A+ A A-

av: Olav Paulsen

stein6 1506775 7 1487000087447

Ved søk på Gjeterjentesteinen fant jeg dette bildet. Dette er nok ikke den gjeterjentesteinen som ligger ved Tjønnstuggu, men et sagn forteller at ei gjeterjente fikk denne steinen over seg.

I kjølvatnet etter de historiske artiklene vi har hatt de senere dager ser vi at dette er noe som omfattes med interesse. Den spennende grotta Vikåsen-elevene oppdaget er lest av over 2.000, artikkelen vi repeterte fra gammelkirka og over til dagens kirke ble lest av over 1.000, Per Svendsens artikkel er også godt lest. Nå sist skrev Olav Paulsens en artikkel om muren som plutselig dukket opp ved Trægråden. Den er også godt lest. Vi gir historier fra gamle dager nye sjanser. Denne gang forteller Olav Paulsen litt om to sagn som går igjen, - Gjeterjentesteinen ved Tjønnstuggu og Gullvognhaugen ved stien fra Fossen. Over til Olav:

Et sagn defineres som en kort fortelling som gjennom flere generasjoner har levd på folkemunne. Sagnene skiller seg fra eventyr ved at tekstene gir seg ut for å være sanne, uten at det er nødvendig å sannsynliggjøre eller bevise dette. Men de er knyttet til bestemte steder, personer og gjerne tidsbegrepet «for lenge siden». De kan også være preget av fenomenet «fjæra som ble til fem høns».

Sagnene oppsto som et resultat av fortellertradisjonen, som var eldre tiders vanligste kveldsunderholdning før radio, TV og annet overtok denne rollen. På Ranheim er det særlig to sagn som har overlevd gjennom generasjoner: Sagnene om Gjeterjentesteinen og Gullvognhaugen.

Gjeterjentesteinen

befinner seg ved stien som går fra Tjønnstuggu i retning mot Jonsvatnet. På høyre side av stien er det en stor stein som en gang har løsnet fra berget. I dette området skal ei gjeterjente en gang ha gjetet sauer. En av sauene hadde satt seg fast under ei berghylle og jenta gikk inn for å få den ut. Da løsnet denne kjempesteinen fra berget og kom over jenta og sauen. De kom under steinen og kom aldri til rette igjen. For å dramatisere denne tragedien ytterligere ble det på et tidspunkt risset inn et kors i den stor steinen, og det er fortsatt synlig for den som vet nøyaktig hvor det er.

Gullvognhaugen

ligger ved stien som går fra Fossen (bak REMA-butikken) opp mot Vikåsen, mellom stien og Vikelva omtrent midtveis. Her sier sagnet at det skal ligge ei vogn av gull inne i haugen. Den kan bare graves fram av syv brødre, og de skal ikke si et ord mens arbeidet pågår. Sagnet inneholder også historien om syv brødre som en gang grov i flere dager for å finne vogna. Da de omsider så noe som glimret som gull utbrøt den ene: «Her ea». Dermed forsvant hele herligheten, for de skulle ikke snakke under arbeidet.

Historikeren fra Ranheim, Henrik Mathiesen, skrev i 1903 om en episode i 1855, da et taterfølge hadde slått seg til ved haugen og startet graving. De hadde tydeligvis hørt om sagnet. Grunneieren, Lauritz Jenssen d.e. på Ranheim Vestre, samlet en styrke av sine arbeidsfolk og dro opp og jaget vekk taterfølget. For noen tiår siden var det tydelige spor etter graving på toppen av haugen. Disse er nå borte, og haugen er gjengrodd av skog og kratt.

Lignende sagn som våre to Ranheimssagn finnes med variasjoner også andre steder i landet, noe som tyder på at de var populære emner for fortellinger både her og der. Det viser at de kanskje var basert på noe lignende som hadde skjedd et eller annet sted, men etter hvert ble fantasifostre uten rot i virkelige hendelser. Slik er det nok også med de to Ranheimssagnene.

Vi er heldige som har Ranheimsavisa, den gir oss mulighet til å videreføre gamle dagers fortellertradisjon til leserne. Om dere søker opp Gullvognhaugen på nettet får du en del av sagnet der.