A+ A A-

tekst: Per Svendsen                         foto: Alida Domaas

Ranheimsavisa får hvert år ved inngangen av det nye året et nyttårsbrev fra «gamlingen» øverst i Olderdalen. Alltid er disse brevene interessante, velkomne og inspirerende. Måtte flere være slik som Per og levere stoff til Ranheimsavisa. Jeg er i alle fall sjeleglad for at jeg har en over 80 år gammel venn øverst i Sverre Svendsens vei som tar mangt et tak i oppgaver som gjelder lokalsamfunnet og hjelper meg med Ranheimsavisa.

«Ståa» i Olderdalen når dette leses

Med snø og islagt hage, har det blitt mye lesing på nyåret. Avislesing først på dagen, og grundigst lest nå på gammeldagene, Adresseavisens dødsannonser. Kjempebra at vi nå endelig har fått en lang tids lengtet brudd på avismonopolet i Trøndelag ved ei ny avis, Nidaros.

Lesing av bøker må nå skje på dagtid. Ei bok i dag er ikke som i gamle dager. Sideantallet er økt til det doble, tyngden til det tredoble. De langt fleste bøker kan derfor ikke håndteres fra senga. Lesetempoet er med årene sterkt redusert, et problem jeg ikke kan velte over på hverken forfattere eller forleggere. Den siste «mursteinen» jeg kjempet meg igjennom nå, 625 sider, er Torgrim Eggens biografi om forfatteren Axel Jensen. Til denne forfatterens navn vil vi eldre minnes det røre det skapte i 1961 ved filmatiseringen av hans boka Line, hvor vi for første gang så bare kvinnebryster på filmlerretet.

Adresseavisen har i en lengre artikkel omtalt boka. Enig med anmelder. Her blir vi kjent med et lite sympatisk menneske; men like fullt, vi må medgi: Axel Jensen, unnfanget og de første levde år i Trondheim, vil bli stående i norsk litteratur som en av etterkrigstidens mest sentrale forfattere.

Adresseavisen har så langt ikke omtalt de «litterære mesterverk», årets lokalhistoriske årbøker. Jeg skal derfor for første gang prøve meg som «bokanmelder». Temaet i årets første brev fra Olderdalen blir de to årbøker som geografisk ligger oss nærest; Strinda og Malvik historielags årbøker. Vår egen årbok er jeg naturlig nok avskrevet fra å omtale, som en av bokas faste skrivere.

Årbok for Strinda historielag 2019: «STRINDA den gang da»

Denne årboka er en klar ener i forhold til både innhold, layout og trykk.De nytter seg alltid av profesjonelle skrivere, slik også i 2019 ved bla. mangeårig og jeg tilføyer, meget dyktige journalist i Adresseavisen, Siri Wahl-Olsen ved sin meget lesverdige artikkel «Sjømenns aldershjem på Lade». Artikkelen gir oss 100 års meget verdifull innsyn i forhold til vår lokale sosialhistorie, vår krigshistorie og den betydning og respekt mange tidligere hadde til denne yrkesgruppe.

I årbokas forord heter det i tilknytning til nevnte artikkel; «at Norge etter hvert visste å sette pris på sjømennenes innsats under de to verdenskriger». Ja, noe har kanskje skjedd med våre holdninger til våre sjømenns innsats i siste krig, spesielt etter romanserien til forfatteren Jon Michelet. Men sjømennenes innsats i krig og fred, omdømme og yrkesrespekt, er gitt alt for liten plass av våre profesjonelle historieskrivere.

Den artikkel jeg fant mest interessant å lese i årets Strinda-bok, var historien fra: «Jogjerdet hyttegrend i Røstadbakken- kortreist hytteliv gjennom 100 år.» En helt gjennomført gladhistorie som på en utmerket måte forteller oss lesere om de store sosiale endringer vi har opplevd i en relativt kort del av vår historie.

For meg personlig tar historien om hyttelivet som her er beskrevet meg tilbake til barne- og ungdomsår med opplevelser fra en analog «hyttekultur» geografisk knyttet til den andre enden av Jonsvatnet, Oladalen hytteby ved eiendommen Dalen, Kilvatnet. Jeg har fått årbokas redaksjons tillatelse til å gjengi to salgsannonser fra Arbeider-Avisa i 1930, som mye mer enn en lang tekst forteller om hyttelivet for mange i de harde 30-åra.

unnamed 1Artikkelen til Ivar E. Stav: «Da kolonialgrossistene flyttet fra brygga til Strinda- strukturendringer og sjøførminner», er byhistorisk en meget interessant reise. Innledningsvis heter det i artikkelen at den tar for seg de omfattende endringer i kolonialbransjen i Trondheim fra 1950-tallet. Også her er det en historie i Strinda-årboka som bringer fram gamle minner.   

Min første arbeidsplass, nå er vi først på 1950-tallet, var nettopp i kolonialbransjen. Som meget ung kontorist i kolonialgrossistfirmaet H.F. Klingenberg, Kjøpmannsgata 22, med to store brygger med mel, smør, rosiner, svisker, og med et titalls ulike typer sirup , og med eget kaffebrenneri der hvor biblioteket ligger. Grunnlagt i 1839, og klart det største i sin bransje i byen vår over en meget lang tidsperiode.

Jeg husker godt at de gamle, jeg må vel tilføye konservative funksjonærene, hadde ingen tro på det som skjedde på 1950-tallett og som Stav beretter så dyktig fra, med flytting av handelsvirksomhet ut fra bykjernen. Hvordan er handelsbildet i midtbyen i dag og hva er igjen i Kjøpmannsgata i dag!

For Ranheimsavisas lesere må jeg også stoppe opp ved Andreas Glimstads artikkel om maratonløperen Viktor Olsen fra Charlottenlund. I tillegg til at Glimstad gir oss lesere en bred, grundig og meget interessant historie om en landskjent og stor idrettsutøver fra vårt nærmiljø, kaster han nytt lys over en del av vår idrettshistorie som vi i Ranheim årboks redaksjon ved flere høve har søkt etter stoff om: Arbeidernes idrettsforbund og organisasjonens tre lokale klubber som Ranheim og Charlottenlund Arbeideridrettslag, og Ranheim Svømmeklubb. De tre klubbene som ble samlet i Sportsklubben Skjold i 1934.

Ved en tilfeldighet fikk jeg (artikkel i vår årbok i 2019) tilgang til viktige originaldokumenter fra Skjolds historie, så her er vi samlet om å presentere nytt fra denne del av vår idrettshistorie som i dag er lite kjent.

Jeg har hatt gleden av å «fulgt» Strinda Historielags årbøker helt fra starten til i dag. Alltid imponert. Vi i vår årbok har de tre siste årene presentert bydelens «ildsjeler». Hvor heldig Strindaårbokas redaksjon har vært i alle år med å ha med dere en «ildsjel» - Knut L Vik. Strindaboka er i likhet med vår bok, lagt ut til salg i Ranheim-samfunnet ved bla Coop Extra, Grilstad.