A+ A A-

av: Per Svendsen                 scannet av: Rune Domaas

Ny, yngre og langt sprekere eier av boligen Teslibakken øverst i Olderdalen, kom rett før nyåret ned fra ”kryploftet” over husets andre etasje med en 85 år gammel avis. Den var stukket langt inn under en av takåsene. Aviseksemplaret var ”DAGSPOSTEN”, datert ” Trondhjem, den 3die juli 1930”.

Avisen er nå finlest av boligens eldste som fant mange ”nyhetsgodbiter” fra en for lengst svunnet tid. ”Nyheter” som den gamle tror også kan være av interesse for nettavisas langt yngre lesere.

Før jeg presenterer for dere noen ”smakebiter” fra avisas innhold, må jeg gi litt bakgrunnsinformasjon om hvorfor jeg tror et aviseksemplar ble stukket opp i takåsen i et av de eldste bolighus i Olderdalen, og hvilken avis var nå denne ”Dagsposten”?

dagsposten3Når større bygninger og hus reises, vet vi at det i uminnelig tider har vært vanlig å legge ned en grunnstein eller et merke med tidsangivelse for byggestart. Jeg antar, og det bygger jeg på andre huseieres lignende funn, at avisen ikke var glemt av byggherren, min bestefar Anders. Nei, det var hans markering av husets byggestart for etterkommerne. En sikkert glad og ikke lite stolt fabrikkarbeider som i de økonomisk vanskelige 1930-årene hadde maktet å reise seg en bolig i Olderdalen.

”Dagsposten” ble startet i 1877 som ”Nyheds og Avertisemendsblad for det Nordenfjeldske”. Den ble etter hvert en av byens storaviser, omtalt som ”kjøkkenavisen; og trolig den aller største i tiden omkring- og like etter navnestriden: Nidaros, Trondhjem, Trondheim på slutten av 1920-tallet og første del av 1930-årene. Avisa var klart best på bynytt og småannonser. Den var opprinnelig upolitisk, men ble senere partiavisa til Frisinnede Venstre. Under okkupasjonen ble avisa et organ for Nasjonal Samling, og ble naturlig stanset med freden i mai 1945.

Interessant er det å merke seg at i den tiden hadde vi mange aviser i Trondheim som konkurrerte om lesernes oppmerksomhet. I en periode på slutten av 1920-årene kom det ut hele sju dagsaviser. Det var Adresseavisen, Dagsposten, Nidaros, Trøndelag Social-Demokrat, Ny Tid, Arbeider-Avisen og Nasjonalbladet. Alle avisene var den gang talerør for politiske retninger og/eller spesielle livssyn. I avisbildet hører med at dagens enehersker i vårt distrikt, Adresseavisen, i denne tidsperiode slet med å overleve. Adresseavisen hadde få lesere og vanskelig økonomi.

Hva fant jeg i avisa fra 1930?

Varmsommeren 1930

Etter nevnte finlesing av Dagsposten fra 3. juli 1930, blir min konklusjon at det er de små annonsene som gir de beste historiske og interessante ”perler”.

dagsposten1Avisnummeret fra ”kryploftet” var sterkt preget av byjubileet med Trøndelagsutstillingen. Og så varmen da. Den storslåtte utstillingen har mange, spesielt min generasjon, blitt delaktig i ved utallige beretninger fra foreldre og besteforeldre. Men langt oftere og mer dramatisk, om den helt spesielle varmebølgen som slo inn over Trøndelag sommeren 1930. Beretninger om tidligere tiders vær og temperaturforhold er ofte betegnet som våre minst troverdige minnebilder.

I ”Trondheim Bys Historie - Supplementsbind” finner jeg imidlertid følgende fakta om sommervarmen i forbindelse med Trøndelagsutstillingen i 1930: «På et punkt ble arrangørenes dristigste forventninger overtruffet: byen fikk en godværssommer som ingen kunne huske maken til. 55 ”ekte sommerdager” var det i mai - august.»

Den dominerende artikkel i aviseksemplaret er et meget fyldig referat fra Landsturnstevnet, forøvrig beskrevet som Norges største turnstevne. Her finner jeg et spesielt bevis på varmen som herjet med trønderne denne sommeren.

Jeg refererer fra avisa datert 3. juli:

Paa aarets varmeste dag maatte de 16 mand som vi plukket ut efter formiddagens øvelser igaar, ta fat paa de selvvalgte øvelser. Allerede i første øvelse, svingstang, fik man en føling med den stekende sols uheldige indflydelse. Stangen var glohet, og de harpiks-smurte hænder skapte en friksjon, som tok huden i hændene paa flere av turnerne. En av toppturnerne fikk spolert sin konkurranse: ” Begge hænder - Bare kjøttkak”. Avisen tilføyer: ”Men tro om disse karene ga seg. Med bandager paa begge hænder gikk de baade til ringenes og skrankenes krævende øvelser.”

Jeg tar med et lite klipp fra kunngjøring fra Trøndelags, ja, kanskje i mange år, landets mest kjente fornøyelsesplass, Hjorten, med opptreden av både kjent danserinne (Annie Dame) og ”Herberth” (revykonge). Også her blir varmen omtalt ved følgende reklametekst for forestillingen: ”Revyen som trodser sommervarmen.” Videre heter det i annonsen at serveringen skjer Kjørligt!

Politikk

Som nevnt foran, var det i årene før siste krig mange aviser i Trondheim. Samtlige var talerør for ulike politiske partier og livssyn. I avisnummeret jeg refererer til er det to artikler med klare politiske budskap. Begge artikler er meget sterkt partipolitisk farget, demagogiske og med en ordbruk og en form langt mer ”brutal” enn dagens. I en artikkel med overskriften ”Arbeiderne, politiken og økonomien” blir Arbeider- Avisas Ole Øisang og ”generalene” Tranmæl og Bull, framstilt som sympatifeller med kommunistene i Russland. De som druknet politiske motstandere ”som katter i Nevaen”, som det heter i artikkelen.

Den andre sterkt fargede artikkel er et angrep på skog- og landarbeiderforbundets virksomhet; en sammenhengende advarsel mot organisasjonen som artikkelskriveren hevder vil ”omplante paa norsk grund de kommunistiske metoder”.

På slutten av artikkelen sies det litt forsonende: ”det findes ingen i dette land som bestrider arbeidernes rett til å slutte seg sammen. Men så svinger han seg opp og minner leserne om at det er ”samfundets plikt at hindre at en saadan organisasjon tiltvinger seg makt som den ikke tilkommer og anvender denne til krenkelse av andres velferd og mot samfundet selv.”   

De mange landstevner, landsmøter og kongresser.

Bare i ”mitt” ene avisnummer fra sommeren 1930 finner jeg flere referater fra større organisasjoners landsmøter lagt til Trondheim i forbindelse med Trøndelagsutstillingen. Jeg har nevnt landsturnstevnet som samlet hele 2400 turnere. Islandsjubileet var lagt til Trondheim, Sanitetsforeningen og Den Norske Jordmorsforenings landsmøte og Skandinavisk Odd-Fellow stevne med 150 representanter. Her er det også et fyldig referat fra ”Souperen for skyttertinget”, etter et meget vellykket landsskytterstevne.

 Mye folk i Trondheim

Arrangørene av Trøndelagsutstillingens iherdige arbeid for å få ulike organisasjoner til å legge sine landsmøter til Trondheim denne sommeren, hadde gitt resultat. Den største delegasjon var Bondelagets møte med 5000 deltagere og nevnte landsskytterstevne. Ellers finner vi arbeider- og sjømannsorganisasjoner, ulike yrkesorganisasjoner, politiske lag og avholdsorganisasjoner. Det antas at møter og kongresser samlet hele 40.000 mennesker i Trondheim sommeren 1930.

De små annonser- hva forteller de oss?

I kinoannonsen blir vi minnet om at det var ”absolutt siste dag” for å se” den veldige norske filmsuksessen: Laila. I kunngjøringen lokkes publikum med sang til de to siste forestillinger.

dagsposten2”Trondhjemerne” inviteres til fotballkamp på Gressbanen: Det norske landslag – Sammensatt Trøndersk lag. Her heter det i annonsen: Første gang Det Norske Landslag gjester Trondhjem. Her er et nytt ”bevis” på problemer knyttet til omtalte sommervarme. I annonsen er tilføyd: Vannvogn kjøres.

Vår fotballkapasitet i Olderdalen (Per Svendsen) lover å komme tilbake med nærmere referat og omtale av kampen på Gressbanen. 

 

Morsom er festannonsen til skytterne hvor det heter: ”Et begrenset antall damebilletter til salgs ved indgangen.”

Som et apropos til dagens nyhetsbilde: Meråker Bruks tvist med bygdas grunneiere om eiendomsrettigheter. I en fremtredende annonse fra Meråker Bruk truer de med «at all ulovlig fiske på våre eiendommer blir anmeldt til politiet

Til slutt, jeg fant en liten annonse under spalten ”Tjenester søkes” som ga meg et interessant, men så tragiske historiske tidsbilde fra ”Dagsposten” datert 3. Juli 1930:

En pike ønsker plads. Maa ha sin lille gut med. Litt løn. Billed merket «Snarest.»

Sommervarmen har jeg fokusert mye på i mitt historiske ”dykk”

Sommeren 1930, det året trønderne feiret 900-års minnet for slaget ved Stiklestad, var beviselig varm, men også meget hendelsesrik. Da vi i 1997 feiret Trondheim by sine 1000 år vil vi også minnes en rekordvarm sommer. Men så er det statistikk da. Og den forteller oss at siden starten av målingene i 1880 er det aldri registrert så høye temperaturer lokalt som på hele vår planet, som siste sommer. En varmerekord som bekymrer mange klimaforskere, - også gamlingen i Olderdalen. Bekymring mer for dere langt yngre og en reell uro for vår framtid. Men det var ikke tema denne gang.