A+ A A-

av: Olav Paulsen                     foto: Per A Johnsen

Nå starter ferietiden for mange av oss. Pensjonistene, som angivelig har ferie hele året, starter også så smått. I tiden framover blir det noen reprier og noen dagsaktuelle ting som blir publisert. Vi starter med denne artikkelen ffa Olav Paulsen om "Elin-rommet" på bydelsmuseet:

elinrommet hovedRanheim Bydels Museum inneholder mange skatter i form av gjenstander, men også av kjære minner. Vi har oppfordret våre lesere til et besøk på museet som holder åpent på søndager. Der kan du ta en kopp kaffe, få servert nystekte vafler og ta en runde rundt for å se den store samlingen. I det siste har en god del av de som nylig har flyttet inn på Ranheim tatt en tur innom. Nå venter vi på deg. I serien «fra museets samlinger» tar vi en tur innom «Elin-rommet», en trist historie med mye kjærlighet.

På museet er det mange rom. Det minste av dem er kanskje det mest interessante, i hvert fall når det gjelder temaet mor og barn, - Elin-rommet.

Elin-rommet inneholder gjenstander etter ei jente, Elin Johansson, som døde i 1928, 11 år gammel. Hun bodde i Ranheimsvegen, midt mellom brua over jernbanen og gammelskolen. Foreldrene var Else og Bror Johansson. Bror var en av mange svensker som kom til Ranheim for å begynne på fabrikken, og Else, født Barstad, var en av mange i den store Barstadslekten på Ranheim den gang. Etterlatenskaper tyder på at de var en relativt ressurssterk familie, med mange gjenstander, hobbyer og i tillegg minner etter flere reiser til fjerne strøk.

Elin ble rammet av hjernehinnebetennelse, og døde av dette. Else følte en ubegrunnet skyld for dødsfallet og kom aldri over det. Hun tok vare på alt som Elin etterlot seg; klær, leker, skolebøker og annet. Det sies at hun pakket klærne inn i gråpapir fra fabrikken og oppbevarte dem på loftet. Hver vår var imidlertid alle klærne ute til lufting, ble strøket og pakket inn for en ny tilværelse på loftet for et nytt år. Dette fortsatte Else med helt til hun selv døde i 1996.

Arvingene kjente til dette ritualet, og sørget for at alle gjenstander ble gitt til museet etter Elses død.

Elin-rommet på museet er dermed et tilnærmet autentisk barnerom fra 1928.