A+ A A-

tekst: Kjell Arntzen            foto: Facebook og privat

Som lovet etter vår artikkel om dette i Ranheimsavisa 2. april tar vi nå fatt på våre besøk hos Strindheim Fotball og Presthus Frivilligsentral. Idretten har vært godt representert i denne serien så det var på sin plass å få høre om utfordringene er like store i det øvrige frivillighetsarbeidet her i den østre bydelen. Det viser seg at den sektoren vi kan kalle «frivilligheten» har stort sett de samme utfordringene som «idretten», anlegg for ulike aktiviteter og grupper.

Vi tar turen til Strindheim Fotball

Dag 3

Det var vanskelig å finne erstatningsbilde av Dag Kløvjan da vårt bilde ikke fungerte. Dag står her bak en kamerat. Bildet er fra hans egen facebookside.

Her treffer vi Dag Kløvjan. Han har ventet meg og har kaffen klar. Vi prater litt løst og fast om Strindheim i gamle dager og mange av de spillerne de har fostret opp gjennom årene. Det vokser fram spillere nå også, men kanskje ikke i den mengde som tidligere blir vi enige om. Vi går så over til det jeg kom for; prate om de utfordringer Strindheim står overfor i dag. Byen vokser også på Strindheim.

-        Jeg må vel kunne si at vi i Strindheim Fotball ser at befolkningsveksten på østsiden av byen er stert økende. Vi har jo fått en massiv blokkbebyggelse nede på «Sellgren-tomta», ved Plantasjen og ellers spredd over store deler av de områder som sokner til oss, starter han. – Det blir etter hvert helt umulig å se Strindheim som en geografisk avskjermet bydel. Nå vokser vi sammen med både Charlottenlund, Brundalen, Tungaområdet, Jakobsli og det store området som er Ranheim. Denne delen av Trondheim vil snart nå opp i en befolkning på 25.000 innbyggere i løpet av de nærmeste åra.  

-        Det skal godt gjøres å få på plass all infrastruktur når de østre bydeler vokser i den farten de nå gjør, tror Dag Kløvjan. - Når bydelen nå skal bygge så mange nye boligenheter så vil behovet for flere skoler, annen infrastruktur og idrettshaller øke.

-        Som naboklubb til Charlottenlund og Ranheim ser derfor vi i Strindheim Fotball svært positivt på at planene som foreligger på Overvik og i bydelen for øvrig, med flerbrukshall og fotballbaner nå skal realiseres. Det er ikke et sekund for tidlig all den stund disse tre klubbene nå er «sprengte».


At barn og ungdom har attraktive tilbud for å utføre sine treninger og som arena for kamper vil ha stor verdi for lokalsamfunnet og for barn/ungdom sin mulighet til å utvikle seg også på idrettsarenaen.

-        Så kan det jo være et ønske for alle idrettslagene på denne siden av Trondheim å finne samarbeidsmuligheter som gjør at vi kan skape gode verdier for hverandre. Skulle jeg fremme noen spesielle ønsker for Strindheim Fotball sin del så kunne man ha ønsket seg enda flere baner. Da snakker jeg om ulike treningsarenaer i vårt nære nabolag. Om jeg skal få si noe som avslutning på vår samtale så er det;

-        Jeg syns det er svært gledelig at Trondheim Kommune har besluttet å bygge på Granås og Overvik, ny skole på Overvik, flerbrukshall og fotballbane i bydelen vår som er under rivende positiv utvikling. Personlig håper jeg arbeidet vil starte raskt slik at anleggene kan benyttes i nær fremtid, avslutter Strindheim Fotballs Dag Kløvjan.  

Fra Strindheim til Presthus

AIA Slvi

Sølvi Kvam jobber hardt for å være med på hvordan Ranheim skal være. Hun ønsker seg et større engasjement i bydelen.

For at dette ikke bare skal dreie seg om fotball og idrett tar jeg turen til Presthus Frivilligsentral for å høre om det er noe daglig leder på denne sentralen har å tilføre ønskelista for bydelen. Jeg banker på kontordøra til Sølvi Kvam, som er leder for Presthus Frivilligsentral og prosjektkoordinator på Presthus Gård. Jeg innleder med å spørre hva hun savner mest i bydelen hun virker i?

-        Det første er vel at Ranheim ikke har et tydelig sentrum. Det er i mange år snakket om et bydelssentrum som bør ligge i området rundt Trægården i Peder Myhres vei. Her ser det faktisk ut som om dess lenger vi venter jo flere hindringer ser det til å bli. Ikke minst Bane Nors båndlegging av store arealer i dette området og mangel på en helhetlig bydelsplan for Ranheim skyver bydelssenteret stadig ut i tid.

Kulturhus

-        Det er vel ikke en plass i de østre bydeler vi kan finne noe som er i nærheten av et kulturhus. Vi har i det hele tatt ikke store nok lokaler slik at Reppe Blandakor, korpsene i denne bydelen eller andre som vil holde konserter, kan holde dem i bydelen. Hva skjer? Jo, de må dra inn til sentrum for å holde sine bydelskonserter! Kultur er en sentral faktor i samfunnsutviklingen og da må vi ha en skikkelig arena for dette på plass, slår Sølvi Kvam fast.

-        På Ranheim har vi Folkets Hus. Det har dessverre gått ut på dato. Egentlig er jeg jo veldig nostalgisk, og hadde vel aldri trodd at jeg skulle bruke disse ordene om det som har vært hjertet og samlingsplassen på Ranheim i alle år.

-        Det er imidlertid viktig at vi ser mulighetene framfor begrensningene. Her ligge et enormt område som er i kommunal eie. Vi må kunne tenke stort, og da mener jeg både i bredde og høyde. Jeg kan vel også ta med dybde også i dette, for i bydelen er det jo helt håpløst med parkering.

Kommunen må overta Folkets Hus

Er det ikke greit at Folkets Hus fortsetter som det står? – Nei, jeg syns ikke det, svarer Sølvi. – Nå er huset styrt av en stiftelse bestående av flere stedlige frivillige organisasjoner. De har verken kraft nok eller økonomi til å utvikle huset og området. Her må kommunen kjenne sitt ansvar og ta over huset. Her er det viktig at vi melder oss på slik at en utbygging av sykehjemmet sees i sammenheng med bygging av et kulturhus. Dette må romme plass for konserter, teater, kunst og kultur og ikke minst frivillighet, fortsetter hun oppglødd.

Ranheim drives av dugnader

-        Et kjent uttrykk er at «Ranheim er drevet av dugnader». Slik var det i tidligere tid og slik er det mer eller mindre nå. Nå syns jeg vi både kan og må kreve noe tilbake, spesielt med tanke på at politikerne har tillatt den enorme utbyggingen uten å stille krav om sosiale møtesteder for nye og eksisterende innbyggere. Vi trenger bl.a. sted hvor eldre og demente kan komme ut av leilighet/sykehjem, få stimulering og møte andre på tvers av generasjoner.

Sølvi fortsetter med å gi kred til kommunen for Kulturtribunen. Her har fått et bygg som tjener flere funksjoner. Det er tribune for fotball, det er bibliotek, det er treningsstudio, det er administrasjonslokaler for Ranheim Fotball, tannlege og ikke minst et aktivitetsrom som kalles «Orangeriet». Her er det imidlertid begrenset utleiemulighet for etterspørselen er alt for stor.

Presthus Gård kan bli til noe

A12

Folk møter opp når det er arrangement og steder de kan arrangeres på. Her fra en "åpen dag" som ble arrangert på Presthus Gård. Hvilke muligheter som foreligger for et samspill mellom utbyggingen på Overvik og denne gården!

Sølvi er nesten ikke til å stoppe når hun får slippe løs om sine tanker og ønsker for bydelen. Selv har hun jobbet en stund ved Presthus Gård og har etter hvert fått sitt frivilligsentral-kontor i hovedlånas første etasje. Hva kjer her da, Sølvi?

-        Presthus Gård er godt i gang med planlegging av et sosialt møtested hvor folk skal få være «bønder i byen». Her skal de få ta og føle på matproduksjon, dyrking i byen, vern om lokalmat, folkehelse og bevegelse. Her ønsker vi å skape et bredt og inkluderende kulturliv hvor alle gis anledning til å skape, delta og oppleve. En gårdsbutikk og kafé skal det også bli.

-        Det er planlagt en utescene og paviljonger slik at man kan ha jevnlige markeder og Åpen Gård med pubkvelder som har vært veldig populært de gangene vi har prøvd oss på det. At vi kan ha konserter i friluft og samtidig har tilgang på store lokaler er vel ikke noe vi har flust av her i Trondheim?

Felleskjøpet eier Presthus Gård

At Felleskjøpet er de som eier Presthus Gård synes ikke å være til ulempe for bydelen, snarere tvert imot. De har allerede nå bevilget flere millioner kroner til å utvikle Presthus i stedet for å selge ut tomter. Det må vi ta som bevis for at eieren vil være en del av et bærekraftig samfunn som vil bevare dyrkamark og de viktige grønne lungene vi ennå har her på Ranheim.

Sølvi sier seg helt enig i dette. Et siste spørsmål fra meg, Sølvi:

Hvordan vil «ditt» Ranheim være?

-        Jeg er glad for at du spør om det, svarer hun kjapt. – Jo, det skal jeg fortelle deg. «Mitt» Ranheim vil være inkluderende for alle som bor og er tilflyttet. Jeg ser, og vil, ha et Ranheim som er fullt av aktiviteter på tvers av generasjoner og etnisk opprinnelse.

-        Vi skal vise respekt for vårt flotte nærområde og vi skal ikke fraskrive oss ansvar i forhold til den kommende generasjon. Vi skal være bærere av «Ranheims-kulturen», ta vare på dugnadsånden, historien og det som har gjort Ranheim spesiell, - men vi må tenke grønt og få mer engasjement blant ungdommene og ikke minst mellomgenerasjonen.

-        For å få dette til ønsker jeg at det skal bli mere liv i lokalpolitikken. Det er viktig at folk som bor her engasjerer seg i partipolitikk og politiske bevegelser. Det er nødvendig for at Ranheim fortsatt skal være et godt og bærekraftig samfunn. Vi må være såpass ærgjerrige at vi vil være med på å styre denne byen!