A+ A A-

tekst: Kjell A. Arntzen       foto: Sølvi Kvam

Lalla

Altmuligmann Per Moen og Laila Risan har funnet tonen. "Jag tror det var møssan hun falt for", sier svenske-Mads.

Det ble en flott stund i Pettersenfjæra fredag kveld. En hel fredag med skinnende sol og bra temperatur ble selvfølgelig avløst med mørke skyer, vind, regn og mye kaldere da kurvfesten startet klokka 18.00. Noen fra Hansbakken Velforening hadde møtt opp tidligere og fyrt opp bålpanne og grill. Det hele lå an til å bli en trivelig kveld, men kanskje ble det ikke så folksomt som vi hadde ventet og håpet.

Måtte flytte til gapahuken

Etter hvert ble vi 16 personer som møtte fram med sine matkurver. Været ble for hustrig til at det var aktuelt å sitte ved de nye bordene i dolpa. Det var heller ikke aktuelt å sitte rundt de store rundbordene, men var det plass nok til 16 personer i gapahuken?

Begrepet «der det er hjerterom er det også husrom» kom til sin rett da alle tok plass rundt langbordet i gapahuken. Grillen ble flyttet opp og plassert i et hjørne og det tok ikke mange minuttene før både kjøtt, fisk og kylling ble plassert på grillen. Potetsalat, grønnsaker, spekemat, eggerøre, flatbrød og andre godsaker ble lagt på bordet.

Selvfølgelig ble også noen vinglass fylt opp, det skulle jo skåles for initiativet. Det viste seg at det ble noen flere skåler. En eller to gikk i retning Per Moen og Arne Fridtjofsen, en gikk til Ranheim som bosted og det kom noen skåler for den ene og den andre. AtB ble ikke beæret med noen skål, men det ble servert en rekke erfarte hendelser med det nye kollektivsystemet.

Et flott sted er bygd

Etter hvert har det blitt riktig flott i Pettersenfjæra. Det er blitt et sted som vi her på Ranheim fortjener og det er blitt et sted for «byfolk» og andre. På godværsdager er det ofte folk å se her nede, folk som nyter sine nister og som koser seg i denne perla som er stelt i stand i den tidligere utilgjengelige gropa der nede.

Som sagt tidligere er alt dette kommet istand med penger fra nærmiljøet, stor dugnadsinnsats fra mange og i nært samarbeid med IPS i Trondheim kommune.

Så til kvelden i gapahuken

Lalla 2

Det ble noe trangt, men intimt og hyggelig.

Det ble fortalt historier fra virkeligheten, noen historier kanskje ikke hadde rot i virkeligheten, med holdt mål som gode og morsommme historier. Vitser og fortellinger kom på løpende bånd og gjorde sitt til for at latteren satt løst. Seriøse saker ble også diskutert. AtB fikk sin dose med harme skyllende over seg og det forestående valget ble også berørt uten at gjengen gikk nærmere inn på det. Det var nok flere partier som var representert i gapahuken, og skulle vi fortsatt ha det trivelig ble ikke de store diskusjonene brakt på banen.

Det ble spist og det ble drukket med måte. Vi fikk også besøk av en enslig natteravn som var forskriftsmessig kledd i ravnenes gule jakker. Vedkommende satt seg like godt ned sammen oss og deltok i «gildet». Han konstaterte fort at her var det ikke noen fare for bråk eller hærverk.

Det ble kaldt etter hvert. Grillen varmet ikke så godt i den sure vinden som kom blåsende inn fra Strindfjorden. Mørket kom også sigende, men skapte en flott ramme rundt livet i gapahuken og bålpannene som fortsatt brant rundt omkring. Det ble en litt trolsk stemning over det hele.

Sølvi Kvam i Hansbakken Velforening forteller til Ranheimsavisa at dette blir nok ikke siste gang velforeningen inviterer til arrangement i Pettersenfjæra. – Nå er det jo blitt så flott her nede at det er en av våre oppgaver å få samlet ranheimsbygg til fest og moro her nede. Nå er det litt for sent på året til å kunne få de lyse sommerkveldene hvor vi ser sola senke seg i havet. Det viste jo seg i kveld også at det er fullt mulig å skape stemning på en slik høstkveld, sier hun og smiler. – Dette var jo bare trivelig, slår hun avslutningsvis fast!