A+ A A-

av: Kristin Rebekka Kolstad    foto: Tommy Eide

image1

Korpset vel framme i Zell am See

Den 19. Juni dro vi, en stor gjeng spente musikanter, til Værnes for å ta fatt på korpsturen. Vi ble delt opp i to grupper, den første med to mellomlandinger, og den andre med en. Den første gruppa møtte opp grytidlig på morgenen, og bestående av nesten kun ungdommer, sier det seg vel selv at vi var (litt) morgengretne. Reisen for denne gruppa gikk først fra Trondheim-Oslo, videre fra Oslo-København, og til slutt fra København-München. Den andre gruppa tok et fly fra Trondheim-København, og deretter et fly direkte fra København-München.

Der møttes begge gruppene for å ta buss helt til Zell am See i Østerrike. Etter en lang og slitsom flyreise, ble vi alle som en ganske skuffet da det viste seg at trommeutstyret ikke hadde kommet seg videre fra København. Dermed måtte vi vente i et par timer mens styreleder i korpset prøvde å finne en løsning på dette i samsvar med de ansatte på flyplassen. Dette endte da med at hele korpset presset seg inn på en McDonalds, for å få seg noe å spise. De som jobbet der så på et tidspunkt mildt sagt stressa ut…

image5

Emilie, Marie og Ine Margrethe klare for konsert

Da vi endelig kom oss om bord på bussen, ventet en flere timers busstur. Vi var fordelt på to busser, en med de miste i, og en med de største. Som passasjer på den sistnevnte, kan jeg trygt si på vegne av alle passasjerene på den bussen at vi hadde en trivelig busstur, med musikk, kortspill, allsang.og godterispising. Omsider kom vi fram, alle sammen, og det eneste som ventet var innsjekking på rom, og kveldsmat. De minste i korpset, mange av reiselederne, dirigentene og de som var med som turister, sov på hotell Latini, mens de største i korpset og noen reiseledere sov på et tilhørende gjestehus, Gasthof Schütthof, fordelt på tre- og firemannsrom.

En ny dag

Neste dag, 20. Juni, sto alle opp i sjutida for å spise frokost, og deretter rette snuten mot Salzburg kl 09.00. Dette betydde da nok en busstur på noen timer, inkludert litt busstrøbbel. Det hadde nemlig skjedd en misforståelse mellom korpset og busselskapet, for korpset trengte buss hele dagen, men busselskapet trodde vi bare trengte det for turen til Salzburg, og hadde tatt på seg andre bussoppdrag like etter. Løsningen ble da å sette av passasjerene i den ene bussen (de største, igjen) på flyplassen i Salzburg for å vente, mens den andre bussen kjørte hele korpset i to turer til et kjøpesenter like ved. En god trøst var at slagverkutstyret endelig kom fram til Salzburg etter forsinkelsene i København.  Etter flere timer med shopping på kjøpesenteret sto klesskifte for tur. Uniformen måtte på, for vi skulle spille en konsert i Mirabell Garden i Salzburg sentrum. Skiftingen skjedde, for å gjøre det ekstra komplisert, i bussen, i puljer, og med svært stressede voksne, sure ungdommer og forvirrede barn, sier det seg selv at det ikke var en stor suksess blant så mange…

image3 small

Mange tok bilder av oss under våre konserter

Vi kom oss heldigvis videre, og en times tid senere sto vi klare i konsertoppstilling, med uniform, noter og instrumenter parate. Under konserten fikk vi en nokså spesiell opplevelse, vi ble nemlig superkjendiser blant en asiatisk turistgruppe som mer enn gjerne ville høre musikken vår, se på uniformene våre, og ta bilder både av og med oss. Særlig noen av de største ble misfornøyde da det ikke ble noe tid til å oppleve byen, men meningen endret seg raskt da himmelen åpnet seg i et forferdelig pøsregn, og vi var mer enn takknemlige nok for å ha (buss)tak over hodet.

Medaljeutdeling og godteri 

image4

Så var det medaljeutdeling og stor glede

Siden godteri er en nødvendig ting på korpstur, gikk turen rett til bensinstasjonen i nærheten av hotellet da vi kom tilbake. Dessverre var noen av oss litt uheldige denne dagen, og med hjelp av en glassvegg og østerisk mat med egg, endte en opp med en ”Donald-kul” i panna, og en måtte overnatte hos legen med allergiske reaksjoner. Dette var nok ikke dette den beste dagen, men en avslutning med allsang og utdeling av medalje i spisesalen på hotellet, og kortspill, prat og godteri på rommene etterpå løftet stemningen flere hakk.

En roligere dag

Dagen etter, 21. Juni, ble en roligere dag uten så mye opplegg. Vi startet (heldigvis) denne dagen seinere, og etter frokosten tok vi bussen til sentrum av Zell am See, hvor vi spilte konsert. En hel del østerrikere kom innom for å se hva som foregikk, og de så ut til å like det de så/hørte.

image7

Det var god stemning når noen av korpsets medlemmer tok turen opp på Schmittenhøe

Etter konserten skiftet vi av oss uniformen, pakket bager og sekker med badetøy, og la i vei til et innendørs basseng i nærheten. Siden været ikke var helt på topp denne dagen, synes alle det var en grei måte å bruke dagen på. I sjutida ble det middag på hotellet, etterfulgt av lek på en lekeplass i nærheten. Da vi kom tilbake til hotellet ble vi delt opp i grupper i en quiz, noe alle syntes var kjempegøy. Til slutt avsluttet vi på rommene, hvor noen hadde filmkveld, og noen satt og pratet, spilte kort, spiste godteri og klimpret på en medbragt gitar.

Ny dag med bedre vær

Den 22. Juni var vi endelig heldige med været! Korpset delte seg i to grupper, hvor den ene var på shopping i Zell am See sentrum, og den andre tok en gondolbane opp i alpene. På toppen møtte vi i gondolgruppa en utsikt som tok pusten fra oss, med skyhøye fjell så langt øyet kunne se. Heldigvis fikk også vi tid til en bytur i Zell am See. Etter en fantastisk dag i byen med nye smaker, sol og glede vendte mange snuten hjemover.

Etter en del selvstyrte aktiviteter ved hotellet måtte uniformen på igjen, og nok en vellykket konsert sto for tur. Oppmøtet av østerrikere var dessverre ikke noe å skryte av, men heldigvis holdte vår trofaste supportterrgruppe fra Ranheim stemninga oppe med smil, glede og dans

23. juni var satt av til hjemreise, og denne dagen ble helt lik den aller første, bare omvendt. Vi ble delt i to grupper etter bussturen til München, den ene med ett bytte av fly, den andre med to. Vi var alle sammen glade og fornøyde da vi kom tilbake til Trondheim, med noe trist stemning for at en så fantastisk tur var over.

Vi hadde en kjempeflott tur

image8

Stemingen var ikke mindre blant de som holdt seg i byen

Jevnt over var denne turen en suksess, som vi har spart opp til i lang tid ved hjelp av flaskeinnsamlinger og loddsalg før store begivenheter som 17. Mai og julemessa. Mange musikanter syns den var helt topp, og at den skulle vart lengre. Vi er også enige om at vi har fått bedre samhold i korpset vårt, og at turen var svært sosial. Dessverre gikk kanskje ikke all e ting helt som planlagt, men alle er fornøyde og har med seg minner for livet, det er helt sikkert.

Du kan lese mer på hjemmesiden vår: http://www.ranheimkorps.no eller på Facebooksiden vår: www.facebook.com/ranheimkorps