A+ A A-

tekst: Per Svendsen                 foto: Trondheim kommune

Et «oppsiktsvekkende» grottefunn ved Tjønnstuggu. Slik ble en nyhet presentert for oss lesere av Ranheimsavisa for noen dager siden. En nyhetens «innertier» for en gammel mann som har levd et langt liv med Tjønnstuggus historie. Fra dugnadsarbeid i 1939 sammen med mine foreldre, rydding og planering av tomta, skirenn og fester. Jeg kan også legge til; artikkel og foredrag om hytta i regi av historielaget, museets årbok og bydelsvandring.

Elevenes funn av avis fra 1947

Når jeg leste meg fram til funnet av avis fra 1947, ble jeg betenkt. Det sammenfalt med hyttas åpningsår. Ryddet de etter fullført arbeid ved å grave ned søpla, eller var det hyttefolket som kvittet seg slik med avfallet?

Det var alltid folk på hyttene rundt Solemstjønna på den tiden. Det skjedde ofte og over alt at de dumpet avfall. Folk dumpet alt avfall i sjø og vann eller de gravde det ned der de fant det høvelig! Jeg har dessverre minner fra alt dette.

Jeg, i likhet med flere lesere, ble lei meg når det viste seg at elevene hadde råkt seg på vår tids miljøsynderes etterlatenskaper. Slutter meg helt til Thomas Mosterviks berømmelsen av elevenes funn og innsats som førte til en positiv vri på hele historien. Redaktøren Kjell nevner miljøsynder ved fjorden. Det var flere av disse triste miljøminnene enn de han nevner, også fra oss med boplass i «innlandet».

HULE-/GROTTEBESØK

palstuggu 2

Som dere ser er det lagt tregulv innerst i hula, ca 20 meter inn fra åpningen.

Så mitt «eventyrlige» forslag til dere på Vikåsen om et hule-/grottebesøk: Gå inn på nettet: www.trondheim.no/finn-palstuggu. Her finner dere omtale av en hule mellom Jonsvatnet og Selbusjøen, ved Bjørnstad-tjønnene, Jervfjellet.

En filmsnutt gir oss muligheter til å besøke hele hula, men det er ikke noe mot å oppleve hula krypende med et blafrende talglys i handa. Her hadde jeg min barndom/ungdoms spennende «huleopplevelse», krydret med min eldre brors dramatiske fortelling om Finn-Pål som på 1700 tallet kastet ut bjørnen fra hiet sitt og tok den som sin boplass.

Det er mulig å ta seg ca. 20 meter inn i Finn Pål-stuggu. Innerst i hula er det lagt tregulv. Ta med lommelykt selv om det er plassert ut koffert ved inngangen med gjestebok, lesestoff, lykt og battteri av frivillige.

Skutt bjørn ved Jervan

Fra samme området er det mange historier om skutt bjørn helt opp til 1900-tallet. På Jervan Øvre finnes det fortsatt en bjørnglafse, et fangstredskap for dyr.

To brødre fra Olderdalen som var på leting etter orienteringspunkter ved foten av Jervfjellet en sommerkveld på slutten av1980-tallet, hadde et kort «møte» med en bjørn. Bjørn ble sett og sporet av andre to dager senere. Det var ikke langt fra nevnte møtested.

Tilhold under krigen – veien til hula

palstuggu 1

Her er vi vel ved inngangen til Finn Pål-stuggu- Om du våger det er det bare å stige inn.

Hula ble også brukt som tilholdssted for motstandsmenn under andre verdenskrig. Om dere ønsker å ta turen til hula, eller "Finn-Pål-stuggu" som den gjerne benevnes som, finner dere veien til hula, om lag 50 min. skigange fra Saksvikvolden. Gode kart viser veg-linja.

Turen er ifølge kjentfolk best på forsommeren, før skoleferien, gjerne med fiskestanga og en mark-boks. I tillegg til et hulebesøk kan dere prøve fiskelykken i de fiskerike Bjørnstad- tjønnene. Jeg kan kanskje forhandle fram kontakt med guide for en vinter- eller sommertur.

Til min «historie» hører med at jeg tok en telefon med eieren av vårt tidligere feriested i Selbu, biolog og forfatter Kristian Overskaug. For noen år siden hadde han en artikkel i Ukeadressa om Finn-Pål -stuggu. Han kunne opplyse at han i disse dager hadde levert sitt bokmanus om nevnte boplass ved Jervfjellet og historien om Finn- Pål, et bokmanus på hele 212 sider.

Slik blir Ranheimsavisas redaktør ikke bare den første som presenterte en spennende historie fra området ved Tjønnstuggu, men også den første som presenterte nyheten om en spennende boklansering om en kjent hule i Jervfjellet for sine lesere.