A+ A A-

tekst: Kjell A. Arntzen                    foto: arkiv / Kjell A. Arntzen/Megan Eymann

Buss NSB

Når jeg først skal memoere fra tidligere tider fant jeg ut at jeg skulle ta en tur med Væreringen. Her er vi på Leutenhaven som var busstasjonen i byen på 1960-tallet. Blåbussen står riktignok ikke der den sto ved avgang.

Det er sannelig ikke lett å finne noe å skrive om nå på nyåret. Covid-19 og redselen for å bli smittet, evt. smitte andre, er for stor til at jeg våger meg veldig mye ut. Det sosiale livet er satt på vent. Hvor lenge er det ingen som vet. Etter å ha hørt regjeringens pressekonferanse på onsdag blir jeg ikke oppmuntret, men jeg ble klart påminnet at vi må holde ut en stund til. Det skal undertegnede, og jeg håper mange av dere andre også følger de anmodninger og påbud som blir gitt.

I min leten etter aktuelt stoff kom det dalende ned en ide på min skriepult: "Kan du ikke kjøre deg en tur for å se hvordan Ranheim har endret seg de siste årene"? Det syntes i første omgang å være en uoverkommelig oppgave, men om jeg begrenset dette til å se på natur, grøntområder og hva som tidligere var på de nybygde områdene kunne det kanskje gå? Før dere leser videre vil jeg gjøre det helt klart; jeg er ikke imot at Ranheim utvikler seg og blir større. Jeg er heller ikke motstander av at det bygges, men er veldig opptatt av at alt det gamle ikke blir revet bort og at den infrastruktur som utbygging og folketall krever er på plass. Her er det vel en del mangler i dag? Vi må vel også forsøke å ta vare på de små treklyngene som vi har. Ranheim er en fin og god bydel som vi skal utvikle og ta vare på. Så er det slik her på Ranheim, - alle blir tatt godt imot.

Ladestien

Grytb alle naboerBeboerne på Grytbakkstranda var aktiv med i kampen for å berge stedet for forlengelse av Ladestien. Willy Grytbak sm står i aneksdøre har dessverre gått ut av tiden, men han lever fortsatt i mitt hjerte.

Jeg velger å starte med å se tilbake på ting som har skjedd. Da kommer jeg ikke unna Ladestien som har blitt en tursti for mange. Ranheimsavisa og beboerne på Grytbakkstranda sto i front for at Ladestien ikke skulle forlenges langs sjøen slik at den ødela våtmarksområdene for sjøfugl, hekkeplasser, den unike tindvedskogen vi har på Grytbakkstranda og ikke minst; miljøet der nede.

Denne «kampen» vant vi! På tross av at rådmannens innstilling for bystyret var at forlengelsen skulle gå over Grytbakkstranda, «Negerskogen» og våtmarksområdene ii Værebukta! Rådmannen oppnådd kun 4 stemmer av bystyrets 67 representanter! Disse representantene er fordelt på 10 partier. Det var en absolutt tilslutning til «vårt» forslag fra åtte av partiene om å forlenge Ladestien fra Hansbakkfjæra, over gangbrua og ned Ranheimsveien til Være. Det kjentes godt å ha fått den politiske støtten fra et stort flertall i bystyret!

Med Væreringen fra Nedre Charlottenlund

Jeg vekker til live to av våre NSB-sjåfører fra slutten på 1960-årene, Tor Eide og Thorleif Hepsø. Sammen med disse tar jeg Væreringen fra Nedre Charlottenlund i retning Være. Det er vinter og vi sklir mer eller mindre nedover Grilstadkleiva. Vi går så vidt klar av brukaret på togundergangen, men kommer oss helskinnet ned selv om hjertet føk opp i halsen. Vel nede på sletta ser vi tennisbanen til venstre for oss, ellers ingen ting av bygg. Strindfjorden slår mot steinene i fjæra der Grilstad Marina er bygd. På motsatt side av veien er det åker og jorder, ingen industribygg. Det er rett og slett landlig og veldig trivelig.

IMG 2519

Om terrenget før 1970 eksisterte i dag ville disse bygninngene ligget ute i Strindfjorden.

Vi kjører tett ved fjorden helt fram til Grilstad AS («Lakrisfabrikken»), Gutongskjæret og Veijtongskjæret. Her ser vi Sverre Holberg under «blankskjermlua» der han passer på så ikke strandområdene utsettes for overgrep. På motsatt side har vi marker som på sommerstid er et yndet område for vipe og annen fugl. Vi har gartneriet til Andersson og den eldre bebyggelse rett ut til høyre. Vi kjører videre langs «gammelveien», passerer Presthusveien og nærmer oss Stemorsenga. Et fantastisk engområde med den vakre stemora som sto i blomst. Det var blått så langt øyet rakk. Ingen bebyggelse på denne siden før vi kommer fram til «Boligan» og der drosjesjåfør Tessem bodde.

På motsatt side har vi idrettsbanen i en helt annen utgave enn det anlegget vi har i dag. Det er ingen Ranheim skole å se, ei heller noen Friidrettshall eller noe Extra Arena. Det er «Rasja», avfallsplassen som beboerne på Ranheim brukte. Også utenbygds folk kom hit med lass med søppel og komfyrer. Tor og Thorleif rister på hodet når de opplever dette strekket i dag. Anton Jenssen har fylt opp Strindfjorden flere hundre metter fra den opprinnelige fjærekanten. Her ser vi det noen kaller «Ranheims Dubai». Et flott bebygd område, men nokså fremmed for det gamle Ranheim. At det er kommet store industribygg på begge sider av Ranheimsveien har de forståelse for, men den enorme utbyggingen. Folkets Hus og Løkka med Lykkens Rodestue er fortsatt å se, men potetåkeren til Odd Paulsen eksisterer ikke mer.

bk

Bøka i hagen til Pinnsvin Crossing må vel være et av de flotteste trærne vi har på Ranheim?

Vi kjører brua over Lutelva som gir fra seg lukta som Ranheim var kjent for på den tiden. Her er det ikke så stor forskjell siden 1960-åra. Kirka og kirkegården ligger der den skal ligge. Riktig nok er den utvidet med areal for gravplasser på alle sider av kirka. På motsatt side har vi Stasjonsparken. Et flott grøntareal med flere og gamle praktfulle trær. Brua og jernbanen passeres og etter hvert også «Høyskolen». «Høyskolen» var den gamle Ranheim skole som fikk dette navnet pga. sin bygningshøyde. På venstre side passerte vi «filialen», Samvirkelagets utsalg på Hansbakken. Oppe i lia kunne vi skimte avholdsfolkets Losje Sagatun. Bygningen huset også Barnelosje Løvsprett. Det vil ikke være noen overdrivelse å si at flere av de som bor på Ranheim i dag har tatt del i losjenes aktiviteter.

Væreringen fortsetter over Hansbakken og ned mot Klokkerplassen. Jordene på Støregården ligger der i dag som de gjorde for vel 50 år siden. «Gullåven» til Siim er revet eller falt sammen og veien som skar over til gamle E6 er borte. På Være er turen på Ranheim over og den blå busset tar «nyveien» tilbake mot byen.

Fjæra, Persberget og bading

Når jeg først har dratt ut på denne turen er det ikke mulig å glemme våre strandområder. Stort sett ligger de som før i tiden. Stiene langs fjorden er forbedret, badelivet er som før på de gode soldagene, badebrygge er kommet til og «rothølet» i Pettersenfjæra er ryddet og satt i stand for sosiale sammenkomster og hygge. Persberget var et yndet sted for ungdom på 1960- og 1970 tallet. Her ble det hengt opp fuglekasser i den vakre furuskogen, det spiltes poker og var vel også et sted for kjæresteri.

IMG 0686 furu 2

Mange ungdomsminner knyttet seg til kvelder med musikk og hygge på Persberget. En vinterdag som dette er også bra!

Persberget er unikt. Det må bevares med furuskogen og fuglelivet. Selv om det er mest kråker så er det slik at de ikke skal forstyrres i hekkingen. Den kråkearten som er mest å se der er kornkråker. Når jeg spaserer rundt på gamle trakter, beundrer furuskogen, naustene og fjorden undrer jeg på om det finns andre områder i bydelen hvor det er antydning til større områder med furuskog. Furu er jo like vakre trær på vinter og sommer. Kanskje bør det som fortsatt finnes av pletter med furu, gran eller bjørk unngå å falle for ytterligere utbygging? Ikke vet jeg, men en bydel som vokser så raskt som Ranheim bør ha noen ruvende trær i sin midte. Jeg ser på Stasjonsparken, plenområdet, Bydelsmuseet og de store trærne der. Hvor tragisk ville det vært om dette ble fjernet til fordel for boligbygging eller parkeringsareal for reisende med Trønderbanen?

Andre områder med prydlige trær

Etter min vandring på Persbergets stier og beundring av furuskogen bestemmer jeg meg for å kjøre en tur rundt på Ranheim for å se om det også er andre områder hvor furua eller andre trær er framtredende. Jeg stopper ved det vakreste treet jeg ser på Ranheim, den store tuntreet som står i hagen til Pinnsvin Crossing, Et vakrere tre skal du lete lenge etter. Når det står der i all sin skrud er det rett og slett helt unikt. Jeg vil tro at et slikt tre må være vernet? Det samme må jeg kanskje si om de furuklyngene som jeg finner få av. Furuene på Persberget må kanskje være vernet på en eller annen måte? Om de ikke er det så tror jeg at Trondheim Bydrift vil sørge for at denne furuskogen ikke blir rasert. Små, men trivelige furulunder finner jeg også i nedre delen av Ranheimslia. Jeg skulle ønske at disse også ble bevart Jeg register at det er mindre fugl i dette området enn det var for noen år siden. Kanskje bør det være slik at store trær som egner seg for reir som fura, kan bli stående?

Så har jeg alleen fra Hansbakken og fram til Støregården. Den må få stå og den må stelles. Dette er en alle alle bydeler skulle ha hatt!