A+ A A-

tekst: Egil A. Hov                       foto: Jens P Søraa og Kay A Olsen

Egil A. Hov har lengte ytret ønske om å få levert Ranheimsavisa en situasjonsrapport om fiskebestanden og helsesituasjonen i våre bekker og elver. Nå har den svært naturopptatte Ranheimsbyggen fått anledning til å feste noen ord på papiret. Spør du meg så er dette interessant lesning. Ordet går videre til Egil:

Ørret, eller sjøørret som den skifter navn til etter en tur uti Strindfjorden, er en populær kar. Den lever dessverre litt i skyggen av laksen, men det må nå endres.

En ny statusrapport fra NINA ga oss en svært dyster beskrivelse av fiskens levevilkår og framtidsutsikter, til og med fare for total kollaps.

Et godt lyspunkt på Ranheim er at sjøørreten faktisk er lite lusbefengt, men når den blir stor og drar ut av fjorden møter den det lusbefengte hav, dessverre.

Innen miljøavdelinga i kommunen, NINA og TOFA, jobbes det kontinuerlig for sjøørreten i vassdraga våre. Et viktig og nyttig kultiveringsarbeid som vil gi positive ringvirkninger og opplevelser for alle, uansett om en er glad i eller forstår viktigheten og nødvendigheten av naturmangfoldet.

For sjøørreten må bestandsmålet være å komme tilbake til tidligere tider da flere kilometer av bekkene på Ranheim produserte ørret. For å få til dette må gode livsvilkår sikres. En må bl.a. utvide og forbedre kantvegetasjon, gjenopprette og sikre bekker ved utbygginger, gjøre tiltak og utbedringer ved kryssing av nye og gamle veger samt, og ikke minst, innarbeide forståelse og oppfyllelse av lovpålagte krav inn mot politisk plannivå.

fiske ruse

NINA og andre er ute etter å ta tjyvfiskerne. Her er ei ruse som ble funnet i Vikelva ved Jonsvatnet.

To små synlige eksempel på bedring er å få slutt på tyvfiske samt altså ikke fjerne kantvegetasjon. God vegetetasjon bidrar med rensing og tilførsel av mat og renhet, ikke bare til bekkene, men også fjæraområdene og badeplassene.

Forøvrig vil tilstand/tiltak nevnes under de enkelte bekkestrekninger der den økologiske miljøtilstand er vurdert. Klassifiseringskarakterer gis fra svært dårlig, dårlig, moderat, god og til svært god tilstand. Det vil si at bekkene klassifiseres fra det å være svært skadet til det å framstå som svært god, som om det ikke er menneskelig påvirkning i bekken.

Bekker i Ranheimsområdet

Grilstadbekken kommer fra Estenstaddammen. Bekken har store utfordringer med bl.a. kloakkutlekking. Fiskebestand av sjøørret vites ikke.

Rønningsbekken/Sjøskogbekken

Rønningsbekken (v/Ranheim skole kalt Sjøskogbekken) går gjennom heile Olderdalen og kommer fra Vikerauntjønna. Bekken er fremdeles "død", ingen sjøørret påvist. Det er ennå for mye nedslamming og sporadiske kloakkuhell, men med ny gytegrus og stabil vannkvalitet kan det være håp om framtidig gyting.

I år ble det lagt ut gytegrus nedenfor Ranheimsvegen, men dessverre medførte ikke det noen gyting. Årsaken til dette er nok sammensatt, men nedslamming, grunne gytegrøper og brakkvann er aktuelle ting å se på. Framtidige tiltak kan være å lage flere kulper og fjerne slamtilgang.

Rønningsbekken hadde tidligere ørret til ovenfor både Tesli Øvre og Overvik. Dagens økologiske tilstand varierer fra dårlig til svært dårlig mellom E6 og sjøen, mens der Rønningsbekken går mot Skjoldern er tilstanden god, men allikevel ikke god nok.

Vikelva

Vikelva kommer fra Jonsvannet (utløp Osvatnet).

fiske i Vikelva

Morten Andre Bergan i NINA og Terje Nøst i kommunens miljøenhet jobber med å få reddet sjøøretten i Vikelva. Elva kan bli en viktig bidragsyter for nye generalsoner med sjøørret i Vikelva.

Elfiske i Vikelva i fjor høst (2018) viste overraskende god tilslag av årsyngel av laks. For ørret derimot var det en nedgang i forhold til fjoråret. Kanskje Vikelva er i ferd med å bli mer en lakseelv?

I år ble det lagt ut grus ved kanalutløpet der elva kommer ut etter fabrikkpasseringa. Her ble det observert gyting fra både laks og ørret, altså ei positiv utvikling. Men allikevel er den økologiske tilstand på strekning ut mot fjorden vurdert som moderat og trenger tiltak for bedring. I Vikelva opp mot Nydammen er det spredte små fisker men strekninga har ikke livskraftig ørretstamme.

På strekningen forbi Nerfossen, Øverfossen og Dolpa vurderes elva å ha en god/moderat økologisk tilstand, altså den vipper mellom å greie seg sjøl og tiltaksbehov. Like nedafor kalkutslippet fra vannrenseanlegget er den økologiske tilstand moderat og trenger tiltak. (Utslippet ligger i siste bratta opp mot Nydammen). Ovenfor utslippet er tilstanden svært god, altså slik elva egentlig skal være og som er målet.

På strekningen Nydammen - Jonsvatnet er det en bedre situasjon for stedegen ørret med god variasjon i årsklasser, men det ser ut til at gjedda kan være en for tøff ørretspiser. Ørreten her kan nok også bli sjøørret, om den finn det for godt og sig nedover og til slutt havne ut i fjorden.

Ettersom det er dårlige leve- og gyteforhold i de andre bekkene vil det bli satset på at Vikelva skal opprettholde bestander og derigjennom tilføre andre bekker gytefisk.

Størebekken/Reppebekken.

Størebekken, også kalt Reppebekken, kommer fra Solemstjønna og Glensettjønna.

I 2016 satte Oddvar I.N. Daren og Trondheim kommune i gang opparbeidelse av gytegrøper for sjøørret, like nord for Ranheimsvegen. Første året gikk dette bra og gyting skjedde, men året etterpå kollapset dette p.g.a lite vannføring og tørrlagt gytegrop. Her må det graves ei djupere grop og flere kulper slik at gytegrus og yngel sikres vanntildekning.

Meieribekken/Værebekken

Har sitt utspring i motbakkan mot Solemsvåttan. Det gytes faktisk årlig i bekken, en bekk som nå har en gytestrekning på rundt 200m mot tidligere 3km. Hindringer som vanskeliggjorde oppgang er redusert av NINA og Bane Nor. Dette kan gi en mer stabil tilgang til gyteplasser Så alt i alt ser det ut til å være en positiv utvikling i bekken.

Dugnadsgjeng

Under utlegging av grus er vi en liten gjeng som driver på, men det har gått for smått om ikke G.I. Lauritzen har stilt gravemaskina si til rådighet. Elever fra Ranheim skole har også gjort en god innsats, - og - på fabrikkområdet slipper vi glatt til.

Sluttord fra selveste ørreten

"Vi er fredet for all sportsfiske fra land og båt i perioden 1. mars - 30 april.

Bakgrunnen for denne reguleringen, som vi har forhandla fram, er vår sterke tilbakegang, og at vi faktisk i denne tiden er svært utsatt for fiskere, - vi er jo nettopp kommet fra elva etter en hard vinter og er både sulten og sårbar.

Faktisk så synes vi at situasjon nå er så prekær at kun to måneder fredning er utilstrekkelig. Vår bønn er, ikke fang oss men la oss leve til vi blir mange, da kan dere igjen spise noen av oss.

Vi takker alle for bidrag som gagner oss og skal gjøre så godt vi kan for å befolke bekkene. Til slutt anbefaler vi mennesket å sette seg ved vannkanten en rolig sommerkveld, nyte et vak og lytte til rødstrupens melankolske sang. Det er bare helt hærlig! På gjensyn ved vannkanten til våren".

Kilder: Litt fra eget hode, men mest fra Trondheim kommune v/T. Nøst, TOFA v/M. S. Berger, NINA v/M. Bergan samt publikasjoner fra nevnte.

Skrevet av Egil A. Hov. Nov 2019.