A+ A A-

En feiende flott 17. mai

av: Kjell Arntzen foto: Arne Strand

5677Den som våknet svært tidlig på søndag måtte frykte det verste for dagen. Da snakker jeg om regnet som nærmest ble øst ned fra oven. Det ble med skrekken og frykten, for alt i alt ble det en noe kjølig dag, men nedbøren ble vi spart for. Både i sentrum og her på Ranheim tok folk del i feiringen av «bursdagen» vår. Mange av dere ble vekket av Ranheim Musikkforening eller Ranheim Skolemusikkorps til marsjer som var 17. mai verdig.

 

Skolekorpset kommer marsjerende ned Presthusveien

Skolearrangementet

Rent værmessig kunne selvfølgelig ikke skolekorpsets arrangement på Ranheim skole måle seg med fjorårets knall blåe himmel og strålende sol. Vi fryktet, noe ubegrunnet heldigvis, at temperaturen ville holde folk borte fra dette viktige arrangementet og de driftige foreldrene bak den enkelte musikant. Slik ble det ikke. Skolegården var full av foreldre, tanter, onkler, besteforeldre og Ranheimsbygg uten barn i skolen. Det ble en flott hyggestund for alle. 5721

Vårt flotte skolekorps holdt som vanlig en konsert ved «utescenen», kranset av en stor skare publikum. En dirigent for de i den mest rutinerte delen av korpset, en annen for aspirantene. Det ble en god og samspilt konsert vi fikk høre.

Inne var det trangt

Den kjølige værtypen må ta skylden for at det ble vel trangt inne på skolen. Smekke fullt på alle bordene, trengsel i gangene og foran diskene. Det er slik vi ønsker å ha det på 17. mai mente de fleste. – Dette er virkelig en slik 17. mai som forteller hvor viktig denne dagen er for oss, sa Georg Johansen mens han banet seg fram med sin tallerken biff stroganoff. Om tallerkenen var like full da han nådde bordet klarte vi ikke å registrere, men det ville forundret oss om all maten var på plass.

Mange koste seg med kaffe og bakverk. Barna drakk brus, spiste pølser og is. Det var bare blide fjes å få øye på. – Det er så hyggelig på slike dager, sier en dame som ville være anonym. – Her treffer jeg gamle kjente og folk jeg ikke har sett på en god stund. Veldig hyggelig for meg som for det meste er hjemme hos meg selv. Du skjønner jeg er dårlig til bens og har problemer med å gå mye, men hit må jeg selv om det smerter, forteller hun.

Skotter på besøk

Ute treffer vi på to i kilt. Begge heter Robert Duncan. Det er far og sønn. Far Robert er født litt utenfor Glasgow, men er nå bosatt på Ranheim. Her hadde de bodd i 17 år allerede. – Jeg er svigersønn til Bjørn Nervik, forteller han. – Bjørn slår ofte til med at han er avbildet og omtalt i Ranheimsavisa, så nå får dere skrive litt om meg også. Det skal være godt å få dempet ned svigerfar litt for en gangs skyld! 5715

Vi ble simpelthen nødt til å slå av en prat med far og sønn Duncan. Ikke fordi at vi ønsket å tilfredsstille far Duncans ønske om å overgå Bjørn, men mest for at de var så flott kledd. – Du skjønner vi må jo pynte oss på en slik dag som 17. mai er. Kiltene vi har på oss er «vår bunad», kall det gjerne vårt festplagg. Det jeg har er festpyntet festplagg, forklarer far, mens min sønn som er født her, har på seg en hverdagskilt. Vi må innrømme at vi syntes begge var staselige. 

Ville ikke konfirmeres, uskotsk?

Sønn Robert er 14 år og har kilt for første gang. På fotografens spørsmål om dette gjør inntrykk på jentene, svarer Robert at han ikke har merket særlig til det. – Det er kult med kilt og vi merker jo at folk ser etter oss og er interessert. Robert er i konfirmasjonsalder, men her er han ikke skotte! Robert dy. ville ikke konfirmere seg forteller far. – Ville du ikke konfirmere deg? Du gikk jo glipp av en mengde penger når det ikke ble noen konfirmasjon, og det er jo ikke likt det vi forbinder med skotter? – Ja, jeg er vel litt utypisk skotte når det gjelder dette, sier den yngre. – Kanskje har det noe med at jeg er født her på Ranheim og ikke har fått den skotske «sparsomheten» i meg? Jeg angrer ingen ting. Pengene jeg eventuelt har gått glipp av ser jeg jo ikke noe til, så det er helt greit for meg. Jeg ville bare ikke konfirmeres, sier Robert yngstemann.

De unge likte tombola og fiskedam

Ved ett av bordene ute på skolegården møtte vi på Tobias, Endre, Vetle, Nikolai, Tilde, Sunniva og Helen. Foran dem på bordet lå det masse gevinster som var vunnet på fiskedam og tombola. – 17. mai er en veldig artig dag, sier Tilde. – I dag har jeg spist pølser, is og vært med Helen hjem for å spise. Alle sammen her var med Helen hjem, fortsetter hun. Vi er venner, skjønner du. – Etter at vi gikk i barnetoget i byen har vi alle sammen vært hjemme hos Helen for å spise middag, forteller Vetle som er den eldste i gjengen. Han går på Markaplassen skole mens de andre er elever på Ranheim skole. – Se hvor mye vi har vunnet, skyter Sunniva inn. – Her er det såpebobler, kjærligheter på pinne, sjokolader og andre godsaker. Vi har alle kjøpt aktivitetsark for 100 kroner og da har vi fått vært med på mye. Alt dette som ligger på bordet har vi vunnet! 5727

Endre holder fram en stor bunke russekort. – Se hva jeg har fått tak i mens vi var i byen. Jeg har sikkert over 50 russekort. Ingen av de andre her har fått tak i så mange, skryter han. Han stikker kortene fort tilbake i lomma, kan ikke risikere at de andre forsyner seg av samlingen. 

Hva er det dere liker best med 17. mai, spør vi. – Det er mye som er bra med 17. mai, svarer Helen. – Det er moro å gå i tog, så er det ganske godt å få spise så mye is og pølser som vi får. – Du må ikke glemme å si at vi syns det er morsomt å pynte seg også, vil Tobias ha med. Vi liker å ha på oss finklærne alle sammen, sier de i kor. Pent pyntet er de alle sammen, ikke har de sølt sennep eller is på 17. mai-klærne heller. 

Mange trivdes i finstasen

De fleste av oss syns nok det er både stilig og morsomt å være pent kledd på en dag som 17. mai. Vi så bunader fra mange kanter av landet, mest Trønderbunad selvfølgelig i ulike farger. I år fikk vi vel også et inntrykk av at menn var mer staselig antrukket enn tidligere. Flere hadde bunad eller annen særpreget klesdrakt. Vi har nevnt far og sønn Duncan i sine kilter. 5731En annen kar vi syntes var svært velkledd var Kay Christian B. Rygh. Kay Christian var ingen innfødt Ranheimsbygg, men hadde allerede bodd på Grilstad Park i 4 år. Han begynte vel å kjenne seg som en fra stedet og trivdes her. - Jeg har nok vært her på skolen hver 17. mai i de fire åra vi har bodd her, sier han.

Kjærkommen inntekt til korpskassa  

Bas for arrangementet, Jan Morten Zahl Thue forteller til Ranheimsavisa at opplegget synes å gå bra. – Jeg hører at det er stor tilstrømming til de bodene vi har satt opp, til kafeen og til loddselgerne. Disse rabattkupongene vi begynte å selge i fjor, har vi også i år. Dette er en ubetinget suksess både for våre gjester og for korpset. Det er uråd for meg å fortelle deg noe om hvordan dette ender økonomisk. Vi vil vel gjøre det bra også denne gang. 17. mai-arrangementet er jo en av de sikreste og mest betydningsfulle inntektskildene korpset har. Det tar vel noen dager før sluttresultatet er klart, men jeg tør vel si såpass at vi kommer til å være godt fornøyde, avslutter en noe stresset 17. mai-sjef. På de besøkendes vegne tør vi ta sjansen på å takke for nok et godt arrangement.