A+ A A-

tekst og foto: Kjell Arntzen og arkiv                

IMG 2343

Nå er det snart klart for bygging på Overvik. Utsikten skal det ikke være noe å si på?

Det har gjennom de 10-15 siste åra vært en betydelig misnøye når det gjelder Ranheims utvikling. En bydelsplan har vært etterlyst i mange år. Det har vært tøffe diskusjoner om dyrka mark som omreguleres til boligformål, «snusket» politisk opptreden i reguleringsbehandlinger, og at våre politikere og planmyndigheter har latt utbyggerne legge premisser og planer for utvikling. Bane Nors båndlegging av store områder som er tenkt å bli et bydelssenter, metrobuss, strandsonen og trase for Ladestien er også tema som har vært av de mest høylytte i avisspaltene og diskusjonene her på Ranheim.

Nå er vedtak fattet på demokratisk og «redelig» vis. Noen av disse vedtakene er ikke alle fornøyd med, men slik er det i det folkestyret vi har i Norge, - noen blir fornøyde, andre ikke. «Stridsøksene» etter enkeltmenneskers- og gruppers «nederlag» må nå nedlegges. Tiden er inne for at vi nullstiller vår motstand og ser framover. Bare på den måten kan vi klare å få til et Ranheim som blir den virkelige «trivselsbydelen» i Trondheim.

Ranheimsavisa har også vært opptatt av hvordan Ranheim skal se ut og fungere. Noen saker har vi sammen med andre tapt. Andre saker har vi og mange andre vunnet fram med. Det er mye interessant som vil skje på Ranheim i årene som kommer. Ranheim vil vokse seg stor som en middels stor norsk by.

Mye må på plass i løpet av de nærmeste årene. Jeg tenker da på utvidelsen av Ranheim skole, bygging av en videregående skole, bygging av håndballhall, utvidelse av sykehjemmet, flere trygdeboliger, aktivitetstilbud for unge, utviklingen av Presthus gård og ikke minst, - utbyggingen på Overvik.

Vi avtalte et besøk på Overvik

Kolbjrn alene

Kolbjørn Selmer er en travel mann med mange prosjekt å holde orden på. Her er han ved et område de bygger ut i Halden.

Ranheimsavisa tok seg en tur til Overvik gård for å slå av en prat med «sjefen sjøl», Kolbjørn Selmer. Jeg innrømmer at kroppen kjente en viss spenning og forventning da bilen kjørte ut fra garasjen i Horgveien og satte kursen mot gården på Overvik. Avtalen var at jeg skulle være der klokka 8.30. Det var en flott morgen med sol som skinte utover Strindfjorden og utsikten var fenomenal. Etter å ha vekslet noen ord med eiendomsutviklerens mor gikk jeg bort og banket på. – Kom inn, det er åpent, ropte en stemme innenfra. Det var Kolbjørn. Han viste meg inn til en trivelig plass hvor vi satte oss ned. Etter å ha blitt skjenket en kopp kaffe var praten i gang.

Jeg orienterer Kolbjørn om mitt ærende og hva jeg ønsker praten skal dreie seg om. En av Ranheimsavisas nedfelte grunntanker er at vi skal bidra til å framsnakke Ranheim og det som skjer i bydelen, starter jeg. Det betyr at jeg ønsker vi skal snakke litt om utbyggingen her på Overvik, hvordan dine tanker for dette området er og pludre om litt og hvert i forhold til bydelen vår. Jeg håper det er OK for deg og at du har tid nok, sier jeg. Kolbjørn tar imot mitt besøk og mine tanker om det vi skal snakke om. Vi er i gang, men først en sup av kaffen.

Hvem er denne Kolbjørn Selmer?

Jeg føler på et behov for å få vite hvem Kolbjørn Selmer er. Den kraftige fyren med det lange håret har jeg sett flere ganger i avisene, på fotballkamp og ellers her på Ranheim, men jeg vet egentlig ikke hvem han er. – Jeg er en vanlig 1976-modell Ranheimsgutt som bor her og har vokst opp her på Overvik. Var med og spilte i Ranheim skolekorps. Her ble jeg kretsmester i tuba sammen med Thomas Mostervik uten å mene at det var jeg som sørget for dette kretsmesterskapet, sier han og ler. – Nei, det var nok Thomas, men jeg gjorde så godt jeg kunne. Jeg spilte også fotball og håndball med RIL i mine yngre år. Håndball spiller jeg på herrelaget fortsatt. Her er vi en gjeng som har startet og tatt vare på de yngre spillerne slik at de en dag kan spille håndball for Ranheims herrelag. I mer voksen alder har jeg utfordret meg selv på fart. Det har dreid seg om båtrace.

Kolbrn bt

Kolbjørn er en habil racer i båt. Her er han avbildet sammen med italieneren Giampaolo Montavoci etter at de satte hastighetsrekort på Lago Magoire i 2008. 

Det har blitt meg fortalt at du også kan smykke deg med en verdensmestertittel i båtrace, stemmer det? – Ja, det gjør nok det. Det skjedde i 2010 i noe som heter Class 1. Jeg har vært veldig glad i fart, si gjerne også spenning, fortsetter han. – I 2008 satte jeg verdensrekorder i hastighet med båt i «nifs fart», 260- og 285 km/t. Det er en uhyre høy hastighet som får blodet til boble og nervene til å sitre.

-        Ellers er´n Kolbjørn som de fleste andre her på Ranheim. Jeg er utrolig stolt og glad for de prestasjoner Ranheim TF står for. Dette er rett og slett så fantastisk at jeg kan si at jeg fortsatt er glad i Rosenborg, men jeg har utviklet en stor og ekte kjærlighet for Ranheim. Jeg og resten av familien gleder oss til hver kamp.

-        Jeg er da Ranheimsgutt og har alltid elsket denne bydelen. Dette har slett ikke avtatt med tiden. Jeg er kjempeglad i hele Ranheim og ønsker bydelen alt vel på alle områder. Det tror jeg også at jeg kommer til å vise ved utbyggingen av områdene her på Overvik, sier han med øyne som forteller at jeg har grunn til å tro på det han sier.

-        Ellers driver jeg jo litt med hestesport. Noen av hestene så du sikkert innenfor inngjerdingen da du sto ute på plassen og ventet. Det med trav interesserer meg, og jeg kan vel si at jeg er en ivrig gjest på Leangen. Det hører med til det å eie hester og reise med kusk og hest når de deltar i store stevner andre steder.

Starten som eiendomsutvikler

-        Du kan vel si at siden jeg var 19 år har jeg drevet med dette. Da jeg var nitten fikk jeg anledning til å utvikle et 120 mål stort område på Skedsmokorset til industripark. Prosjektet var vellykket og fungerer perfekt også i dag, over 20 år senere. Her har bl.a. det Wittusen & Jensen sitt sentrallager. Jeg har holdt- og holder på med prosjekter i bl.a. Svolvær, Åre flere plasser her i Trøndelag, Akershus, Østfold, Buskerud og i København, sier han.

Regulering av Overvik – nedlegging av landbruket

-        I 2013 ble området her på Overvik regulert. Her hadde min familie i lang tid drevet landbruk helt fram til 2012. Du husker sikkert at det var en god del storfe som beitet her oppe på jordene? spør han henvendt til meg. Ja, det gjør jeg. Når du nevner dette er det som å høre igjen rautingen fra oksene her oppe. – Nettopp. Her hadde vi 400 okser som vi alte opp og det ble selvfølgelig en del rauting. Ikke var det bare rauting fra oksene, det var også tidvis en vond lukt som spredte seg utover bydelen. Det er klart at begge disse forholdene fikk vi en del klager på. Det å drive fullskala landbruksproduksjon med dyrehold tett på bebyggelsen var ikke konfliktfritt, erkjenner Kolbjørn.

-        Reguleringen av Overvik førte også til at vi mistet 115 mål grunn til gravlund for bydelene Jakobsli, Brundalen og Ranheim. Vi måtte sette oss ned og spurte oss selv: Hva gjør vi nå? Valget var ikke så enkelt for oss som hadde drevet med kalkuner, okser, kyr og annet over lang tid. Vi hadde konflikten med lyd, lukt og at kommuneplanens arealdel rulleres «klattvis». Da gravlunden ble regulert så vi ikke annet enn å falle ned på at hele området måtte bli regulert for boliger i et godt regulert boområde. Dette ville vi være med på. Jeg så for meg at her på Overvik kunne vi skape en skikkelig «trivselsbydel» med utsikt over Strindfjorden og hele Ranheim og med plass til mange i en variert bebyggelse.

2.400 boenheter i rekkehus og blokker

Overvik nedre

Det er et flott område som skal utbygges på Overvik. Dette blir nok den trivselsbydelen vi er forespeilet.

Etter det Ranheimsavisa har registrert er det planlagt å bygge 2.400 boenheter. Disse skal etter det vi har fått med oss fordele seg på 15% i rekkehus og 85% i blokker. Blir det slik?, spør jeg.

-        Det er i utgangspunktet planlagt slik, men om det blir slik kan jeg ikke svare på i dag, sier Kolbjørn. – I første byggetrinn er brøken motsatt. Der er det 75% rekkehus og resten er leiligheter. I denne bransjen er det markedet som bestemmer. Er etterspørselen etter boliger i rekkehus stor, blir det selvfølgelig hensyntatt og omvendt.

2.400 boenheter vil vel bety at om lag 10.000 mennesker vil bebo Overvik om noen år. – Ja, det blir vel noe slikt, svarer Kolbjørn. – Du skal tro at det er kjempemorsomt og kjempespennende på samme tid å få være med på å utvikle noe slikt. Dette er store ting. Jeg regner med at vi skal bygge ut ca. 400 mål her oppe.

Jeg spør om alle planer nå er vedtatt og hva som inngår i planene? – Områdeplanen er ferdig, svarer Kolbjørn. – Den gir rammene og fleksibilitet for utbyggingen av området. Foruten boliger omhandler rammene infrastruktur, veier, gang- og sykkelveier, turstier, skole, barnehage og nærmiljøanlegg for lek og idrett.

Jeg ønsker at vi får til et godt samspill i områdeutviklingen. Et felles torg med butikker, bibliotek, treningsmuligheter og svømmehall hadde vært flott å få til i tilknytning til skolen. Her må vi kunne samarbeide med den kommunale skoleutbyggingen når det gjelder torgutviklingen, sier han

Fasiliteter og bokvalitet

Området blir utbygd for å skape en praktisk hverdag for folk som skal bo på Overvik. Det betyr at de skal ha tilgang til det som er nødvendig i hverdagen. Det skal være kort vei til skole, barnehage, handel, lek og marka. Det er også lagt opp til at kaféer og andre møteplasser blir etablert. Kolbjørn røper også at den populære og store kafékjeden Dromedar blir etablert i det første utbyggingstrinnet. Det beruser meg på en måte, - her blir det en smak av trivsel og den framtida vi kan se for oss.

Salgsstart og utbygging

Det første utbyggingsområdet legges snart ut for salg. Etter det jeg forstår vil utbyggingen starte våren 2019. Det er TOBB som skal forestå utbyggingen av dette feltet og intensjonen er at TOBB skal kunne bli utbygger for det hele.

Jeg undres litt over at utbyggingen starter der det er planlagt og spør om det er spesielle grunner til at de starter nettopp der? – Ja, det er det, svarer Kolbjørn. – Vi har til hensikt å bygge fra begge ender slik at det hele vokser sammen. Ser vi at dette blir en «suksess» vil vi bygge slik på de neste områdene om det er mulig.

Skole og Presthus gård

Jeg kan ikke la være å spørre om hvilken betydning det har at skolen nå vil bli bygd innenfor Overviks område? – La meg si det slik, starter Kolbjørn: - Jeg har sett det som mer passende, rent terrengmessig, å bygge skolen på et flatere område enn det vi finner på Overvik. Når det er sagt så må jeg få legge til at jeg aldri har vært noen stor motstander av at skolen ble lagt på Overvik. At den blir liggende her ser jeg som positivt. Jeg har jo allerede pekt på de muligheter vi får med å etablere et bydelstorg i tilknytning til skolen, noe som vil bli en god løsning for oss alle.

Jeg tar opp de mulighetene som må ligge der også for Overvik i de planer som skisseres for utviklingen av Presthus gård. Folk på Ranheim, frivilligsentralen og Felleskjøpet har vært opptatt av å få omdefinert denne gården til en opplevelsesgård. Kolbjørn er også klar over at denne tanken fikk politisk tilslutning i forbindelse med behandlingen av veisaken. Har du noen tanker om dette vil kunne bli en berikelse for området eller ikke?

-        Dette er mer enn bare OK, svarer Kolbjørn. – Her håper jeg det kan etableres en felles tenkning når det gjelder det som skal skje på Presthus gård og Overvik utbyggingsområde. Dette er så absolutt to prosjekter som vil berike hverandre. Alle gode krefter må dra i en og samme retning om vi skal kunne framstå som et trivselssted for beboere og besøkende. Vi har hatt en god dialog med Felleskjøpet rundt dette der vi bl.a. har bidratt med prosjekteringstegninger og skissegrunnlag sammen med Felleskjøpet. Jeg har veldig stor tro på at prosjektet på Presthus vil berike bydelen, avslutter en ivrig Kolbjørn Selmer.

Ranheimsavisa ser forventningsfullt fram til å følge utviklingen.