A+ A A-

frank lidahl Ranheimdrakt

tekst: Kjell Arntzen                                            foto: Per A. Johnsen

For mange er det for lengst gjort kjent at Ranheim Fotball har fått ny daglig leder. For de som ikke er så tett på laget, men interessert i fotball og vårt eget lag, er karen med «spakene», Frank Lidahl, ikke så godt kjent. Ranheimsavisa har hatt en samtale med Frank om stillingen, oppgavene, han selv og hans tidligere meritter. Jeg tror at i løpet av kort tid er alle som er interessert i Ranheim Fotball klar over at vi har fått en dreven kar i klubbhuset. Frank vet hva han vil, han vet å spille på lag med andre, han er reflektert og jeg tror virkelig at han har stor arbeidskapasitet. Nye tanker og nye ideer vil tilflyte «laget i vårt hjerte» i løpet av denne sesongen. Sammen med styret, støtteapparatet, spillere, samarbeidspartnere og Ranheimsfolk tror jeg at laget blir løftet til et nivå vi vil trives med.

Hele livet med fotball

Jeg starter samtalen med å spørre hvem Frank Lidahl nå egentlig er? – Jeg er vel en ganske så normal Trondheimsgutt på 38 år som er lidenskapelig opptatt av fotball. Det vil ikke være galt å si at jeg har levd med fotball hele livet, starter Frank. – Noe av det som opptar meg mest er dette med å skape gode klubbkulturer. Det er ikke bare innen fotball det er viktige med gode kulturer, sier han. Uansett hva du er med på så er det alfa og omega at kulturen du virker i er god og byggende. Gode strukturer, kulturer og samspill er uhyre viktig om vi skal nå noe. Aldri er det jeg eller du som oppnår noe i slike settinger, det er VI, gjengen og alle de som er med.

-        Jeg kan vel si at starten min var på Kolstad i 2009. Jeg bodde på Kolstad i denne tiden og var naturlig opptatt av miljøet i bydelen. På mange måter var nok Kolstad noe annerledes enn de andre bydelene i Trondheim. Bydelen hadde en svært utypisk befolkningssammensetning som det lå store utfordringer i. På Kolstad var det beboere fra hele 38 ulike nasjoner. Det var stor variasjon i sosial status, noen var rike, andre var fattige, det var stor variasjon i hudfarge og kultur. Med andre ord; det var mangfold og spennende.

 

-       Frank Lidahl er nå ansatt i Ranheim Toppfotball. Som oss gleder han seg til hjemmekampeene med den nye tribunenfrank lidahl 3

     I Kolstad fotball så vi tidlig at fotballen var det verktøyet vi hadde for å inkludere og sammensveise folk med ulik bakgrunn og forståelse. Fotballen ble verktøyet og vi som brydde oss var de som brukte dette verktøyet for å skape en fantastisk bydel, fortsetter Frank. – Jeg minnes godt hvor godt det var å se at folk fungerte sammen, de viste engasjement og lidenskap i det vi gjorde sammen. Ikke bare i det store fotballaget, men også i mindre og større sammensetninger. Hos oss ble det laget et slagord med et ærlig innhold. Jeg tror mange er kjent med Kolstads hvite pil og teksten «Vi bryr oss». Det lå mye i dette med at «vi bryr oss». Det gjaldt alle som var med. Alle ble stilt overfor krav, aktiviteter og tiltak. Innhold og kvalitet på det vi foretok oss var høyt.

Jeg minnes godt det arbeidet som ble gjort på Kolstad. Jeg minnes også når Ranheim spilte i samme divisjon som Kolstad og de møtte Ranheim til kamp på gammelbanen. Alltid var det horder av supportere fra Kolstad med til Ranheim. Jeg tør vel si at de var vel så gode til å støtte laget sitt som vi var. Samholdet og fellesskapet var framtredende. Jeg konfronterer Frank med noe jeg erindrer; «Jeg mener å huske at du fikk «Grasrotprisen» på «Fotballgallaen» i 2009. Kan det stemme? – Nei, det stemmer ikke, kontrer Frank. – Det var ikke JEG som fikk denne prisen. Det var fellesskapet. Det var kred til hele laget og det reelle innhold som lå i «Vi bryr oss». Så var den diskusjonen over og Frank slo fast at han er fellesskapets mann. Jeg fikk det bestemte inntrykket gjennom hele samtalen at det aldri er noe «enmannsprosjekt» å få noe til. Skal vi lykkes med noe må mange dra lasset sammen!

Jobb i Odd

-        I november 2009 gikk ferden min videre til Skien og Odd. Her ble jeg tildelt oppgaven med å være salgssjef overfor privatmarkedet. Det var en spennende jobb og jeg tror vel at jeg bidro til å bryte noen barrierer mellom folk og klubb i den tiden jeg var der. Når sant skal sies så hadde ikke Odd et så veldig godt grep på folket i byen. I tillegg så lå det et «hatforhold» mellom de nesten sammenvokste byene Skien og Porsgrunn. Kanskje noe av dette også ble brutt litt ned etter hvert?

-        Jeg ble bare 1 år i Odd. Som i mange andre klubber var det manko på penger. Det er ikke å ta for hardt i å si at Odd hadde en svært presset økonomi, en økonomi som ikke var bærekraftig i forhold til det antall spillere og andre ansatte de hadde. Det måtte kuttes. Jeg ble en av flere ansatte som måtte forlate klubben på grunn av dette.

Turen gikk videre

sandefjordFor Franks del ble tiden uten jobb relativt kort. Turen gikk videre til Sandefjord. – Her ble jeg markedssjef med ansvar både for bedrift- og privatmarkedet, forteller Frank. – For meg var det viktig at vi fikk diskutert og bli enige om hva Sandefjord som klubb skulle være? Dette har faktisk vært fellestrekket for mye av det jeg har drevet med innen fotball og kulturbygging. Vi kommer aldri til noe som er ferdigbygd, sier Frank, noen steder er deler av byggverket ferdig eller delvis ferdig, andre steder har man ikke tenkt på grunnmur eller hvordan bygget skal bli. Slik sett er det helt grunnleggende å gjennomdiskutere og bli enige om «hva vi skal være og for hvem».

Et slikt arbeid er umåtelig spennende og utfordrende, men veldig slitsomt. Det er mye arvegods som sitter i veggene rundt om, mye bra selvfølgelig, men også noe som er gått ut på dato. Oppgaven ligger i å videreforedle det som har vært bra og som vil fungere framover samtidig som man enes om et verdigrunnlag for klubben. I Sandefjord opplevde jeg at det var en verdibasert klubb, det var stor glød i klubben, det var presisjon i alt som ble foretatt og det var et godt utviklet samhold, oppsummerer han fra sin tid i Sandefjord. – Vi ble enige om at denne fanen skulle heng høyt: «Klubben skal skape magiske øyeblikk for publikum og for Vestfold». På tross av varierende resultater fra tid til annen, tror jeg vi levde opp til dette, konkluderer han.

Når jeg spør han om hva han lyktes med i Sandefjord sier han: - Jeg mener klubben styrket sin posisjon i Vestfold. Det var flere som ble positive til klubben, vi rykket opp ved å etterleve de verdier vi hadde blitt enige om. Jeg mener Sandefjords verdier kom godt til syne i fjor da vi sto sammen i sterk motgang. Vi var trygge på hverandre og ingen ble sparket fordi om det buttet veldig imot. I klubben var vi alle enige om at skulle vi rykke ned kunne det være greit. Alle var i en slik situasjon trygge på at klubben kom styrket tilbake, avslutter Frank fra sine opplevelser i Telemark og Vestfold.

Jobben i Ranheim Fotball

frank lidahl 2

Frank er mye på farten, men treffes også på sitt kontor i klubbhuset.

Frank Lidahl er ansatt i Ranheim Fotball i 100% stilling som daglig leder. Han skal være med på å bygge klubb, styrke økonomien i klubben, utvikle en kubb som engasjerer og spiller en rolle. En del av målsettingen vil også være å realisere drømmen om toppfotball og skape et lag av unge Trøndere.

Frank er veldig klar over den store frivilligheten som hersker her på Ranheim. Overfor meg sier han at han er gledelig overrasket over dette og hadde ikke ventet så stor glød om dugnader og frivillighet. – Det er klart at denne frivilligheten er hjertelig velkommen også hos oss. Jeg ser allerede nå at Ranheim Fotball har veldig mange frivillige, men behovet for rekruttering og økt bemanning er alltid tilstede.

Han forteller om et samarbeid som er inngått med Charlottenlund skole som har en elevbedrift som er basert på noe han kaller prosjektbasert frivillighet. – Når det gjelder fotballaget ser jeg for meg en klar forutsetning om vi skal lykkes og gjenkjennes. Det å bygge et lag av og for Trøndere er kanskje den største suksessformelen vi har, uttrykker Frank. – Det er ikke så greit å være «toerlag» bak Rosenborg. Jeg tror vi kan lykkes bedre enn vi gjør i dag om vi kan bli gjenkjent som Trønderlaget, laget som gir unge Trøndere en arena for utvikling.

-        Når jeg ønsket jobben i Ranheim Fotball var det fordi klubbens verdier sammenfaller med mine egne verdier. Det er lidenskap, utvikling og fellesskap i tilfeldig valgt rekkefølge, sier Frank. - Jeg er genuint fotballinteressert, jeg er interessert i breddefotball, trenernes vilkår og rolle, spillerne og ikke minst befolkningen her på Ranheim. Dette utfordrer meg virkelig. Jeg ønsker å være med på dette og håper jeg kan bidra med den erfaring og entusiasme jeg har, fortsetter han.

-        Når jeg så klubben utenfra så den ikke så stor ut. Nå når jeg er her inne ser jeg at dette er en langt større klubb enn det jeg så. Her lå det utfordringer som pirret meg i en bydel som var inne i en betydelig vekstperiode. Jeg har sett og erfarer nå at Ranheim står for gode verdier og vil noe. Ranheim er selvfølgelig ikke alene om å stå for solide verdier i norsk toppfotball, men jeg tror Ranheim er med på å korrigere norsk toppfotball på en flott måte, dels dugnadsdrevet og med minimale økonomiske muskler. Vi skal leve ut vår identitet som en utviklingsklubb. Jeg syns det er så morsomt å se unge sultne utfordrere ta nye steg og får realisert drømmen sin om å spille fotball på et høyt nivå.

Vil være med på å bygge et bærekraftig lag

Frank mener det er lite som skal til for å bygge et bærekraftig Ranheim Toppfotball. – Det skal vi gjøre sammen, slår Frank fast. – På denne veien mener han det kan være avgjørende at du eller noen du kjenner kan kobles inn i en prat med seg. Mange kan ha behov for å få vite hvem vi skal være og hvilke muligheter som ligger i en samarbeidsavtale med oss. Jeg utfordrer Ranheimsavisas lesere og andre til å skape engasjement for laget. Kall det gjerne «Jakten på kjærligheten», for kjærlighet til laget og det vi driver med er avgjørende for resultatet.

-        Jeg må få avslutte med at jeg gleder meg til hver dag i denne klubben. Det er utfordringer, det er daglige oppgaver og det er mange positive mennesker å møte hver eneste dag. Sammen skal vi nok klare å fikse det meste, avslutter en oppglødd og positiv daglig leder.