A+ A A-

av. Kjell Arntzen

Etter den flotte seieren over Molde i forrige serieomgang så vi fram til kampen på Brann stadion mot det gullkjempende Brannlaget. Kunne det hende av vi nok en gang skulle ta en overbevisende borteseier? Etter Rosenborgs hjemmeseier over Haugesund ville en borteseier for Ranheim gjøre at vi nærmet oss Haugesund. Slik gikk det ikke, men vi kunne gjerne reist fra Bergen med 1 poeng!

En gjennomført god kamp

Det ble aldri noen stor kamp, men Ranheim viste nok en gang at plassen i Eliteserien er så fortjent, så fortjent. Laget spiller hardt og godt, er gode i forsvar og i angrep. Storflor holder fortsatt mål, og våre yngre spillere tar nye skritt for hver kamp som spilles.

Det sto 0-0 til pause. Brann hadde et visst overtak, men noen store sjanser hadde de ikke. Det som kom av forsøk ble greit stoppet av Even eller duoen Ivar Furu og Daniel Kvande. Etter 14 minutter av 2. omgang var Yttergård Jensen god i vårt felt. Han kriget ballen til Peter Orry Larsen som pirket den inn i Ranheimsburet.

Det ble aldri noen sjanserik kamp fra noen av lagenes side. Brann skapte kanskje en sjanse utover scoringen. Ranheim hadde en sjanse ved et frispark like utenfor 16- meteren, men Storflors buete skudd gikk dessverre noe over. Løkberg hadde to avslutninger som kunne ha gitt resultater, men det ene ble for løst og gikk rett på keeper: Det andre var en suser en meter for høyt over mål.

Molde klarte 1-1 på Isachsens stadion og forskjøv Ranheim ned fra 4. til 5. plass. Til nå har Ranheim for dårlig målforskjell til at vi kan bli plassert foran noen av de andre lagene i øvre del av tabellen ved likt poeng. Vi har nå 5 poeng opp til 3. plass og spill i Europa neste når. Det kan gå!

Løkberg ga alt

Løkberg skal ha honnør for at han ga alt for Ranheim i kampen mot sitt kommende lag, Brann. Han kjempet over hele banen og var kanskje bedre enn på lenge? Mest imponert ble jeg av Christians erstatter, Ivar Furu. I denne kampen mener jeg at han framsto som den beste. Etter hvert kan vi få se en spiller som framstår som en svært god erstatter for Christian som nok en gang måtte slite benken for Brann.