Det gikk på løpende bånd til sang og jubel. Omkring de to gruppene kom mer «vanlige» turister, eller kanskje folk som bare ikke tilhørte en gruppe. Det er i alle fall mange måter å feire gudstjeneste på.

En god del alenetid

Vi er jo mye for oss selv her nede, og det er rart å måtte melde fra til parkens ledelse dersom vi skal være utenfor området etter klokka seks om kvelden. Turene til Amman og alle de trivelige menneskene i kirken der er gode avbrekk.

Dessuten vet vi at turismen har tatt seg opp etter sommeren. Det ser vi både her nede og andre steder vi besøker. Vi vet også at vi får besøk av flere grupper ut over høsten. Knut forbereder gudstjenester og vandreliturgier både på engelsk og tysk.

Som dere vet, er Jordan et muslimsk land, og derfor er det fredag som er fridag her. Så da vi skulle ha gudstjeneste for nordmenn bosatt her, måtte vi legge den til en fredag. Så fredag i forrige uke ble en flott dag. Vi måtte selvsagt forberede oss, og brukte tid på å tørke støv og støvsuge kirken. Det samler seg fort sand og støv her, for ikke å snakke om fluer, så det ble litt av en jobb. Så tok vi huset vårt grundig i alle rom for vi skulle jo ha den norske sjømannspresten boende her. Til slutt måtte vi vaske doene i menighetshuset, og enkelte av dem så ille ut.

Tydelig at de har vært brukt til å kaste andre ting enn det som kommer ut av oss. Etter en vask med kost og vaskemiddel ble de faktisk helt bra. Vi kjøpte også inn kaker mv til kirkekaffe. Det skulle jo være på norsk.

Sjømannspresten er med

Anna begge prestene

Knut og sjømannspresten, Leif Magne koser seg med mat og drikke mens de har utsikt over Dødehavet

Gudstjenesten ble planlagt og holdt i samarbeid med den norske sjømannspresten. Han er ansatt for å betjene norske som bor spredt over hele Midtøsten og Øst-Europa, og nå sto Jordan for tur. Knut laget invitasjon som ambassaden hjalp til med å sende ut til norske i området. Dessuten måtte vi gjøre avtaler både med parkens ledelse og med de militære slik at våre gjester fikk kjøre bil ned til dåpsstedet og så opp til kirken. Det ordnet seg, men vi har forstått at det er veldig viktig å forberede alt grundig både med parken og de militære.

Sjømannspresten, Leif Magne, kom hit allerede på torsdagen, og da gjorde de to prestene de siste forberedelsene til vandring i parken og til gudstjenesten. På fredag formiddag dro Leif Magne og Knut opp til porten og tok imot gjestene. Det kom i alt 16 personer slik at vi ble 19 til sammen.

Det var artig å treffe så mange trivelige mennesker og å snakke norsk. De to prestene, og ikke minst Knut, var ganske utblåste etterpå, så det ble noen rolige timer da gjestene hadde reist. Men vi hadde invitert Leif Magne på middag i en restaurant som ligger på høyden over Dødehavet. Det ble en hyggelig middag med god mat og jordansk rødvin, i alle fall for oss som ikke kjørte.

Her ser dere de to prestene og dessuten solnedgangen over Dødehavet.

Vi har jo en jobb å gjøre her på dåpsstedet, men når det er rolig her, tar vi oss noen turer. I dag dro vi til Al Salt. Det er en by som ligger på en av de mange høydene rundt oss. Det tar vel en halvtime å kjøre herfra.

Amman er hovedstaden

Denne byen var tidligere hovedstad i det som engang het Transjordan. Men da det ble etablert jernbane fra Damaskus til Amman, ble hovedstadsfunksjonene flyttet dit. Samtidig flyttet store deler av offentlig virksomhet.

Følgen av dette er at Al Salt har blitt en veldig tradisjonell jordansk by. Vi var der tidligere en gang, og da så vi noen turistbusser, men i dag så vi ingen andre vestlige men­nesker. Det var merkelig for til vanlig er det jo mange turister, og i Amman er det et ganske internasjonalt bybilde.

Al Salt har ikke noen spesielle minnesmerker, men trange smug med forretninger hvor det så ut til at en kunne få kjøpt det meste. Vi trengte mat og fant et trivelig sted å spise lunsj.

Det var inne i et gammelt hus med tradisjonelle møbler og utstyr. Vi fikk veldig god mat, omelett og brød, oliven, hvit geitost mm. Vi har erfart at måltider ofte består av en lang rekke småretter og altså av mange ulike smaker. Så blir det ofte servert te, og den jeg fikk i dag, var en vanlig te, men med mynteblader. Veldig god.

En tur ut av landet for ny oppholdstillatelse

I neste uke må vi en tur ut av landet fordi vi må fornye oppholdstillatelsen etter en måned. Hvis vi får det til, drar vi ned til Akaba og derfra til Eilat som jo ligger i Israel. Der håper jeg på å få et bad i saltvann. Etter den turen blir det et styremøte med partnere i kirken her, og da kommer også en svensk gruppe hit. Da får vi nok mer program enn vi har akkurat nå.

Vi lengter etter litt mer kjølig vær, men har det veldig bra. Vi har store og små opplevelser og treffer mange ulike mennesker. Det er spennende. Vi tenker også på dere der hjemme og gleder oss til å treffe dere igjen.

Svømmer du utenfor sperringene blir du tatt

Anna utenfor sperringene

Bader folk utenfor disse merkede områdene er soladatene klar for å hente dem. I forkant er den Jordanske sperringen.

Da vi var nede ved elva for noen dager siden, så vi tre som svømte utenfor sperringene i elva. Da kom det soldater løpende på begge sider og ropte dem tilbake. Det er tre-fire meter mellom sperringene, men Jordan er en grenseelv og det er strengt forbudt å krysse den. Vi så altså at vaktholdet fungerte.

Vi ønsker dere en god høst med opplevelser av natur og kultur. For oss er kulturen, for eksempel konserter noe av det vi savner. Men så får vi med oss så mye annet som er interessant, så det er i alle fall ikke synd på oss.

Mange gode hilsener fra Knut og Anna

Sport:

  • 1
  • 2
Prev Next

En vond rekke ble brutt

22-10-2022 Hits:374 Sport Kjell Arve Arntzen - avatar Kjell Arve Arntzen

av: Kjell A. Arntzen 850 forventningsfulle tilskuere hadde møtt fram for å følge Ranheims kamp mot Raufoss. Det så ut for å bli en enkel oppgave å slå bortelaget, men det...

Les mer...

Sjansen var der

16-10-2022 Hits:327 Sport Kjell Arve Arntzen - avatar Kjell Arve Arntzen

Av: Kjell A. Arntzen Det flotte søndagsværet fristet denne gang mer enn kampens første halvtime. Det ble en tur rundt om på Ranheim framfor denne halvtimen foran TV-skjermen. Flott tur, og...

Les mer...

Det hjalp ikke ...

10-10-2022 Hits:307 Sport Kjell Arve Arntzen - avatar Kjell Arve Arntzen

av: Kjell A. Arntzen Det som ikke hjalp var at Sandnes Ulf led et sviende nederlag mot tabelljumbo og nedrykksklare Grorud. Og det på eget gress i Sandnes. Vi led selv...

Les mer...

Akademi eller noe helt annet?

05-10-2022 Hits:431 Sport Kjell Arve Arntzen - avatar Kjell Arve Arntzen

Akademi eller noe helt annet?

Innledning: Kjell A. Arntzen   tekst: Otto Ulseth Otto Ulseth ønsker å holde ungdommen i sitt lokale lag sammen med sine kamerater. Ingen vet om en ung gutt blir en god fotballspillere...

Les mer...