A+ A A-

tekst og foto: Kjell Arntzen

IMG 2643

Ranheimsavisa besøkte Even hjemme på Markaplassen torsdag kveld. Det ble en hyggelig time med en hyggelig gutt!

De aller fleste som har fått diagnosen Downs syndrom har en utviklingshemming. Jeg leser meg til at Downs er til nå den mest vanlige enkeltstående årsak til utviklingshemming. Så er det slik at graden av utviklingshemming varierer. Noen klarer seg godt både på skole og i arbeid, noen ikke fullt så bra. Ranheimsavisa var så heldig å få avlegge Even Aakvik på Markaplassen et besøk. Even har Downs, men er fullt i stand til å ta et tak der det trengs.

Å ta seg en tur til Markaplassen med bil er ikke så helt enkelt. Det er tettbebygd og for en som ikke er så kjent i området ble det et par turer rundt på Vikåsen før jeg fant Markaplassen 132. Jeg parkert på gjesteparkeringene og telte meg ned i husklyngen fra 122. Helt på hjørnet fant jeg et grått hus som var skiltet med det husnummeret jeg søkte. Nå viste det seg at det ikke bare var jeg som gledet meg til dette besøket. Døra gikk opp lenge før jeg nådde gårdsplassen og ut kom en blid og sprudlende 17-åring. Han strake fram hånda og presenterte seg som Even. Hyggelig, svarte jeg, jeg heter Kjell. – Kom inn, repliserte Even, - vil du ha kaffe? Jeg takket ja og før jeg hadde fått av meg ytterklær og sko, sto kaffekoppen på bordet.

-        Jeg setter meg i sofaen for det liker jeg best, sa Even og satte seg ned der det var best plass for å trekke opp bena så han satt i sin yndlingsstilling. Jeg tok plass på kortenden av bordet så nært at jeg fikk god kontakt med 17-åringen.

Jobber på Markaplassens nærmiljøanlegg

Even

Even sørger for at det ser greit ut rundt Markaplassen Nærmiljøanlegg

Grunnen til at jeg tok turen opp til Even var at Ranheimsavisa hadde fått tips om at han klippet gresset på Markaplassen Nærmiljøanlegg ved behov. Dette var en jobb han likte og behersket godt hadde jeg blitt fortalt. Det er kanskje ikke så lett for en ungdom som har Downs å få seg noe å gjøre? Her traff jeg imidlertid en som hadde vært så heldig å få noe å gjøre en gang i blant. Han fikk også en slump penger for den gode jobben han gjorde.

Så hender det seg at han klipper plener for naboen. Da kommer det vel noen kroner i lommeboka, sier jeg. Da bryter Even ut; - det er helt konge å få lønn. Da kjøper jeg «slush», mange «slusher», noe klær og av og til en is til fatter`n.

Venner og mobbing

Jeg våger meg frampå og spør om han har mange venner? – Nei, det har jeg dessverre ikke, sier han. – Jeg kjenner mange, men kan ikke si at de er venner som kommer på besøk og slikt. Jeg er jo vant til det, men det hadde vært skikkelig kult å ha noen gode, nære venner.

En god ting er at jeg ikke mobbes, har aldri blitt mobbet heller, forteller han og virker veldig glad for det. – På en annen side; hvilken grunn skal du ha for å mobbe meg selv om jeg ser ut og er litt annerledes?

Jeg svarer at det er da vel aldri grunn for at vi skal mobbe hverandre. Det er imidlertid et problem i dag, men nå settes søkelyset så kraftig på all type mobbing så vi kan begge håpe at det blir slutt på all mobbing.

-        Ja, jeg skulle ønske det, kommenterer han. – Her på Vikåsen føler jeg meg trygg. Jeg kjenner som sagt mange og de er reale med meg. Jeg vet det betyr mye for oss som har Downs at vi føler oss trygge og blir akseptert som vi er. Vi har fått denne diagnosen, og det er faktisk en diagnose vi er nødt til å leve med, sier han litt alvorstynget.

-        Det blir nok mest slik at jeg sitter hjemme, sier Even som samtidig gir meg en oversikt over hva han driver med i løpet av uka. – Først og fremst står skolen på Skjetlein, sier han. – Her går jeg hver dag fra mandag til fredag. Skoletida er fra 08.15 til 15.45, så du skjønner at det meste av dagen er belagt, men jeg har tid til mere når jeg ikke er alt for sliten, fortsetter han.

Når du går på skole langt ut på Leinstrand er du kanskje like sint på AtB som jeg er? spør jeg. – Jeg er kanskje ikke det, svarer han. – Jeg tar taxi til og fra Skjetlein. Nå har jeg også fått en fast sjåfør som kjører og henter meg, så alt er helt greit. Det er godt å slippe å være sint på AtB, sier han med et lunt smil.

Hva driver du med utenom skole og gressklipping?

-        Jeg har da vel uka nesten fullt belagt, starter han før han ramser opp; - trener på TT i tribunebygget, spiller innebandy på Nyborg, er med i Bratsberg idrettslag, spiller fotball og svømmer.

Jeg blir nesten stum av alt det han holder på med. Det ser jo ut som du har fullt program gjennom hele uka, Even. Hva med lekser og slikt? – Nei, jeg har ikke så mye lekser. Det meste foregår på skolen.

Fjøs på skolen nå

Even går på Skjetlein videregående skole på V2. Her har han valgt linjen for naturbruksfag (landbruk). Det vil si at han jobber med hester, kyr, sauer, lam og høns.

Nå har jeg «fjøs» og det liker jeg veldig godt. Jeg er glad i dyr, særlig store dyr som kyr, hester og sauer, sier han med et bredt smil om munnen. – Jeg styrer nok noe med høner og kyllinger også, sier han, - men de er de største dyrene jeg liker best. Er du med på melkingen også? spør jeg. – Nei, svarer han kjapt og ser nesten dumt på meg. – Du har vel ikke vært på en moderne bondegård? spør han tilbake. Jeg må ærlig innrømme at på noen bondegård har jeg ikke vært på mange år. – Nå er alt automatisk, forklarer Even. – Kuene har en flipp i øret som forteller det meste av det kua skal gjøre. Hun vet godt når hun skal melkes, så her går dyrene ut og inn av fjøset hele dagen. Jeg tror faktisk hun får en form for beskjed om når hun skal spise også, sier han og smiler.

-        Ellers har jeg fag som engelsk, samfunnsfag og gymnastikk, sier han. – Alt er ikke fjøs og dyr, men det er det jeg liker best.

Hva har du lyst til å jobbe med?

Jeg regner med at du skal bli bonde, sier jeg. – Ja, det kan hende, men det er da så få her i området som har dyr nå. Mest av alt håper jeg å få meg en jobb i renholdsverket, svarer han og viser meg et bevis på at han har vært med renholdsarbeiderne med bilen. – Det hadde vært supert å få jobb der!

Even forteller at han fra tid til annen hopper på «søppelbila» når den kommer på Vikåsen. Da er han med på runden rundt og er storfornøyd.

Manchester United

IMG 2644

Smilet kom da vi snakket om Manchester United.

Som mange andre unge er Even fotballinteressert. Han følger godt med og er «ManU» supporter til gangs. Når jeg får sjansen til å smette inn at mitt favorittlag i England, Crystal Palace, spilte for vel ei uke siden en kamp mot «ManU» på selveste Old Trafford og vant, blir Even litt mørk i øynene. Han likte det ikke, men husket godt at laget hans tapte. Even ville ikke ha mer snakk om det!

Ønsker seg en liten jobb

Som alle andre ungdommer så ønsker også Even å tjene penger. – Jeg syns det er kult å få penger for noe jeg gjør, men det er ikke alt. Jeg elsker å ha noe å gjøre også. Tror du det er noen som kan tenke seg å gi meg en liten jobb nå når gressklippingen går mot slutten? spør Even. Jeg tør da vel ikke love noe, men kanskje noen av dere som leser dette vet om en liten jobb til han? Ta gjerne kontakt med Ranheimsavisa om dere har noe å melde.

Etter en times besøk og en lang koselig prat med Even, fatter`n og mor, er det tid for å takke for seg. Even strekker igjen fram hånda og sier takk for at jeg kom. - Jeg gleder meg til å se hva du skriver om meg, avslutter han.