A+ A A-

tekst og foto: Kjell Arntzen

Ndegiveren 286

"Nådegiveren" er en debutroman som Jan Boris kan være stolt av og som alle Ranheimsfolk bør skaffe seg.

Vi blir stadig stilt overfor nye utfordringer og prøver. Det er ikke alltid like enkelt, i alle fall synes det utfordrende å skulle være bokanmelder for aller første gang. En utfordring er det, og jeg kan vel si med stor grad av sikkerhet at noen tradisjonell bokanmeldelse blir det ikke. Jeg håper både dere lesere og forfatteren selv, Ranheims egen Jan Boris Stene, bærer over med meg etter å ha lest mitt bidrag. La meg kort innlede med å si at for en gammel «by-gutt» ble boka utrolig spennende og historisk interessant og morsom. Jeg levde meg inn i handlingen og fulgte bare noen få skritt bak Wilberg og Falkener når de oppsøkte ulike steder i Trondheim i sin «privatetterforskning».

Boklanseringen

Ndegiveren 296Det var utrolig mange som hadde benket seg ved bordene i Hornemannsparken. I forgrunnen en nestor fra Ranheim.

Jeg var blant de heldige som ble invitert til lanseringen av «Nådegiveren» i Hornemannsgården tirsdag den 18. august. Spennende i seg selv. Jeg er jo ikke ofte på slike lanseringer, dette var faktisk den aller første. Det første som slo meg når jeg gikk inn i den gamle bygningen til Trondheim Politikammer, det ærverdige trepaleet, Hornemannsgården , var «jøss, hvor mye folk skal det egentlig være på en slik sekvens som en boklansering er?» Her krydde det av folk, minst 100 personer. De fleste var relativt unge og jentene var i klart flertall. Hadde forfatteren slikt grep om unge damer eller er unge damer mer interessert i bøker og krim enn det gutter er?

Det ble en stilig samling. Været var som forfatteren av boka fortjener, særs godt. Hele lanseringssekvensen ble klokelig nok flyttet ut til Hornemanns-arken i «hesteskoen» mot Presidentveita. Alexander Opsal fra forlaget Vigmostad/Bjørke ledet lanseringen. Han kunne gladelig fortelle at dette var et stort oppmøte til en boklansering å  være, faktisk veldig stort. Til Ranheimsavisa forteller Opsal at det normalt er et sted mellom 40 og 50 tilstede. Her var vi altså over 100!

«Nådegiveren» er i denne omgang trykt opp i 1.800 eksemplar. Vil salget fortsette i det tempo det gikk på lanseringsdagen, tar det nok ikke lang tid før det må trykkes flere. Jeg våger også den påstand etter å ha lest Jan Boris sin debutroman; at etter at boka er lest av flere vil dette blir en rimelig bra boksuksess.

Jan Boris har brukt 4 år på denne boka. I disse 4 åra har han selvfølgelig også fungert som lege ved St. Olav, giftet seg og fått hele 4 barn. Han har vært familiefar og aktiv deltaker i Ranheimsamfunnet. Det er ledig tid over 4 år som har skapt denne boka. Nå får vi alle håpe at det ikke har gått tapt en dyktig lege ved St. Olav, men at vi fortsatt får ha Jon Boris ved sykehuset og at det er født en ny dyktig forfatter. For dyktig er denne forfatteren, «Nådegiveren» er både godt skrevet, spennende, engasjerende og lettlest. All honnør til Jan Boris for dette bidraget til gode krimromaner.

«Nådegiveren»

VrFruekirkedr2

Åstedet for drapet på konsul Reimers var utenfor døra til våpenhuset i Vår Frue i kirke.

Boka er Jan Boris Stenes debutroman. Det er kort fortalt en debut som forfatter og forlag kan være bekjent av. Det er kanskje få debuter som er så vellykket som denne? Allerede fra bokas kapittel 1 blir du revet med i episoder som skjedde i Trondhjem under 1. verdenskrig. Doktor Wilberg har kontor i Munkegaten 15. Her tok han imot sine pasienter. Det var fredag 17. november i 1916 og han hadde jobbet lenge denne dagen. Ute var det snøfall og kaldt, men sikkert herlig for en spasertur gjennom byen og hjem til boligen i Skansegata. Dette ble en hjemtur som skulle foranledige denne spennende boka. Ved Frimurererlogen øverst i Søndre gate fikk Doktor Wilberg høre et hjerteskjærende skrik. Det kom fra Tordenskioldsparken. Wilberg tok de få skrittene i retning der skriket kom fra. Inne ved kirkeveggen, der det var aller mørkest, kunne han se en skikkelse ligge. Han var død, stukket til døde av en eller annen.

Vi blir dradd med doktoren rundt om. Første stopp er i Hornemannsgården hos politibetjent Bergmann i Oppdagelsesavdelingen.  Bergmann hadde registrert at Wilberg var den første som så liket, så nå var det avhør. Vi treffer en mengde interessante mennesker i vår lesning. Det er den nokså innesluttede, men nå så avdøde konsul Reimers, hans kone Amalie, «Greven», «Fox», «Franz» og ikke minst privatoppdageren Falkener. For meg går det litt i surr med navnene underveis, men jeg klarer å holde tråden.

Det er mye som gjør denne boka svært leseverdig, selv for de som ikke leser så mange bøker. Leseren (om du er fra Trondhjem eller Strinda) kjenner seg igjen der handlingene foregår. For oss som har levd en stund i byen blir den direkte innlevende. Som jeg sa innledningsvis; for meg ble jeg underveis en del av hele historien. Jeg fulgte tett i fotsporene etter kameratene Wilberg og Falkener helt til veis ende.

Ndegiveren 290

Et nyere bilde fra Trondheim Politistasjons lokaler i Hornemannsgården. Her hadde politibetjent Bergmann i Oppdagelsesavdeling sitt kontor

Boka er lettlest, den er særs godt skrevet og det er få sider mellom de ulike kapitler. For meg var dette et stort pluss, rastløs som jeg kan være. Det var godt å kunne komme til et kapittel slik at jeg kunne legge den fra meg, gruble litt over det jeg hadde lest og forsøke å bli en «etterforsker» på utsiden. Boka lå ikke lenge på bordet før jeg måtte ta tak i den igjen. Jeg måtte jo også komme videre i min etterforskning.

Flere mennesker kom til etter hvert. Det gjorde det vrient for alle som ønsket å løse mysteriet og finne drapspersonen. Wilberg og Falkener var nok bedre skodd for oppgaven enn det jeg var. Mine betraktninger slo sprekker gang på gang, men jeg gikk videre etter hvert som sidene ble lest. Jeg ble mer og mer fasinert over fortellingen og Jan Boris sin fortellerevne. Flere ganger sa jeg til meg selv: «glimrende».

Jeg vet sannelig ikke om det er mer å si? Jo, kanskje jeg skulle fortelle hvem som er drapspersonen? Det hadde sikkert vært for flaut og lite morsomt for dere som leser boka. Mitt råd er: «Løp og kjøp» som flere forretninger sier når de har noe bra å selge. Mer enn forretningsstandens «løp og kjøp» gjelder det for «Nådegiveren». Gå ikke glipp av boka. Den er nå til salgs i byens bokhandlere. «Nådegiveren» vil være glimrende lektyre både nå og når høstmørket setter inn.

Ndegiveren 293

Her er en fornøyd forfatter Jan Boris Stene under lanseringen. Vi håper du fra nå av er både lege og forfatter.

Det vil være helt håpløst for meg å gi noe terningkast for «Nådegiveren». Til det er jeg for en amatør å regne når det gjelder krim og de fleste andre boksjangre. Det som må være karakteren fra meg er: FLOTT LEVERT, JAN BORIS!