A+ A A-

tekst: Kjell A. Arntzen                   foto: Ole Peder Sannereud

Ranheim Konsert 01a

Maria og Lars trollbandt oss under nyttårskonserten

Vi gikk fra en strålende nyttårskonsert i kirka i 2019 med Hanne Sørvåg til en ny strålende konsert nå sist torsdag i 2020. Ranheim kirke var stappfull, kanskje ble det i trangeste laget for mange? Det godtar vi denne gang, for det ble flere som fikk oppleve ei strålende Maria Haukaas Mittet og en like strålende Lars Bremnes. Nordlendingene kan det! Så er jeg klar over at Maria er fra Senja og det tidligere Troms fylke, men alle nord for Mosjøen betrraktes som "nordlendinger".

Stappfull kirke

Ranheim Konsert 04 2

Det ble etterhvert en lang kø utenfor kirka. Mange ville overvære konserten.

Lenge før konserten skulle starte dannet det seg ei lang kø utenfor kirkedøra. Jeg tror de første var der allerede klokka 18.15. I alle fall var det et tyvetalls mennesker som sto hutrende utenfor døra da jeg ankom et kvarter senere.

Før menighetsrådet var klar for å åpne dørene etter at bandet og vokalistene hadde gjort sine siste lydprøver, krøp klokka til noe over 19. Da var det mange hutrende og forventningsfulle publikummere som hastet inn i våpenhuset og videre inn i kirkerommet. Det var skikkelig kaldt ute, meldte mange.

Inne i kirka var det imidlertid varmt og godt, og varmere skulle det bli etter at folket hadde inntatt sine plasser og konserten startet. De fleste benkene som er beregnet for sju personer hadde funnet plass for åtte.

Litt om de to flotte artistene

For de fleste var Maria og Lars et ukjent par i konsertsammenheng. Mange av oss husket duoen fra deres deltakelse i NRK`s «Hver gang vi møtes» våren 2019, men i konsertsammenheng var de nye og skikkelig spennende.

Ingen av de to artistene er ukjente for oss. Maria har både deltatt i den hjemlige finalen av «Melodi Grand Prix» både i 2008 og 2010. I 2008 gikk hun til Eurovisjonens Song Contest-finale i Beograd. Der oppnådde hun en meget god 5. plass. Ellers har hun også fått vise sine danseferdigheter med 4. plassen i «Skal vi danse» i 2010. Hun har skrevet og utgitt en lang rekke låter. Så må jeg ta med at hun er født og oppvokst på Senja i det tidligere Troms fylke.

Lars er også godt kjent. Ikke bare fordi han er en av de dyktige i familien Bremnes, men for at han er en artist i det norsk toppskiktet. Sammen sine søsken, Kari og Ola, fikk han Spellemannsprisen allerede i 2000. I 2006 fikk han spellemannsprisen alene for sin «Hjertekaptein» og sammen med bror Ola fikk han Prøysenprisen i 2009. Mest kjent er han kanskje for det sterke inntrykket hans vise, «Elias», gjorde i 2016 da flyktninge-strømmen over Middelhavet og til Norge var stor. Visa ble oversatt til flere språk og rørte mange.

For et samspill

Jeg skulle gjerne ha skrevet at de måtte være nordfra for å beherske et slikt samspill som de to gjorde. Det var både i den muntlige dialogen, i visesangen og mimikken de utstrålte. Jeg tror de fleste storkoste seg når de lekte med hverandre ved alteret

Vi fikk høre en rekke svisker som i stor grad var skrevet av de to artistene. Maria startet med «Himmel nok til alle». Hun evnet å trollbinde alle med åpningslåten og stemningen i kirkerommet var satt og applausen kom spontant.

-       Førr ei jenta som e fra en liten krok utfor Finnsnes på Senja, et sted som besto av et hus, en fjøs med kyr og geiter og lang vei te naboen, e det rart å ha fått kommet ut, - som her te Ranheim, sa hun før hun dro i gang med «London e trøbbel». Storbyen London var slett ikke det samme som den lille plass i Lurvika på Senja.

Så kom det en duett med Maria og Lars. Vi fikk framført ei typisk nordnorsk vise; «Se for et vær det e». Publikum levde seg med i uværet og møtte artisten med en lang applaus.

Lars ga oss videre en innføring i hva en «bånsull» var for noe, en sang som gjerne ble sunget for å få barnet til å sove. Innledning med han alene kunne kanskje et barn sove til, men da det dro seg til med et fyrverkeri av en bånsull av de to, hang vi ikke med! Ikke en trønder (engang) får kjeften til å gå så kjapt og får ordene rulle til å rulle så av gårde. Det var både morsomt og imponerende!

Vi fikk Elias sang

Ranheim Konsert 02 1Vi fikk høre viser som «Båten og båra», «Seilar» og «Ut av min hage». Noen som solosang av Maria andre av Lars. Jeg kan ikke si annet enn at det var vakkert og sanger med skikkelige tekster.

Det var også de to som kom etter, «Farvel du moder Norge», «Kviskre ei bønn» og ikke minst «Elias». Den fortalte så hjerteskjærende hvordan det er å være hjemløs, ikke ha noe hjem, ikke mat og arbeid, - være på flukt og se håpet svinne. Mellom linjene kunne jeg høre de mange røster som avviser dem. Her har Lars fått prikket inn en innertier og høster fortjent ros i flere land som kjenner verdens urettferdighet.

«Hus ved en fjord» var vel ei vise som var født på Senja, kanskje i stusselige Lurvika der det sto et hus og en fjøs? Stedet lå imidlertid ved en vakker fjord som speiler seg i husa og naturen? Nydelig!

Det var så absolutt ikke ventet at Maria, Lars og bandet fikk slutte da det gjennomførte programmet var over. Publikums applaus ga dem ikke anledning til det. Ekstranummeret kom og ble etterfulgt av en avsluttende stående applaus!

Lyd, lys og band

Det er umulig å skrive noe om denne konserten uten å gi pluss for lyd og lyssetting. Noen klaget imidlertid på høy lyd, men slik kan det være i sekvenser av en slik nydelig konsertopplevelse. For undertegnede og de fleste som satt i nærheten var ikke lyden til sjenanse.

Lyssettingen var det heller ingen ting å utsette på, snarere tvert imot. Lyset ga en skikkelig ramme rundt konserten i kirka og setter oss i en god stemning.

Bandet besto av Bernt Rune Stray på gitar, Stein Austrud på Keyboard og Lars` sønn, Martin Bremnes, på trommer.

Fra oss som satt i kirkerommet

På vegne av alle oss som overvar konserten tar jeg meg den frihet å takke for nok en fantastisk nyttårskonsert. Takk til Charlottenlund og Ranheim menighetsråd, takk til artistene og en spesiell takk til propellen fra Reppe, Ingrid Almås. Hennes ufattelige evne til å skaffe toppartister til disse nyttårskonsertene må bare beundres!