A+ A A-

tekst: Olav Paulsen / Kjell Arntzen  

Ranheimsavisa kommer med en ny repriseartikkel i sommertiden vi nå er inne i. Mye for at vi vet at det kommer nye mennesker til bydelen nesten hver eneste dag, men også for å minne dere andre om hvilke områder vi har langs Ranheims strender. I denne artikkelen kommer noe av historien og hvordan det så ut her i 2014.

Bakgrunnen for denne artikkelen

Vi tar konsekvensene av at det er kommet mange nye til Ranheim. En leser sendte meg nylig en e-mail som fortalte at hun gjerne skulle ønsket at vi fortalte henne og andre nye innflyttere hva stedene i fjæra heter, gjerne en artikkel som ble forsynt med et kart. Det gjør vi selvfølgelig med glede. Vi gjentar en artikkel som ble presentert i Ranheimsavisa sommeren 2012. Vi tror dette kan ha interesse for flere av dere som nå bor på Ranheim. Takk til deg Karin for at du ga oss dette tipset.

I godværsdagene vi ble forunt besøkte Ranheimsavisa flere av bydelens badestrender. På vår ferd kom vi over familier som hadde lang botid på Ranheim samt mange nyinnflyttede. De nyinnflyttede flyttet hit for 1 år siden, mens andre igjen hadde oppholdt seg her i flere år. Det var to ting som var av felles oppfatning; - Ranheim er et utmerket sted for oss og våre barn. Her er det fint både sommer og vinter. Sommeren er helt utrolig med bl.a. grilling, soling og bading i «Hansbakkfjæra».

Alle hadde det til felles at badeplassene hette «Hansbakkfjæra». Det var navnet på fjæra om vi møtte sol- og badehungrige familier på «Tangen», på «Persberget», i «Hansbakkfjæra» eller i «Pettersenfjæra».

Ranheimsavisa oppsøkte en av våre lokalhistorikere, Olav Paulsen, for å få en nærmere orientering om bydelens badestrender. Vi overlater ordet til Olav:

I dag bygges det nye boliger i Ranheimsfjæra. Opprinnelig var Ranheimsfjæra hele strandområdet mellom Grilstad og Være. Denne strekningen har gjennom årene blitt oppdelt i flere seksjoner. Fra vest mot øst har vi Hittertangen, Ranheimsfjæra, Tangen, Hansbakkfjæra, Pettersenfjæra, Grytbakkstranda og Værestranda.

Hittertangen i vest er mest kjent for «Vejtongskjæret» og «Guttongskjæret». Navnene sier noe om hvem som badet ved de ulike skjærene.

Ranheimsfjæra: Dagens Ranheimsfjæra har aldri vært noen badeplass. Dette skyldes at den har blitt brukt som avfallsplass, særlig fra Papirfabrikken m.fl. Utbyggingsprosjektet «Ranheimsfjæra», som tidligere er omtalt i Ranheimsavisa, blir hovedsakelig liggende på dette området som tidligere gikk under navnet «Raskmær`n» eller «Rasja». Navnene antyder hva som lå i grunnen her. Det er som tidligere omtalt fjernet over 90 kubikk forurenset masse fra området. I følge prosjektet skal det legges lokk over det som evt. måtte gjenstå fra tidligere tiders synder.

Øst for Ranheimsfjæra, mellom den gamle og falleferdige fabrikkaia og Hansbakkfjæra, ligger den populære badeplassen Tangen. Mange tror de er i Hansbakkfjæra når de kommer til Tangen. Kommunens skilting er med og bidrar til denne villfarelsen.

Dette irriterer oss innfødte Ranheimsfolk. Vi vil at navnet Tangen skal bevares. Hansbakkfjæra ligger ca. 500 meter lenger øst. Underveis dit passeres Persberget. I Hansbakkfjæra har vi to kjente landemerker: Storsteinen som bare er synlig på fjære sjø, og Hesthølet, der bøndene vasket hestene sine i gamle dager.

Pettersenfjæra (oppkalt etter Oskar Pettersen som hadde naust der) er nok mindre kjent, men her finner vi den en gang så populære fiskeplassen «Dassisen». Her møttes vi ungene for å fiske «dassmort» (små småsei til kattemat). Det er også rester etter et gammelt steinbrudd her, dette sees tydelig i terrenget.

Det var eieren av Ranheim Vestre rundt 1830, Fredrik Hegermann, som startet utbrytning av skiferstein. Det ble sendt prøver av steinen til Slottsbyggings-kommisjonen i Christiania, men steinen egnet seg ikke der. Det ble levert mye stein til Vegvesenet, som brukte dem som milepæler. Ellers var gravsteiner, trapper og kjellermurer bruksområdet. I restene av bruddet var det i sin tid en mye brukt skotthyllbane.

Grytbakkstranda: På vei til neste strand, Grytbakkstranda, passeres «Aura-kaia», en betongkai med jernbanespor. Den ble bygd i 1951 for å ta imot transformatorer som kom med tog og skulle videre med båt til Aura Kraftstasjon ved Sunndalsøra. Det var den eneste gangen kaia var i bruk.

Øst for Grytbakkstranda sees noen jernpåler ute i fjorden. Dette er restene av et såkalt avmagnetiseringsanlegg som tyskerne bygde under krigen. Båter med metallskrog blir fort magnetiske og kunne tiltrekke seg miner. For å fjerne denne faren ble båtene manøvrert sakte over strømspoler som lå under vann ved anlegget, for å fjerne magnetismen.

Helt i øst ligger Værestranda, med holmen som et kjent landemerke. Før moloen ut til holmen ble anlagt på 60-tallet kunne man bare gå til holmen på fjære sjø. Mange ble overrasket av flo som medførte at man måtte svømme for å komme til land igjen.

Vi ble godt mottatt: Under vår ferd langs bydelens strender ble vi ønsket velkommen til bordet av noen jenter som hadde picknik i Hansbakkfjæra. Det var heller ikke vågalt å invitere to høflige representanter fra avisa. Det viste seg å være tre hyggelige søstre fra Troms. De hadde nå hadde bosatt seg i byen alle tre. Ei av jentene hadde vært så heldig og fått husvære nær fjæra. At det var trivelig i Hansbakkfjæra var de samstemte om. Synd at det er så langt fra Heimdal, sa de to som ikke hadde vært så heldige å få bolig på Ranheim.

Koselig prat: Etter en god kopp kaffe og en lengre prat, var det på tide å avslutte en nydelig dag i fjæra. De som lå på gressvollene og svabergene fortsatte strandlivet og nøt solen til fulle. Vi takket for oss og ønsket våre nye venner en riktig