A+ A A-

av: Kjell A. Arntzen med mye tekst av Per Svendsen       foto fra byarkviet

Gamle Ranheim 1

Gamle Ranheim har mye å fortelle. Les Historielagets årbøker gjennom åra fra 2002. Årbøker er å få kjøpt i museets åpningstid på søndager.

Ranheimsavisa merker at mange av våre nye venner på Ranheim vil vite mye om ulike sider av Ranheimsamfunnet. Mange har fått med seg noe om Ranheim, men de ønsker å få vite mer. «Byfolk» som har flyttet hit på sine eldre dager har et nært forhold til Ranheimslukta, ei lukt som varslet godvær i byen. Fotballagets glanstid først på 50-tallet har sportsinteressert festet til minnet. Det samme har skjedd med Ernst Larsen, Hans Saksvik og Øistein Saksvik. (Jeg beklager at den første utgaven av artikkelen ble lagt ut uten korrekturlesning).

Vi synes å merke at de som i det siste åra har kommet til Ranheim ønsker å vite mest mulig om sitt nye bosted. Mange har allerede tatt del i noe av det som foregår her, enten det er som frivillig i idrettslaget, i bydelsmuseet, menighetsarbeidet, Ranheimspatrioten, mannskoret eller noen av de andre organisasjoner som finnes her. Mange har også fått med seg fabrikkens historiske betydning for Ranheim, kirka vet de noe om, Folkets Hus kjenner mange igjen fra sin ungdomstid med dans og revy. Ikke minst er våre strandområder kjente områder, men kanskje ikke så kjente som de burde være. Noe av skylden for det siste må kommunen selv bære pga. den feilaktige og mangelfulle skiltingen de har gjort på fjærastrekket vårt.

Papirarbeideren

Vi har fått flere spørsmål om hva skulpturen i Stasjonsparken forestiller. Flere har spurt om hvorfor den røde bygningen i Ranheimsveien (ved Vikelva og fabrikken) ikke blir malt og satt i stand. I det siste har vi fått spørsmål om hva det er de figurene som er satt opp på jordene øst for den gamle «Siim-gården». Det er også mange andre spørsmål som er kommet oss for øre og som vi har klart å svare dirkete på.

Jeg tillater meg å orientere om skulpturprosjektet som Magni Moksnes Gjelsvik, Arne Nordberg Johansen og Per Svendsen gikk sammen om tidlig i 2004. Det var de tre ovennevnte som tok dette initiativet. For å gi den beste orienteringen om skulpturen gjengis Per Svendsens artikkel i historielagets årbok fra 2005:

«14. mai 2004 sendte vi en uformell forespørsel til Peterson Ranheim AS, Ranheim Arbeidsmannsforening og samtlige lag, foreninger, organisasjoner og ulike foretak på Ranheim om det var interesse for å gå videre med ideen. Vi argumenterte med at:

  • bydelen Ranheim ikke har noen skulptur
  • at en slik skulptur ville for ettertiden kunne stå som et varig og verdig minne over «papirarbeideren» og fabrikkens virksomhet og store betydning for bydelen i over 100 år.

Positive tilbakemeldinger

De meget positive tilbakemeldingene vi fikk på vår henvendelse fra bedriften, fagforeningen og de mange organisasjonene åpnet for at vi tok kontakt med Trondheim kommune i 2004 for å «selge» vår idé.

I vår kontakt med kommunens kultur- og miljøavdeling har vi helt fra starten i prosessen, opplevd at de var meget positive til idéen om å reise en skulptur på Ranheim. I brev fra både den administrative og politiske ledelse i Trondheim kommune er dette bekreftet.

Prosjektet ble satt på kommunal prioriteringsliste

I siste møte med kommunen har vi fått opplyst at prosjektet nå er satt på deres prioriteringsliste, og at det er oppnevnt et utsmykningsutvalg hvor vi er representert med Magni Moksnes Gjelsvik. Det er fra kommunen antydet at prosjektet vil kunne realiseres i 2007.

Ranheimsssamfunnets medvirkning

I våre samtaler med kommunens representanter har vi understreket at de betydelige kostnadene en realisering av et slikt prosjekt innebærer, måtte skje innenfor kommunens prioriterte oppgaver i kultursektoren. Dette fikk vi aksept for. Men det ble imidlertid fra kommunens representanter klart tilkjennegitt at også lokalsamfunnet måtte trå til. Dette for lettere å få prosjektet raskt inn på prioriteringslisten, og spesielt for å dokumentere bydelens reelle interesse for å realisere ideen om en skulptur på Ranheim.

På grunnlag av disse klare signaler fra kommunen, har vi nå fått opprettet en egen «økonomigruppe» som arbeider med et opplegg rettet mot lag, foreninger og organisasjoner i bydelen, ulike firma og foretak, men også mot privatpersoner ved eventuelt salg av «andelsbrev». Dette vil dere få nærmere informasjon om i løpet av vinteren 2005/2006.

For utgiver av årboka, Ranheim Bydels Museums Historielag, vil realiseringen av denne idé ha meget stor betydning og være en unik mulighet til for ettertiden å bevare minnet om en helt spesiell tidsperiode i Ranheimssamfunnets historie».

Skulpturen ble avduket i 2008

Noen år tok det fra idèen ble skapt til skulpturen sto ferdig og var klar for avduking. Det var billedhuggeren Jan-Erik Beck som hadde fått oppdraget med å formidle kunstverket som hyllet papirarbeideren og fabrikken.

Det ble en festdag her på Ranheim lørdag den 7. juni 2008. Det var landets kulturminister, Trond Giske, som fikk det ærefulle oppgaven med å avduke Ranheims første skulptur, «Papirarbeideren». Det skjedde i Stasjonsparken, og skulpturen kan hver dag sees nøyaktig der avdukingen skjedde. Trond Giske viste i sin avdukingstale et smittende engasjement og at han hadde veldig god kjennskap til Ranheim og fabrikken.