A+ A A-

tekst og foto: Kjell Arntzen

Ernst Larsen

Det som omtales i denne artikkelen er fra perioden etter Ernst "Kruska" Larsen.

Det er nok mange av våre lesere som ikke kjenner til 1,57,0. Hva i alle verden er det overskriften forsøker å fortelle? Kan det være en verdensrekord Jan Egil Storholt eller Ard Schenk hadde på 1500 meter på skøyter på 1970-tallet? Nei, det er ikke det. Ingen av dem noterte denne tiden. Det var det imidlertid noen juniorer fra Ranheim Idrettslag som gjorde i friidretts-NM i 1967. Tiden ga bronsemedalje i seniorenes NM på 1000 meter stafett og var mer enn god nok til å bli notert som Nordisk junior-rekord! Tiden de oppnådde var nemlig 2 tideler bedre enn Helsingin KV´s rekord fra 1964. Dette måtte på en eller annen måte markeres og Ranheimsavisa ble invitert.

Vi møttes i klubbhuset

Sammenkomsten skulle skje under åpen himmel i Pettersenfjæra. Alle aktuell hadde fått sin invitasjon og tilsagt sitt nærvær. Det var bare å se fram til å få møtes i fjæra for å minnes, fortelle historier og mimre fra tidene der Ranheim friidrett var å regne med i norsk sammenheng, spesielt på juniornivå. Men som mange ganger før slo de trønderske værgudene til fra sin minst behagelige side og avlyste utearrangementet.

Løsningen var å legge det hele innendørs og til klubbhuset. Kanskje et mer naturlig sted for en slik samling der både pokaler og bilder forteller mye om Ranheims bragder innen fotball og friidrett.

Kjell Ove Johnsen som selv var en del av stafettlaget i 1967 forteller til Ranheimsavisa at det var Nils Petter Guldseth som hadde ringt han og fortalt at det nå var 50 år siden de satte Nordisk junior-rekord på 1000 meter stafett og som foreslo at dette måtte markeres. Som vanlig «tente» Kjell Ove på alle plugger, ringte rundt til de som burde være med på en slik sammenkomst, ordnet med skikkelig servering og program for sammenkomsten.

Rundt 20 «idrettsstjerner» møtte

La meg i denne sammenheng benevne de fleste av de frammøtte som «idrettsstjerner». Det er ikke noe galt i det. På 1950- og 60 tallet hadde Ranheim utrolig mange fremragende idrettsfolk. Her hadde vi de store gutta med Ernst Larsen og Øystein Saksvik. Senere kom det en rekke unge talenter opp som Ivar Bonde, Rolf og Per Svendsen, Atle Darell, Tor Einar Johnsen, Jostein Nilsen, Kjell Ove Johnsen og selbyggen Nils Petter Guldseth.

Denne samlingen skulle markere den siste storhetstiden laget hadde i friidrett. Det forhindret ikke at det ble mye snakk om Ernst, Øystein og de gamle heltene, men det dreide seg mest om de som nå var tilstede.

De viste til gode resultater

Sør-Trøndelag idrettskrets hadde oppsummert trøndersk friidrett i et hefte som omhandlet årene 1908 – 1978. Her kunne jeg lese meg fram til at Johan Kirkeng fra Freidig var notert med den beste tiden på 100 meteren. Tiden var 10,5. Nummer 2 på denne oversikten var Nils Petter Guldseth, Ranheim, med 10,6. Tor Einar Johnsen var notert med 11,1.

Gode noteringer hadde guttene også på 200 meteren og 400 meteren. Nils Petter hadde løpt på 21,8 (200 m) og 48,9 (400 m). Med disse resultatene plasserte han seg blant de aller beste. Brødrene Johnsen (Tor Einar og Kjell Ove) sto oppført med hhv. 22,6 og 22,8 på 200 meteren. Ivar Bonde og Tor Einar hadde fått notert 49,5 og 49,9 på 400 meteren. Også de var blant de aller beste i Trøndelag.

Stafettlaget var det store

Jostein Nilsen, Kjell Ove Johnsen, Nils Petter Guldseth og Tor Einar Johnsen ble alle junior-norgesmestre to år på rad. Det var i årene 1966 og 1967. I 1965 ble det bronsemedalje på guttene.

17 mai kake

Det gikk skeis med bildet av stafettlaget. Vi spanderer istedet en hederskake på guttene som sto for bragden i 1966

I Adresseavisen sto det å lese etter NM i 1966: «Ranheims juniorlag som besto av disse sprinterne: Nils Petter Guldseth, Kjell Ove Johnsen, Jostein Nilsen og Tor E. Johnsen, var regnet som favoritter på 4 x 100 meter, og slo da også til for fullt. Ingen av de øvrige lagene kunne true Ranheim, som kom inn på 42,7. Tangering av den norske juniorrekorden. Laget er for øvrig også i juniorklassen neste år og burde ha alle muligheter til å gjenta bedriften.»

De gjentok bedriften året etter og da med å sette ny nordisk junior-rekord. 42,5 kom den nye nordiske junior-rekorden til å lyde på. Det kan også være aktuelt å nevnte av det samme juniorlaget løp 4 x 200 meteren på 1,30,3 som da ble norsk juniorrekord. Ikke bare var tiden god, den var så god at Freidigs solide seniorrektord på 1,29,8 var truet helt til siste etappe.

Fortsatt inne på «Adelskalenderen»

Jeg har gått gjennom Idrettsforbundets statistikker over resultater i ulike øvelser for juniorer fram til januar 2016. Utrolig nok finner jeg at Ranheim Idrettslags bestenotering på 4 x 100 meter stafett fortsatt inne på «Adelskalenderen», blant de 10 beste gjennom tidene. De beholder altså fortsatt en suveren plassering etter sin tid på 42,3 satt i Stavanger for snart 50 år siden. Datoen var 03.09.1967.

For moro skyld referer jeg de 10 beste resultatene på 4 x 100 meter stafett fra øvelsen ble innstiftet og fram til januar 2016:

Nr.

Lag:

Tiden ble oppnådd:

Tid:

1

Friidrettsklubben Orion, Romedal

Grimstad 31.05.2014

41,15

2

Sandnes Idrettslag, Sandnes

Sandnes 25.05.2013

41,37

3

Idrettslaget Norna-Salhus, Bergen

Larvik 30.05.2015

41,44

4

GSK Sandnes, Sandnes

Fredrikstad 11.09.1988

41,58

5

Oslo Idrettslag, Oslo

Oslo 06.08.1981

41,6

6

Idrettsklubben Tjalve, Oslo

Oslo 20.09.1959

41,7

7

Idrottslaget BUL, Oslo

Bjørkelangen 09.09.1995

41,82

8

Idrettslaget Skjalg, Stavanger

Ørsta 31.05.1997

41,98

9

Ranheim Idrettslag, Trondheim

Stavanger 03.09.1967

42,3

10

Idrottslaget Gular, Bergen

Steinkjer 22.05.2010

42,35


På Ranheims lag deltok Kjell Ove Johnsen, Jostein Nilsen, Tor Einar Johnsen og Nils Petter Guldseth.

Nils Petter vant 100 meteren

Jeg må også ta med sensasjonen fra friidretts-NM i 1966. I konkurranse med storfavoritten Ole Bernt Skarstein slo virkelig selbyggen Nils Petter Guldseth til. Han vant 100 meteren og var mesterskapets største overraskelse. Avisoverskriftene fortalte om «Sensasjonsmannen fra Selbu» og «Sensasjonsmannen overrasket seg selv».

Den kjente radiostemmen Arne Porsum skrek på radioen: «Dette er en veritabel sensasjon!» Nils Petter var som vanlig rolig og behersket og sa; - Visst er jeg overrasket. Jeg hadde kanskje hatt håp om finaleplass, men å vinne et felt med Skarstein det anså jeg som umulig.

Kjell Ove 7,10 i lengde

kjell ove intro

Denne karen har en gang for lenge siden hoppet utrolige 7,10 meter i lengde!

Kjell Ove Johnsen var i utgangspunktet ingen friidrettsutøver. Han spilte fotball og hadde det godt med det. Rask var han, så han passet godt på en kant for Ranheim, men det var ikke slik det skulle bli etter hvert. Det skulle vise seg at han var godt egnet for andre grener også. Under Trøndersk mesterskap på ærverdige Trondheim Stadion nede på Øya hoppet han like godt hele 7,10 meter i lengde! Avisa skrev en lengre artikkel fra dette mesterskapet og de gode prestasjonene som guttene og jentene sto for. «Anne Lise Wærnes er en habil og god høydehopper og vant denne øvelsen. Hun satte likevel kretsrekord for Trondheim i slengball, så denne jenta kan ikke bare hoppe. Ny kretsrekord for Nord-Trøndelag ble det også i og med at Solveig Moen hoppet 5,30 i lengde. Glemmes må heller ikke Kjell Ove Johnsen med resultatet 7,10 meter i lengde. Han slo andre mann med en halv meter.»

Det hører med til denne historien at den alltid entusiastiske Trond Husby i Selsbakk IF og leder i kretsen sa til Kjell Ove rett etter stevnet: «Du blir med til Namdal og deltar i Trøndersk Mesterskap for de som er eldre enn deg.»

Historier ble fortalt

Det haglet med historier og minner fra denne tiden under samlingen rundt bordet. For en som ikke var i dette miljøet og som heller ikke bodde på Ranheim på denne tiden, ble det umulig å ta inn alt som ble fortalt. Jeg registrerte at Per Svendsen hadde en historie fra Holmenkollstafetten i 1950. Det var en stafett det han selv var kvalifisert til å springe for Ranheim og gledet seg veldig. Han fortalte at Ernst Larsen hadde opparbeidet et forsprang for Ranheimslaget på storfavoritten Gular, men det holdt ikke helt inn til mål. Vi klarte sølv, fortalte Per, men gullet gikk til Gular. – Hvem tror dere fikk skylda for det? spurte han forsamlingen. Han svarte selv; - Ernst kom bort til meg og sa at jeg var den dirkete årsaken til at Ranheim ikke vant!

Per S. deltok også på en etappe på 4 x 400 meter stafett. Til denne etappen fikk han låne piggsko av sin bror, Rolf. – De passet meg dårlig, fortalte Per, - de var direkte vonde å løpe med. Da jeg kom til mål plukket jeg ut ei skoskje som lå i den ene løpsskoa!

Ernst Larsen var kjent for å løpe mye barbent. Mange spurte hvorfor han gjorde det? Svaret var at han ikke hadde sko hver dag. De var 7 søsken og det var knapt med sko hjemme hos Larsen på 1930-tallet.

Jeg beklager at jeg ikke klarer å formidle flere av de episoder som ble fortalt, men om interesserte oppsøker Per Moen, Per Svendsen, Knut Solem eller andre av de gamle idrettskara, så får de sikkert høre mer. Jeg takker i alle fall for at Ranheimsavisa fikk være med på denne markeringen av en idrettshistorisk begivenhet for Ranheim.