A+ A A-

Tekst og foto: Kjell A. Arntzen              

Olav intro

Olav Paulsen har vært svært aktiv når det gjelder å få orden på skiltingen i fjæra. Vi går tilbake til det første møte vi hadde med kommunens representanter i 2014.

Det er sommer, ferie og korona. Tiden er inne for at Ranheimsavisa publiserer noen repriser som fortsatt kan være dagsaktuelle. Den som følger her er noe av forhistorien til arbeidet med skilting i fjæra. Kanskje står skiltingen på kommunens dagsorden for 2020? I så fall så er dette også en begivenhet som kan tilskrives krefter i Ranheimssamfunnet. I første rekke museets leder, Olav Paulsen.

Fredag 16.mai kom anledningen både for oss og kommunens representanter til å møtes for en prat om skilting av badeplassene, skrot som ligger i fjæra, planene for Pettersenfjæra, Ladestien og miljøet her på Ranheim. Det var Ranheimsavisa og bydelsmuseet som hadde tatt dette initiativet, et initiativ som ble godt mottatt av kommunens avdeling for Bydrift. Kommunen stilte med Odd Arne Nilsen, Marius Winge Austeen og Kjersti Myhr. Etter en presentasjon av det vi hadde på hjertet tok delegasjonen en omfattende befaringsrunde fra museet og helt ut til Kobbøra.

Skiltingen i fjæra

Første punkt på dagsorden var å få orden på skiltinga i Hansbakkfjæra og på Tangen, samt skilter som viste veien dit. Olav hadde tegnet ut et forslag til hvor skiltene burde plasseres og med hvilken tekst. I følge Winge Austeen var dette i overensstemmelse med et arbeid kommunene hadde i gang med felles utforming av all skilting i friluftsområder. Her lå det inne både tekstforslag som var i overensstemmelse med kartverk, opplysningstavler om steder og diverse annen nyttig informasjon. Vi hadde ikke forventet at kommunens skulle si ja til våre forslag nå, men hadde vel et håp om at «vår» skilting skulle være på plass før badesesongen 2014. - Det blir umulig, sa Winge Austeen. - Forslaget må innpasses i det arbeidet kommunen nå er i gang med. Jeg er redd for at det tar lengre tid enn det dere forventer. De mottok imidlertid våre skiltforslag med takknemmelighet og lovte mer eller mindre å skilte slik her i fjæra.

Våre planer for fjæraområdet

IMG 2118

Vi har lyktes bra med å gjøre om terrenget i gropa ved Pettersenfjæra. Folk bruker området hver dag.

Fra vår side ble det sterkt framholdt at den dugnadsånden som fortsatt råder her på Ranheim er viktig å stimulere. Slik stimulering er bl.a. at vi som frivillige og kommunen kan gå sammen om oppgaver som skal utføres. Vi ønsker ikke å være steile motpoler, men nære samarbeidspartnere som har ett og samme mål; gjøre det trivelig for alle og enhver. Dette ble også sterkt understreket av kommunens folk som berømmet oss for det engasjement vi viste. Odd Arne fortalte at dugnaden som ble utført med kirkegårdsstakittet var et godt eksempel på hva Ranheimsfolk kunne gjøre. Morsomt for oss å høre fra en kommunal medspiller.

Vi orienterte om planene for Pettersenfjæra og at Ranheimspatrioten allerede var i gang med rydding av trær, busker og kratt. Leseres påpekning av at alt rask, rot og de farlige skinnene som lå ved naustene og rundt om i fjæra måtte fjernes.

Ladestiens forlengelse

Selvfølgelig var også den planlagte forlengelsen av Ladestien et meget aktuelt tema. Vi skisserte hvordan vi ønsket stiens forlengelse, et forslag som tok vare på den unike naturperlen som Grytbakkstranda er, våtmarksområdet på Kobbøra og Måsøra med den viktige børstemarken som gir føde til fisk og fugl, fugleliv, og behovet for å skjerme naturen fra alvorlige og miljøfiendtlige inngrep. Dette området er det siste vi har igjen av urørte og viktige områder. Vi slo fast at dette skulle skjermes og bevares!

Her kunne vi spore uenighet mellom oss og kommunens Marius Winge Austeen. Han kunne fortelle at det forelå en vedtatt plan for Ladestiens trase gjennom Hansbakkfjæra og ut til Væreholmen. Denne var vedtatt allerede i 2006. Greit det, svarte vi, men alt som ennå ikke er utført eller oppstartet kan endres. Det samme må også gjelde vedtak som ikke er gode nok, - natur- og miljømessig, kostnadsmessig og/eller fornuftsmessig. Enhver har ansvar for at det som gjenstår av urørt natur og områder for fuglelivet og fisken i vannet blir tatt vare på. På den gjenstående strekningen gjelder dette «urskogen» og stranda rundt Grytbakkfjæra, vadeområdet mellom Kobbøra og Måsøra og hele strandområdet innover mot Væreholmen.

Vi tok en befaring

Etter samtalene på bydelsmuseet tok vi en befaring av de områder som vi hadde snakket om. Først ned til Tangen hvor Olav fikk vist hvor skiltene skulle stå og hvilke tekster de enkelte skilt skulle ha. Her var det liten uenighet å spore. De historiske opplysninger som skulle på de kommunalt bygde skiltene skulle gjerne utarbeides av de som kjente historien best. I klartekst skulle dette bli en oppgave for Olav Paulsen.

Tangen og Hansbakkfjæra

Befaringen i fjæra fortalte også oss at her fløt det med mye uvedkomment rot. Spesielt var det en mengde jernskrap og skinner fra naustene som lå spredd utover. Slik jernskrapet ligger er det en åpenbar fare for barns bruk av området. Det var vel ikke særlig vakkert å se på heller? Ødelagte båter, opptrekk for båter og skinner som ikke er i bruk påtok kommunens representanter seg å rydde og kjøre bort. Det meste av skrotet har ikke vært i bruk på flere år! Har du noe slikt liggende i denne delen av fjæra som du har bruk for, er oppfordringen; hent det hjem straks!

Pettersenfjæra

finner du ved naustene som ligger nær steinbruddet i østenden av Hansbakkfjæra. Her var dugnadsarbeidet kommet godt i gang. Flere trær var felt, busker og kratt fjernet og kvisten var plassert i store dunger. For oss var det viktig å få gjentatt de planer som vi har for området. Her skal det ryddes for amfi og sitteplasser i berget som omkranser plassen, med unntak av noen staselige bjørketrær skal trær og busker felles. Det er planer om bygging/oppsett av griller, bord og benker og gjerne en danseplatt. Aktivitetsområde for barn og unge er også på listen over det som skal gjøres. En sykkelløype (BMX-løype) kan trolig innpasses og andre aktivitetsområder bør det også bli plass for.

Selve ideen med utbedringen av området er å gjenskape det som et samlingssted for familien, barn og voksne. Området egner seg utmerket for arrangement av konserter og andre underholdningstilbud. Her er det bare kreativiteten som kan stoppe oss.

Ranheimspatrioten

Som det meste annet må jobben gjøres før det står ferdig. Ranheimspatrioten er en stødig og dyktig samarbeidspartner når ting skal skje, men ikke bare de som er med der. Her vil det være anledning for alle til å ta del i arbeidet. Det er noe tungt arbeid og noe lettere arbeid. Det skal ryddes etter «skogsarbeiderne», trekkes kvist og kvisten skal legges i dunger. Dette er det arbeidet som skal utføres nå. Siden kommer det tilretteleggingsarbeid av det som stedet skal inneholde. Bydrifts Odd Arne Nilsen har tidligere vært med oss på befaring i Pettersenfjæra og applaudert det vi ønsket å gjøre. Han ble ikke mindre begeistret nå. – Her skal vi ta hånd om kvisten, sier Odd Arne. Dere må bare legge kvisten i riktig retning slik at det blir greit for oss å bruke en større fliskutter. Den grusen som ligger her kan dere benytte til å spre over flata slik at den ikke blir sleip under regnvær, fortsetter han. Så er det dette med steinen som vi har oppbevart her. Det er vel ikke helt avklart om vi vil benytte steinen til Ladestiens forlengelse i år. Jeg tror jeg kan si at den steinen som dere evt. har behov for kan dere ta. Den kan jo passe som sitteplasser nederst i bergveggene. Om vi må lagre noe av steinen flytter vi den der dere mener det kan være mulig. Kjersti Myhr orienterte oss også om muligheter til å søke kommunal støtte til formål i kommunale friområder. Det er nok en mulighet vi vil benytte oss av.

Befaringen i Pettersenfjæra var absolutt av det positive slaget, et godt eksempel på hvordan frivilligheten og det offentlige kan gå sammen om oppgaver som beriker områder for folk.

Ladestiens forlengelse

En befaring langs Ladestiens planlagte forlengelse fra Pettersenfjæra og fram til Grytbakkstranda var ikke programmet. Siden den «temperamentsfulle» situasjonen kom med så mange motargumenter for trasevalget videre, ønsket Winge Austeen at vi tok turen. Det var en brukbar sti å gå etter langs «Saksvikberga». De siste meterne ned til fast grunn på Grytbakkstranda krevde både balansekunst og forsiktighet.

Vel nede ved pumpehuset pekte vi mot urskogen og gjentok det vi mente om å ødelegge dette området. Det skal innrømmes at kommunens folk hadde stor forståelse for våre argumenter. Vi vet at å ha bare gode argumenter gjerne ikke holder, man må opp med alternative løsninger. Vi skisserte tre mulige løsninger som ikke ødela noe av det som gjenstår av viktig natur, våtmarksområder, vadeområder for sjøfugl og ikke minst områder med fjæra-mark som er delikatesser for vår sjøfugl som det dessverre blir færre og færre av, bl.a. på grunn av den massive boligbyggingen på Ranheim. Bestanden av ærfugl, ender og selv tjeld er betydelig redusert de sistepar åra.

Vi endte imidlertid med ett forslag. Motstanden mot dette forslaget var så stor at vi så ingen grunn for å kaste vrak på det vi prioriterte. Kampen for dette var vi mer enn villige til å ta!

Vårt forslag til løsning

Ladestien forlenges fra Hansbakkfjæra og over gangbrua for jernbanen. Fortsetter så etter det allerede opparbeidede gang- og sykkelfeltet ned til Værekrysset. Går videre derfra etter gårdsvei og sti ut til Væreholmen.

Det var vel ikke den store stemningen for vårt forsag. Vi innser at dette blir en kamp! Det blir en kamp mellom Ranheimsfolks ønsker, allmuens behov for at Ladestien skal gå helt ut til holmen og kommunens planleggere. Vi skal imidlertid gjøre det vi kan for at vårt forslag skal bli den endelige løsningen. Om planleggerne og rådmannen får sitt ønske oppfylt blir vi kanskje etterkommere av «lenkegjengen i Alta»?

Julie Indstad Hole

Jule Hole (AP) var en nyttig brikke i vår kamp for annen løsning på Ladestiens forlengelse  enn det rådmannen ønsket.

Fra nå starter vi en intensiv kamp for å oppnå tilstrekkelig støtte for vårt forslag. Jeg er optimistisk nok til å tro at dette vil vi klare i samarbeid med beboerne på Grytbakkstranda og innflytelsesrike politiker fra ulike partier.

I ettertid kan jeg oppsummere at vi vant denne kampen. Kun 3 av bystyrets politikere ga sin stemme til rådmannens forslag. 64 representanter stemte for vårt forslag som ble fremmet av Julie Hole (AP), godt støttet av Svein Otto Nilsen (PP) og Berit Tiller (H). Det ble så absolutt en fjær i hatten for beboerne på Grytbakkstranda, Ranheimsavisa og alle de andre som tok del i kampen.