A+ A A-

av:  Olav Paulsen

Etterhvert som vi holder fram med denne lørdagsspalten finner vi stadig nye veinavn som krever omtale. Med omtalen følger også en forklaring på bakgrunnen for veinavnet. Med andre ord: dere kan glede dere over at det blir flere lørdager med veinavn fra Olav Paulsen. I artikkel 7 av veinavn er vi fortsatt i Olderdalen Øst. Denne gang skal vi ta for oss to eldre veinavn, pluss et relativt nytt. Alle tre har sin opprinnelse i lokalhistorien.

Bautavegen fikk sitt navn etter to bautasteiner som opprinnelig sto på en gravhaug i området.  Gerhard Schøning, Norges første profesjonelle historiker, foretok i årene 1773-75 «på HM Kongens befaling» en reise for å beskrive nordenfjelske Norges geografi og historie. I denne beskrivelsen omtales bautasteinene slik:

«Tæt hos hinanden, een 3,5 og den anden 3 alner høi. Straks vestenfor dem har antagelig gaarden Vig’s huse staaet».

Schøning visste ikke nøyaktig hvor gården Vik lå, men det vet vi i dag. Tuftene etter gården ble som kjent avdekket på det såkalte «Kruskajordet» i 2013, og Schøning var derfor ikke langt unna sannheten. Bautasteinene sto antakelig i området like sør for papirfabrikken. Og der ligger også Bautavegen.

Sveiservegen er oppkalt etter en husmannsplass hvor det i sin tid bodde en sveiser som var ansatt på gården Ranheim Vestre. Navnet sveiser har ingen ting med sveising å gjøre. En sveiser på en gård var den som hadde ansvaret for husdyrene, altså en fjøsrøkter eller «mannlig budeie». Hovedoppgaven var å konservere kumelka på best mulig måte, gjennom ysting, kinning osv.

Etter initiativ fra Selskapet for Norges Vel ble eksperter på bl. a. ysting av Sveitserost hentet til Norge fra Sveits først på 1800-tallet. Det opprinnelige navnet sveitser ble deretter fornorsket/forenklet til sveiser. Tittelen forsvant fra vokabularet på 1950-tallet, og ble erstattet med yrkestittelen meierist.

Fagrabrekka er et av de nyeste veinavnene på Ranheim, navngitt i 2010, og veien var tidligere den østre del av Sveiservegen. Veistykket har fått sitt navn etter eiendommen med samme navn, i dag med adresse Kvernvegen 11 c. Der var det opprinnelig en husmannsplass med navnet Åsmark, derav bl.a. navnet Åstrøa, som var en hoppbakke i lia like ovenfor i årene rundt 1960. Det var historikeren og tegneren Henrik Mathiesen (1847-1927) som ga eiendommen navnet Fagrabrekka etter at han arvet den etter sin mor, Karen Ranum Mathiesen, i 1920-årene. Hun var av den gamle, opprinnelige, Ranum-(Ranheim)slekten. Navnet Fagrabrekka er av gammel norrøn (nordisk) opprinnelse og betyr vel noe sånt som «den fagre bakken». Mathiesen var opptatt av den norrøne historien, og utga bl. a. tidsskriftet Norrønafolket. Han var omgangsvenn med arkeologen Ingvald Undset, far til den mer berømte Sigrid Undset, og hadde ofte besøk av far og datter i Fagrabrekka. Dette er nok bakgrunnen for at Ranheim er nevnt i Sigrid Undsets trilogi Kristin Lavransdatter. Mathiesen var bl. a. også pådriveren for gjeninnføring av Olsokfeiringa i Norge rundt det forrige årtusenskiftet. Som tidligere nevnt har han fått en vei oppkalt etter seg utenfor Ranheim, på Rosenborg i gamle Strinda Kommune. Og nå har altså boplassen hans gitt et historisk velbegrunnet navn til en vei på Ranheim.