A+ A A-

tekst og foto: Kirsten Beate Saksvik

På Ranheim skole har 2.trinn jobbet med jorda, månen, himmelen og stjernene i lang tid. Vi har virkelig drevet med dybdelæring. Her har vi lært fra a til å, fra astronauter, apollo, asteroider, aurora borealis, galakser, Karlsvogna, kometer, melkeveien, meteorer, meteoritter, månen, planetene, sola, solsystemet, stjernene, svarte hull til universet,verdesrommet og årstidene. Elevene har lært på mange måter gjennom lesing, faktafilmer, fortellinger, dramatiseringer, skriving av egen faktabok om planetene, samhandling ved å lage veggaviser om jorda, stjernene, sola og månen, sanger, danser, vært på besøk i Planetariet på Vitensenteret og hatt mange formingsoppgaver. 

Se bilder som Kirsten B. Sasvik legger ut på Ranheimsavisas venner.

Det hele endte i ei flott forestilling. Tirsdag 28.11 ble den vist 3 ganger i en fullstappa festsal for alle elevene på Ranheim skole. Onsdag den 29.11 var foreldre/foresatte invitert til ei morgenforestilling og salen var igjen fylt til randen. Torsdag viste ei gruppe elever et utdrag for beboerne på Ranheim eldresenter.

Foreldre fikk tårer i øynene og ble imponerte da podene sto flott oppstilt i et stort trinnkor og sang så taket løfta seg. På vei inn til forestillingen sto 4 stramme elever og hilste alle velkommen og inne i festsalen hadde Måneskinnssonaten brakt publikum i rett stemning.

Da alle var på plass åpnet fire jenter og en gutt med stjernekikkert forestillingen med en rap skrevet av lærer Kirsten Beate Saksvik om hva forestillingen ville inneholde. hvor de blant annet sier;

No ska vi fær uti verdensrommet,solsystemet.

Sje kometer

Og planeter

Ja bare følg med, det e my du ska få lær og sje

Hold dæ bare fast, konsentrer dæ og bli med.

rakett

En rakett som bringer elevene ut i rommet, men den ble liggende flat før utskytingen!

En kullisse av et romskip står i en del av salen og så kommer to astronauter med hvite romhjelmer på og går inn i raketten og en romrakett blir skutt ut i rommet, reisen er begynt. Etterpå fulgte en vakker dans av ei gruppe elever til melodien «Fly me to the moon». Tekstlesing av elever hvor de forteller om hvordan de tror det å være en astronaut, ute i hallen henger 84 slike tekster på veggen. Så følger koret med rungende kraft i sangen Jeg er en astronaut. 84 barnestemmer under lærer Elisabeth Bekkadals kyndige dirigering.

Brettebok om planetene som også alle elever har laget blir grundig presentert av flinke elever og lærer Astri Olsrød som sufflør. På et bord i gangen står alle utstilt. Så kommer den lengste reisen, den 9 vers lange Planetsangen hvor hver fargegruppe synger 2 vers hver og refrenget synges av alle de 84 elevene. Her akkompagnert på piano med Gunhild Blomsø.

Digitalt innslag om veggavisene om Jorda, Månen, Sola og stjernene har noen elever laget sammen med lærer Arild Formo. Arild og en elev styrer ellers all musikk og bilder som skal vises og høres på skjermen med sikker hånd.

Vi blir så vist hvordan jorda og månen går i bane og sola står stille (en elev med gule strimler og en elev med grønne strimler) snurrer et helt år raskt rundt, det blir 365 dager tatt i rekordfart under Kruska Larsens blikk og månen som er en elev kledd i blå strimler snurrer rundt jorda igjen, elever forklarer og viser sammen med lærer Elisabet Bratland.

Reisa ut i verdensrommet er snart over og raketten har nå nådd månen det vises tydelig på skjermen. Imidlertid kommer mange maskekledde elever fram og viser en flott hiphop-dans til mekaniske toner laget og instruert av Mari Børgesen. Etter dette kommer fire gutter i solbriller, capser og hettegensre og framfører en avslutningsrap skrevet av lærer Kirsten Beate Saksvik, de sier blant annet:

No har du vært med på litt av en tur

Æ håpe at vi og raketten no snur---

Hele forestillingen avsluttes av 2.trinns fantastiske kor hvor de synger den stemningsfulle «I don`t want to live on the moon».

Etter stormende applaus og bukking ble det mer klapping og bukking da skaperne av kulissene og hjelmene kom fram. De voksne fikk masse skryt av både foreldre og besteforeldre over grundig og godt arbeid, og vi var imponerte over elevene. Og vi suger det til oss og gjemmer det i våre hjerter. For slike fellesopplevelser er viktig å være med på i skolen. Det er godt å jobbe i en stor gruppe og sammen skape noe. Det er en lang prosess hvor store og små på skolen jobber og øver og foreldre og små øver hjemme. Det skaper mestring, glede, stolthet, tilhørighet, fellesskap og trygghet.