A+ A A-

Esther Nordmark – Kjell A. Arntzen

Den første delen av artikkelen Esther Nordmark skrev etter samtalene med Solveig Abrahamsen på Repestrøen ble som forventet lest med interesse. I overkant av 600 leste den første delen som ble publisert i uke 45. Nå kommer den siste delen av det årboka publiserte i sin utgave fra året 2004. Jeg begynner der jeg sluttet og det er Solveig som fører ordet:

Vi mått no bær vann både te folk og te krøtter. Vi hadd to kyr mens hu gamla levd, men da hu gikk bort vart det no så vi levert kyr`n da, og jorda gikk tebakers te gård`n. For det va slik det, med de gamle husmannsplassan. Det va no bøgsla, og det va no visst utbetalt mang gang.

Dæm mått no arbeid på gården da, fjortendaga kvert år. Når vi itj koinn utfør arbeid sjøl, mått vi lei ein mann og betal`n sjøl. Det va på Martnan dæm fikk tak i arbeidskara i den tia. Vi fikk ein gang ein fra Åfjord, og han va der i ti-tolv år i onna te dæm hadd høsta inn. Han mått vi betal da, i fjorten daga, ætter dagens lønning.

Da hu gamla gikk bort, fikk vi opprætta kontrakt så vi fikk bo der videre, men vi mått no selvfølgelig betal bygselavgift for kvært året. Ein vinter gikk æ på Fredly, i seks måna, på bokpartiet. Ættrerpå va æ heim igjen da, men æ va no ut på gård`n og arbeid. Æ trur itj at det va så mye æ tjent, men det va no hværtfall så my at æ hadd littegrann te lommpæng da. Itj så mytji te klær, det va det no visst itj snakk om heller. Vi bodd no ganske bra, men det va bare et rom og kjøkken og et loft. Da va vi fæm menneska. I 1931 trur æ det va da at dæm bygd-te et nytt bislag. Og da vart det forandra litt inn og, så det blei to små rom der.

På tyvetallet va æ i byen å tjent som hushjælp. Æ trur æ hadd tyve krona i må`n og kost og losji. Først va æ oppi Høiskolebakken oppi Tingvalla. Så fikk æ ein flott (?) jobb hos ein fotograf. Æ hadd et lite rom me mytji ainna stuva innpå der, fotografsaker va det visst, men det va no plass te sænga mi. Arbeidstida va fra klokka va syv-hal-åtte te a va ti om kveld`n. Da laga æ mat og vaska, og heile dagen gikk i ett kjør. Dæm va bare tre stykker. Han tok bo bilde av mæ og da som æ har fræmdeles.

Så mæst på hæstan

Ætter at æ slutta i husposta gikk æ på handelsskolen i seks måna, og da betalt æ alt sjøl, bøker og. Æ va noe in tur te by`n ætter kroningem i 1906. Og da dæm kom kjøran ut fra Stiftsgården, sto vi på ei trapp rætt imot, og da så vi godt, men æ så no mæst på hæstan, æ da, og itj så my på kongen og dronninga.

Ein gang sia kom dæm kjøran roindt Jonsvannet, og da villa æ bort å lokk opp grinda, men så fikk æ itj lov til det, for æ hadd itj no reint forklæ på mæ! Så mått æ no bare gi mæ da, men æ så dæm no da med to hæsta og åpen vogn. Det va mytji grindpæng i den tia. Æ passa bo på når det kom nånn, og da koinn æ få to øre eller fæm øre. Det hendt no æ fikk ein tiøre og da, men det va no heller sjeldent. Om søndagan sto vi pal der. Det koinn vær my byfolk som kjørt der.

Kjøpt fisk i Ravnkloa

Vi for til Ravnkloa og kjøpt fisk. Det va aukrasild og, te tyve øre. Åsså hadd vi no pottet sjøl da. Æ va på Martnan og, men æ hadd itj nå pæng så vi gikk no over torvet bare, og så gikk vi på besøk te ein slæktning. 17. mai va visst itj nå så spesiell. Bøndern va no ut og arbeid dæm. Og ein gang gikkvi oppover te Estenstad. Da gikk vi først ner te Ranheim, vi skoll samles på skolen, åsså gikk vi oppover til Estenstad, og der planta vi skog. Og så gikk vi heim igjen, samme ruta.

I fjerdeklassen hadd vi ein lærer, han tok oss med te Vitenskapet. Da tok vi toget til Lamo`n! Og så blei vi forsein te toget tebakers igjæn, så vi gikk heile veien heim. Og da kom vi så seint at dæm va redd for oss. Men vi hadd no itj nånn sånn telefon heller da.

Doktor`n va på Rotvoll

Doktor`n va nærmest utpå Rotvoll, da, så`n mått no ivei og få-ti`n da, mått kjør med hæst utover. Det tok lang tid, det, og så kjørt dæm no itj ivei heller da, først da`n ofte, for å sje kolles det vart, ventelig. Det va itj å gå te tannlegen, det va mæst for trækking, det da. Det vart no itj før æ vart stor at det var plombering. Dæm mått te by`n ætter jordmor. Han Nilsen som æ va hos da, reist te by`n ætter jordmor, men da va æ på Reppe, da.

Vi ha no gris sjøl, åsså slakta vi den te jul, og da vart det mutji god mat. Dæm mått no slaktes på voksende måned, ellers så krømpa det så i fata. Åsså salta vi no ned da. Det var itj kjøleskap eller sånnt nåkkå i den tia. Det vart itj innlagt strøm hos mæ førre 1951-52. Vi brukt saltkjøttet te lapskaus og bættasup og te kålstapp å sånt. Nyran og lungan brukt vi te hakkpøls. Åsså fikk vi no ti no fesk og sild i by`n da. Spekesild kjøpt vi et kvarter da, gjærnest om høsten.

På kjøkkenet hadd vi noe in kokovn oppi gruva, og den fløtta vi no te-sies når vi skoill fyr i gruva og kok klea. Vannet bar vi no inn og ut. Det va bare oljelampa i den tia, og litt talglys. Dæm bar no me sæ lys i kjeller`n og opp på loftet, og så raint det talg nedover trappen. Vi ha no bare vedfyring, vi ha så myttji skog sjøl. Så det va no gratis fyring, men myttji arbeid.

Det va itj så my bading i den tia. Det va helst da æ va lita, det, da husse æ dæm satt ein stamp som æ bada ti. Og det va itjnå bading på skolen. Det va ei bøtt med vann som sto der. I førstninga da æ gikk på skolen henta dæm vann bortmed Vikelva, kor det va et spring som sto og rainn. Dæm kjørt vannet med hæst te skolen. Vi brukt korte skjørt på skolen. Og lauparsko. Det hendt no at dæm og vart gjennomblaut, og æ tænke det mått vær ein underlig atmosfære inni skolestua når vi skoill tørk kåpan vårres og inn der.

Kokt såpe hjemme

Heim kokt vi såpe av avfall fra kjøkkenet og av sautalg da vi hadd saua. Dæm fainn ut at det va liker å ha to kyr, og levert mælka på meieriet. Så bar vi a opp te Jonsvannet Meieri te å bynn me. Reppe ligg mellom Ranheim og Jonsvannet. Vi bar mælka i spann på sju-åtte liter, æ eller ein ainn ein. Sea blei det nånn ainner som bynnt å kjør mælk, og da sendt vi den med dæm. Det va no itj nånn feriereising den gangen. Men vi hadd no barskogen tett attmed veien, der koinn vi stå og plukk da.

Vi bakt sjøl. Åsså brukt vi havregrynsgrøt om kveldan. Og vassgraut, av og te med sirup. Og surmælk. Ætter vi hadd hatt klubb laga vi vafla av klubbsøet, med mer mælk og litt sirup. Te fræmmen mått vi no ha ægg og mælk i vaflan, finvafla som vi sa. Vi hadd no grisen og da. Da`n va liten, va`n ein kjær kamerat for mæ da æ fikk ha`n ut. Og da dalta`n ætter mæ heilt oppi åsen når æ heinta ved der. Han skreik no når`n vart for langt ætter, så mått æ no veint på`n da.

Underst va det ild

Vi vaska, kokt og skylt klean på kjøkkenet vinters tid. Vi hadd brandfot når vi stekt kak inni stua. Vi la ei baksthyll oppå den brandfoten, og så la-vi-på ein høy ring som det va dør på, og så la vi ei baksthyll oppå der igjæn. Da bakt vi både oppi og inni. Underst va det ild,

Mine merknader:

Jeg har fått stor respekt for Esther Nordmark som klarte å formulere samtalen med Solveig på hennes dialekt. Det var mer enn arbeidssomt å gjengi dette. God fornøyelse med lesningen.