av: Olav Paulsen                      foto: Per A. Johnsen

Bydelsmuseet er fortsatt stengt pga. den vedvarende pandemien. Koronaen vil ikke slippe taket, hverken på oss i Norge eller i de andre nasjonene. Nå håper vi alle at det snart vil være en vaksine klar, en vaksine som vi kan stole på og som beskytter oss. Selv vil jeg nok ikke «hoppe på» det første tilbudet som trolig kommer fra Putins Russland! Jeg velger å avvente til et av EU-prosjektene foreligger og er sikret. Koronaen gjør noe med oss alle. Selv føler jeg det også går ut over mine daglige gjøremål og lyster, blant annet skrivelysten. Nok en gang må jeg ty til en reprise fra bydelsmuseets samlinger. Det er imidlertid interessant nok. Jeg gir ordet til museumsbestyrer Olav Paulsen:

av: Olav Paulsen             foto: Per A. Johnsen                        

Hvor nøyaktig vekta ble den gang bismervekta var i bruk kan vi ikke være sikre på, men den tjente til datidsens formål. Du kan se den på bydelsmuseet når det åpner igjen.

Denne gang henter jeg fram en repriseartikkel fra 18. august 2014. Som vanlig er disse artiklene fra bydelens eldre tider og bydelsmuseet signert av Olav Paulsen. Museet har per dato omtrent 5.000 gjenstander i sine samlinger. Koronasituasjonen har dessverre satt en foreløpig stopper for muligheten til å besøke samlingene, men når situasjonen igjen er under kontroll og mulighetene tillater det, vil museet igjen holde åpent på søndager. Dette blir selvfølgelig bekjentgjort i Ranheimsavisa.

av: Kjell A. Arntzen / Karl Edvin Hagen             foto: fra årboka

Ranheimsspenna kan kjøpes hos Ranheims Bydels Museum i åpningstiden eller ved kontakt.

Forleden presenterte Ranheimsavisa en artikkel om Ranheimsspenna. Artikkelen var signert av bydelsmuseets leder, Olav Paulsen. Vi ser av våre lesertall at det er god leserinteresse om slikt historisk stoff i nettavisa vår. Under et av mine besøk i Olderdalen hos bydelens «gamling» som han kaller seg selv, Per Svendsen, ble jeg tipset om funnet av Ranheimsspenna som finneren selv skrev om i historielagets årbok i 2004. Jeg finner god grunn til å repetere denne historien fra Karl Edvin Hagen for dere.