A+ A A-

av: Per Svendsen               foto: Ranheimsavisa

Ranheimsavisa er så heldig at de fortsatt har en eldre oppegående og skrivefør mann øverst i Olderdalen. Som avtalt har han også for desember kommet med sitt månedlige brev. Ut fra brevets lengde og den pågående sykesituasjonen i redaksjonen, har vi funnet det rett og dele brevet i to deler. Denne delen handler om langrennssporten. Den neste delen vil handle om hoppsporten med bydelens bakker og hoppere. Vi håper på en normalsituasjon i avisa i løpet av neste uke. Vi takker Per Svendsen for nok et interessant dykk i bydelshistoiren og overlater order til «gamlingen» i Olderdalen:

Per jordbr intro

Brevskriveren er en iutrolig ivrig og dyktig "jordbruker". "Jeg frydes hver gang jeg har anledning til å være ute i hagen," sier han ofte. Det tror vi han på og dette kan han (også). 

I mitt novemberbrev til Ranheimsavisa beskrev jeg denne måned som årets kjedeligste. Jula som vi alle unge gledet oss til lå så langt fram i tid, og spesielt var det kjedelig de årene snøen lot vente på seg. Uteaktiviteter begrenset seg til skøyter. Jeg siterer fra mitt novemberbrev: «Ingen av guttene fra Olderdalen ble dyktige skøyteløpere; men grenda fostra mange og i sin tid flere kjente langrennsløpere og spesielt skihoppere» Har jeg dekning for et slikt utsagn?

Desemberbrevet er i sin helhet nedskrevet som minnebilder fra skiaktiviteter i Olderdalen i 1940 - 50 åra. Her dokumenteres at svaret må bli et klart ja! Olderdalen var på den tid et skiidrettssenter.

(Flere av mine minnebilder er frisket opp og hentet fra egen artikkel i museets historiebok for 2009: «Hoppbakker og skihoppere på Ranheim.)

Langrennsarenaer og langrennsløpere

I mine barne- og ungdomsår var det ski som var hovedidretten, spesielt for oss unge fra Olderdalen. Rønningsmyra var Ranheim Idrettslags langrennsarena. Alle skirenn hadde dette området som start- og innkomstplass fram til Tjønnstuggu sto ferdig til bruk i 1946. Jordet ved Rønningen gård, myra, var spesielt arena for de mange og populære skistafetter. For oss yngste kunne det være individuelle skirenn, men mest populært og med høyeste spenningsnivå var skistafettene mellom guttene fra vest mot de fra øst for Sjøskogbekken; også mellom de seks grender på Ranheim. Oppgjør med tung prestisje.

Det som sitter best i minnet er besøk av kjente skiløpere fra andre plasser i kommunen vår, også løpere utenfor kommunegrensen. Disse konkurranser skjedde under krigen. Mostadmarka hadde på den tiden flere dyktige skiløpere. Etter mitt minne var de alltid vinnere av disse skistafettene. Jakob Nilsdal fra Mostadmarka var den klart beste skiløper, og oss unges store helt. Jeg mente at «Nilsdalingens» store fart i løypa var knyttet til hans korte skistaver. Rascerstaver. Skistavene til en 10-åring på Prestenget ble saget av dagen etter en skistafett på Rønningsjordet.

Ranheim Papirfabrikk minnes jeg hadde både individuelle skirenn og skistafetter mellom de ulike avdelinger i fabrikken på Rønningsmyra.

Andor var løypesjefen

Løypesjef var alltid Andor Kirkvoll. På den tiden var det mange sauegjerder. Andor mente: Er du skiløper må du kunne forsere gjerdene uten at de er klippet opp. Han var selv råsterk i armene, så han forserte gjerdene ved å legge en hånd på gjerdestolpen og med et byks var han over. Var det lite snø og/eller gjerdene høye, var det de som måtte klive gjerdet uten ski, med mye tidstap. Løypene ble av Andor alltid lagt i krappe svinger, bratte kneiker og meget krevende utforbakker.

Inspirert av skikonkurranser fikk jeg min far med på å arrangere skirenn med start og innkomst fra min barndoms boplass Prestenget. (1942-43.)  Husker at to kjente skinavn lokalt, også på distriktsnivå før krigen, stilte til start; Olderdalingene Margido Harper og Peder Stamnes. Som en skihistorisk kuriositet: Margido var sønn av Martin Harper, som hoppet med en stav i Ranheims første hoppkonkurranse i Harpern. (Etter beretning fra idrettslagets første skirenn arrangert på Ranheim.) Peder, mangeårig leder av vårt idrettslag rett etter krigen, var sønn av Ludvig Stamnes, ett av Trøndelags store skiløpernavn på begynnelsen av 1900-tallet.

Skiarena for Sportsklubben Skjold

Prestenget gård var, som Rønningsmyra for RIL, skiarena for Sportsklubben Skjold. Her har jeg minner fra svette skiløpere som fikk sitt «bad» etter konkurransen ved Didrik Hoff som helte varmt vann over kroppene på løperne hentet fra ei kjempestor vaskejerngryte i størhuset på Prestenget.

Av de mange skiguttene i Olderdalen var Rolf Svendsen den som i årene rett etter krigen hevdet seg best i langrennsløypa med flere gode resultater, også seire i skirenn i Trøndelag. Han var blant annet vinner av det meget populære turrennet mellom Ranheim og Selbu, Jøvra-rennet.

Et rent Olderdalslag, Kåre Kirkvoll, Arne Kambuås, Ernst Larsen og Rolf Svendsen tok en sensasjonell plassering i den mest prestisjetunge skistafett i Trøndelag i de første årene etter krigen, Fjellseterstafetten.