A+ A A-

Gjengitt av: Kjell Arntzen

I dag tar vi et historisk tilbakeblikk fra en omtale av Sanitetsforeningens folkebad som er ført i pennen av signaturen «B». Bak dette skjuler trolig navnet Brynjulf Moksnes? Vel, artikkelen er å finne i papirfabrikkens "Ranheims-NYTT", nr. 1 fra mars 1959. Folkebad var det minst to av i byens sentrum på denne tiden, Vestre og Østre Folkebad. Vestre på Hospitalsløkkan og Østre i Innherredsveien. Nå forteller vi om Folkebadet på Ranheim:

I gamle dager het det at når en tok en rundvask til jul og ellers holdt hår og skjegg, ansikt og hender noenlunde rene var det bra. Det påstås at dette var gjennomsnittsrensligheten her i landet. Dette var vel forhåpentlig overdrivelse, men at det på enkelte steder kunne være så som så med bruken av vann og såpe kan vel neppe betviles.

Når vi tenker på at det bare er 100 år, eller vel så det siden den ungarske legen Semmelweis oppdaget rensligheten og antiseptikkens store betydning, kunne en vel heller ikke vente at den menige kvinne og mann skulle forstå at dette hadde så mye å si for folkehelsen. På de fleste steder her i landet innbød vel kanskje heller ikke forholdene, især vinter tid, til noen overdreven storvask.

Men dette har heldigvis forandret seg. Ennå har vi nok ikke kommet så langt som vi må når det gjelder bruken av vann og såpe. Vi leser om at en noenlunde velutdannet japaneser for eksempel bader 10 ganger om dag, og føler seg uren om det bare blir to eller tre. I våre legebøker står det at en bør ta et bad minst en gang i uka, og det blir et adskillig mindre krav.

Å uttale seg om hvordan rensligheten er på Ranheim kan vel være farlig, og en kunne komme i skade for å fornerme mange husmødre først og fremst. Men alle Ranheimsfolk er vel enige om at betingelsene for å tilfredsstille et alminnelig renslighetskrav er langt bedre i dag enn det var for 10 år siden. Det er i dag påbudt alle nybyggere å installere bad, og de fleste har dette ved siden av soverommet. For de som arbeider på fabrikken er det dusjbad i alle avdelinger og mekanisk verksted har også badstue.

Men så var det de som ikke har bad i huset og ikke arbeider på fabrikken. Har de noen muligheter for å bade, utenom i sommermånedene i Hansbakkfjæra eller på Hittertangen? Jo, vi har Ranheim Folkebad, og for å få en førstehånds kjennskap til denne institusjon, henvendte vi oss til Ranheim Sanitetsforenings formann, fru Astrid Karlseng. Da vi kom dit satt hun akkurat ved skrivemaskinene og la siste hånd på Sanitetskvinnenes årsmelding. Korrespondanse med andre foreninger, skriv til og fra kommunale myndigheter lå i sirlig kvinnelig orden rundt hele skrivebordet. Vi tenkte; Dette var ikke det mest beleilige øyeblikk for å få et intervju. Men da fru Karlseng hørte vårt ærende var hun straks med stor iver villig til å gi oss de opplysninger vi ville ha.

Hvor lenge har badet nå vært i virksomhet? I 3 år. Men det var nå før vi fikk opp badet at vi hadde det meste arbeidet. Anskaffelse av kapital. Vi kunne feire 25-års jubileum på dette før vi kom i gang med byggearbeidet på badet. Det var fru Ingrid Kiær som tok opp ideen allerede i 1930, og ga straks ingeniør Gårder i oppdrag å undersøke mulighetene for et bad på stedet. Da i tilknytning til fabrikken og med nyttiggjørelse av varmt vann derfra. I 1936 fikk vi en typetegning fra Norges Badeforbund, og hele badet med bade- og sanitæranlegg skulle etter prisoverslaget komme seg på 20.000 kroner. Men vi var ikke så velsituert økonomisk den gang at vi dristet oss til å bygge. Så kom krigen, og for å trygge pengene ble de satt på konto og rett og slett kalt badefondet. Først i 1952 ble det endelig besluttet å bygge. De som arbeidet for «hjem for eldre» på Ranheim og sanitetsforeningens badekomite gikk da i kompaniskap og med stor hjelp fra fabrikken og kommunen fikk vi opp bygget. Sanitetsforeningen fikk da mot å sette inn 50.000 kroner, hele kjelleretasjen og disposisjonsrett til en leilighet mot vanlig leie. Av de 50.000 kronene vi satte inn hadde vi fått 20.000 kroner av fabrikken og ellers har vi med utlodninger og tilstelninger stadig kalt for ranheimsbefolkningens støtte, og aldri forgjeves.

Hvordan er det med søkningen og hvordan går det økonomisk? Søknaden til badet er bra. Økonomisk er det tungt for oss, men dette får dere de beste opplysningene om hos tilsynsmannen for badet, fru Møller. Men med det samme du er her, og skal skrive så synes jeg dere bør nevne at vi har andre ting fore. Barnekontrollen en gang om måneden, kvinnekontroll to ganger om måneden. Vi har forbindingstue hvor søster Åse i 1958 har foretatt 445 skiftinger, 345 behandlinger med høyfjells-sol. To kvelder hadde vi poliovaksinering. Vi har avholdt predikk-kurs for interesserte, mannequin-oppvisning osv.

Alt dette må vi få komme tilbake om i en annen artikkel. Men hadde ikke dere også fotpleie en gang? Jo, for eldre, men det var vanskelig å få de til å komme. De unnså seg særlig hvis det manglet bena noe. Men hvis alle innså hvor viktig det er å ha et godt forhold til undersåttene, ville de nok komme. Først økonomien tillater det skal vi ta opp dette arbeidet igjen.

Vi skjønner fru Karlseng har en veldig interesse for sanitetsarbeidet, og til slutt spør vi henne hvor lenge hun har vært formann i foreningen. I 5 år, og før den tid kasserer i 10 år. Vi kan ikke legge mere beslag på hennes tid, takker for opplysningene og ønsker fortsatt lykke til med arbeidet.

Vi setter oss nå i forbindelse med tilsynsmannen for badet, fru Hjørdis Møller, og forbereder henne på en time i «det spørs». Hvordan har søkningen til badet vært i 1958 og er søkningen stigende? - I 1958 har vi hatt 1.500 badegjester. Dette er noe mindre enn i 1957, og det kommer vel av at badet nå er åpent 2 dager i uken mot tidligere 3. Det vi har tapt i billettinntekter, oppveier ikke på langt nær det vi har spart inn på utgiftene ved denne ordning.

Hvordan går badet økonomisk? – Akkurat i fjor hadde badet et lite overskudd. Det skyldes først og fremst at brendselsutgiftene er gått betraktelig ned pga. rasjoneringen i driften. Dessuten har vi i år også fått et tilskudd fra Norges Badeforbund. Ellers har vi jo årlig støtte fra Strinda kommune, i år forresten noe mindre enn tidligere. Men får vi beholde det kommunale bidraget, og søkningen til badet blir like jevn som den har vært den senere tid, håper vi at vi skal kunne greie å drive badet uten nevneverdig tap i alle fall. Og mere kan vi i grunnen ikke forlange.

Hva er prisen for de forskjellige bad? – Karbad koster kr. 1,75 og badstue kr. 1,50. Barn betaler kr. 0,75 og de alderstrygdede bader gratis. Badstu er åpen torsdag kl. 14-19 for damer, og fredag til samme tid for herrer. Det er 2 karbad, og det er vesentlig de alderstrygdede som benytter disse. Ellers er de fleste gått over til å benytte badstu, og vi har inntrykk av at de som først har funnet veien til Sanitetsforeningens badstu, gjerne kommer igjen. Badet har nå en fast kundekrets, men selvsagt håper vi ennå mange flere vil benytte badstua i tiden framover. For å gjøre flere oppmerksom på det store gode som badet på Ranheim er, skal vi nå forsøke med reklame på Ranheim kino.

Til slutt sier fru Møller at vi ikke må glemme å nevne vår alles venn, fru Emma Wiik, som hos alle badegjester er like populær. Det er hun som daglig har tilsynet med badet.

Vi takker fru Møller for opplysningene og tenker samtidig; Når en ser på det Ranheim Sanitetskvinner utfører skulle en bare for å støtte deres arbeide ta et ekstra bad hver uke.