A+ A A-

av: Olav Paulsen                      foto: Per A Johnsen

 Det neste objektet i artikkelserien fra museets samlinger kan være å omtale lysmaskina som har vært i bruk på fabrikken. Museet er veldig glad for at de har denne i sine samlinger. Det er et stort pre for Ranheim Bydels Museum at de har fått overtatt gamle gjenstander, maskiner og utstyr fra livet i bydelen. For dere som er kommet nye her til Ranheim anbefales så absolutt en tur innom vårt flotte museum som ligger i de gamle stasjonsbygningene.

museet lysmaskin2I fabrikkrommet i Godshuset på museet står et skikkelig klenodium: Lysmaskina fra 1884. «Lysmaskina» er det navnet den gikk under i den tiden den var i bruk på det som den gang het AS Ranheims Cellulosefabrik, senere Ranheim Papirfabrikk AS. Fabrikken var et av de første stedene som fikk elektrisk belysning i Norge, og denne generatoren ga nok strøm til 40 «glødelamper», eller lyspærer som vi sier i dag. Den ble drevet med vannkraft fra Vikelva.

På andre steder, som ikke hadde vannkraft, ble slike maskiner drevet av en dampmaskin.Det var ingeniør Knud Ørn Bryn som sto bak dette anlegget. Han var i det første kullet som gikk ut av Trondhjems Tekniske Læreanstalt, og fattet tidlig interesse for datidens nyvinning elektrisitet. Han søkte kommunen om et reisestipend for å lære mer om dette ute i den store verden. Han fikk stipend, men det var ikke stort nok til å bringe ham til Edisons Institutt i USA som han ønsket. I stedet gikk ferden til Berlin, til det som den gang het Siemens & Halske. Han kom tilbake fra Tyskland med agenturet for dette firmaet, og etablerte Trondhjems Elektriske Bureau. Med maskiner fra Tyskland installerte han Norges fem første lysanlegg i Trondheim. De to første var på Lysholms Brænderi og Ranheims Cellulosefabrik.

Deretter fulgte Nidarosdomen, Trondhjems Skøytebane (på Museumsplass) og Thomas Angells Stiftelse.Etter dette var det en stund laber interesse for elektrisitet i Trondheim, og Bryn flyttet til hovedstaden, der interessen var voksende. Han ble etter hvert en sentral person i etablering og drift av selskaper som Kristiania Telefonselskap, Elektrisk Bureau og Hafslund.

For arbeiderne på fabrikken på Ranheim fremsto elektrisk belysning som et under, vant med dagslys, talglys og parafinlamper som de var. Det går historier om at når en lyspære sluknet, så ble det prøvd å få liv i den igjen ved å ta av glasset og tenne på med en fyrstikk. De første som ble opplært som elektrikere var forøvrig smedene på fabrikken, Johan og John Stene.