A+ A A-

tekst : Kjell A. Arntzen           foto er sent meg av Tonje A. Lissandrin

Rd sone 2

Bokomslaget er tegnet av Jarl Goli

Jeg avsluttet gårsdagens artikkel med at noen av Tonjes dikt skulle publiseres i dag. Innledningsvis tillater jeg meg å «stjele» noe fra en norsk kritiker av det Tonje har ført i pennen: «Lissandrin har skrevet en god diktsamling med lett tilgengelige dikt og skulle sånn sett passe fint for de som er nykommere hva diktlesning angår. Det er ikke alle diktene som gir like godt inntrykk på meg, men det tenker jeg ikke er nødvendig heller. Det er helhetsinntrykket som teller, men når det er sagt så er det spesielt å lese en diktsamling som tar for seg en pågående pandemi». Ranheimsavisa anbefaler at boka kjøpes!

Boka kan kjøpes gjennom alle nettbohandlerne og hos Norli i Nordre gate.

Jeg er heller ikke der at jeg blir enormt imponert over hennes form for diktning, men jeg er der at jeg godt skjønner hva hun mener og sier i sine dikt. Det er vanskelig for en som har levd opp med Rudolf Nilsen og likesinnede å gå direkte inn i dikt som er helt annerledes. Det er langt fra Rudolf Nilsens dikt om bestefaren: «Og bestefar, fuglen i buret – som drømte om skogen ved gry. – Hans ansikt ble gråblekt og furet – av mørket og bråket i by». Siste ord i annenhver linje rimet på hverandre. Jeg ser klart at tiden forandrer seg, men budskapet Tonje A. Lissadrin framhever er lett å forstå selv om man ikke er «helt med» hele tiden.

«Respirator»

Jeg åpner med diktet «Respirator». Diktet er skrevet kort tid etter utbruddet var et faktum i Veneto.

Vi surrer et sperrebånd – rundt hverandre

rundt husene – rundt landene.

Vi lager blåknuter på sperrebåndene - vi deler lufta på likt

denne er min – denne er din . Vær så god!

 

«Rød sone»

I flere av diktene hennes får vi høre om en jente som heter Alice. Det var slett ikke Alice i Eventyrland, nei her var Tonje inspirert til å skrive om denne jenta på bakgrunn av en hage som ble kalt «Valanzibiohagen» og som ligger i vindistriktet Colli Eugane i Veneto, utformet på oppdrag fra en rik adelsfamilie som hadde overlevd en tidligere pest.

I drømmen danser Alice uten rød kjole – uten røde sko – uten musikk

Kjolen henger over stolryggen – og skoene holder hun i hendene

musikken har hun inni seg – ute er inne – veien går alene

danseskolen er stengt – sannheten er naken.

 

«Kalenderblader»

Dessverre er det ikke slik at andre kriser tar seg fri om det oppstår globale kriser som denne pandemien. I dette diktet retter Tonje blikket mot flyktningbarna.

Dagene fins – fins ikke – fins

iDagene er flyktninger som barna i Moria

Grensesprengende – håpefulle – våte og frosne

søker de ly og beskyttelse - under kalenderbladet

Sultne kommer de snikende

til neste uke – trette vender de om ...

Tonje sittende p moloen

«Intensivsykepleier»

Som avslutning på Tonje A. Lissandrins diktsamling tar jeg med hennes Intensivsykepleier:

Lucia løper der andre står

på jobb

inn hovedinngangen til intensivavdelingen

hun leger der andre blør

Er helgenfjes med munnbind

superhelt i papirfrakk

Madonna av tålmodighet

Når hun bærer

mot sorg og kjærlighet

gjennom korridorer

Når hun bærer

nattens bitemerker i ansiktet

Når hun bærer

Små savn som venter hjemme