A+ A A-

av: Kjell Arntzen                                 foto: fra kommunens utdeling

julie

En veldig glad Julie Pauline Wikdahl etter hun hadde mottatt idrettsstipendiet fra byens ordfører

Trondheim kommune utdeler hvert år idrettsstipend til unge idrettsutøvere i aldersgruppen 15 – 22 år. Det er 4 stipend som utdeles, to til jenter og to til gutter innenfor aldersgruppen. Formålet med idrettsstipendet er å stimulere unge utøvere til å utvikle seg i in idrett for derved å heve det idrettslige nivået i kommunen. Stipendet kan brukes til trenerhjelp, deltakelse på trening og treningssamlinger, konkurranser og utstyr til trening og konkurranser. I år var Ranheimsjenta Julie Pauline Wikdahl ei av de som ble tilgodesett med ett av de fire kommunale stipendene på 50.000 kroner. Ordfører Rita Ottervik sa bl.a. under overrekkelsen at dette stipendet blir gitt ungdom som har vist gode prestasjoner i sin idrett og som synes å ha gode utviklingsmuligheter. Du er blant disse, Julie, og vi gratulerer!

4 ungdommer fikk stipend

Foruten vår egen Julie som er tilsluttet Trondheim Judokwai og som driver med judo, mottok følgende også stipend på 50.000 kroner:

Marie Tveranger Alfer, Rosenborg Ishockeyklubb (ishockey)

Christian Dischington Tøfte, Sverresborg Hoot Basket (basketball)

Sigurd Salberg Pedersen, Trondheim Velocoped Klubb (sykling)

Det var selvfølgelig stor stas i Trondheim Spektrum da idrettsstipendiene ble delt ut av ordfører Ottervik.

Hvem er så Julie Pauline?

Først og fremst så er hun ei god Ranheimsjente og bor ved Klokkerplassen. Hun er datter av vår kjente pianostemmer og Arsenal-supporter, Ståle Wikdahl. Julie har diagnosen svakt psykisk utviklingshemmet. Det vises slett ikke på henne, men mentalt ligger hun noe tilbake. Dette hindrer henne ikke fra å delta med stor suksess innen judo, både nasjonalt og internasjonalt.

Julie forteller at hun begynte med judo for 7-8 år siden etter at hun hadde prøvd forskjellige kampsporter. – Jeg var innom «Kung Fu» på en tid. Grunnen til det var vel at pappa hadde trent i dette miljøet tidligere. Vel, det lå ikke for meg med mitt handikap, fortsetter Julie. Det å memorere mønster ble for komplisert for meg, forteller hun åpent. – Jeg måtte finne en annen idrett å drive med, men helst innen kampsport. Vi har en god venn og nabo i Leif Edwart Kennair som gikk på judo sammen med sin sønn. Han tok pappa og meg med seg på trening og det slo til. Jeg fikk sansen for judo. Judo er en kontaktsport. I judo står man ikke bare og slår, sparker hull i lufta og går mønster som de gjør i de andre kampsportene.

Julie valgte judo

-          I judo må jeg ta tak i sin motstander, vi kaster og vi har bakkekamp. Her får jeg brukt noe krefter og teknikk og bryne seg skikkelig på motstanderen. Det liker jeg veldig godt, sier Julie. - I forkant av kampene er det mye fin trening som skal til. Jeg må lære meg å falle riktig når jeg blir kastet av motstanderen. Det er viktig. Jeg må lære meg fallteknikker, ruller og så må jeg passe på så jeg alltid er myk og smidig.

-        Jeg trener i Trondheim Judokwai. Dessverre så er det ingen andre med handicap i denne sporten i byen. Det betyr at hver gang jeg skal konkurrere så må jeg for det meste dra utenlands. For oss som har handikap er sporten delt inn i ulike nivå etter den diagnosen vi har. De med veldig svak diagnose som ADHD, Asberger og lignende, er plassert på nivå 1 og kan gå kamper mot de uten handikap. Selv konkurrerer jeg på nivå 2 og har svært begrenset tilgang på motstandere i Norge.

Mange gode prestasjoner

Julie kan vise til gode prestasjoner utenlands de siste årene. Hun kan vise til flere første og andreplasser i «Gøteborg Open», med gull to ganger. I det store «Special Olympic St. Petersburg» i 2014 oppnådd hun bronsjemedalje. – Det er vel ikke så aller verst av ei Ranheimsjente?, undrer Julie.

På grunn av sine prestasjoner utenlands de siste 2 årene er hun og Joakim Vårdal fra Ipon Judoklubb i Oslo tatt ut for å delta nok en gang i «Special Olympic St. Petersburg». Denne konkurransen finner sted i fra 6. til 10. desember i år.

Mangler sponsorer

julie 2

Her er Julie på pallen under et stort internasjonalt mesterskap i England

Som mange andre som driver med mindre idretter, mangler også Julie sponsorer. – Det ser ut som det er trangt på sponsorfronten, sukker Julie som allikevel øyner håp om at hun kan få noen. – Du skjønner handicapidretten er ikke sponset like bra i NIF som idrett for funksjonsfriske. Det betyr at vi blir nødt til å betale alt selv. Jeg syns jo dette er ganske urettferdig, sier Julie og titter bort på sin far som pt. er hovedsponsor. Pappa øyner muligheten for å få stikke inn med et hjertesukk. – Her har vi to glimrende utøvere som er handicappet og som snart skal til det store Russland og kjempe for Norges ære. Så opplever vi at det er dønn tørke i sponsormarkedet, skyter Ståle inn. – Jeg har vel håp om at noen kan være med å gi Julie den støtten hun fortjener. Alt av sponsorstøtte er kjærkomment for henne. Som avslutningsreplikk sier Julie: - Det hadde jo vært kjempestas med en personlig sponsor som kan gjøre det lettere for meg å delta i flere av de konkurranser jeg har tilgang på!