A+ A A-

Innledning: Kjell A. Arntzen

Godset 2

Vår egen Blakstad fikk mer enn nok med å bryne seg på Godsets Prosper Mendy.

Vi ser det på Old Trafford, Anfield, Santiago Bernabeu, Park des Princes, Ullevål og de fleste fotballbaner rundt om i Europa. Publikum forlater stadion lenge før kampen er ferdigspilt. Særlig merkbart er dette fenomenet om «ditt» lag ligger under. Er vi så misfornøyde at vi må gå? Hvorfor skal slikt skje her på Ranheim? Jeg forstår at vi er misfornøyde når Svein Maalen setter inn Ivar Furu framfor Øivind Storflor i den viktige kampen mot Strømsgodset. Vi ligger under 0-1 og har behov for mål! Vi blir arge når Furu blir satt inn og det er mål vi har behov for. Vi blir lite fornøyd når vi taper 5-1 for Bodø/Glimt etter å ha spilt jevnt fram til det 78. minutt da Mads reduserte til 2-1. Så scorer hjemmelaget i det 83. – 86. og det 90. minutt og vi føler oss ganske så snytt.

Nå gjelder det å støtte opp om laget. Ranheimsavisa har fått tilsendt et hjertesukk fra Kenneth Høidal. Kenneth er en Ranheimssupporter av det rette slaget. I dette hjertesukket ber han oss andre om å støtte laget 100% ved å være lydhørt tilstede på søndag. Vi skal være der og det håper vi at mange andre også vil være.

Lagets 12. mann

av: Kenneth Høidal

«Jeg har et stort hjerte for vårt alles RIL. Men nå har jeg grublet lenge på en sak som irriterer meg, og flere, mer og mer. Folk har begynt å gå fra stadion før kampene er ferdig. Dette er en uting på alle stadioner, men spesielt på vårt lille Extra Arena og foran en så herlig gjeng med spillere som har gitt oss så mange stolte øyeblikk. Jeg kjenner at det begynner å haste med å snu trenden også. Gjerne før kampen mot Bodø Glimt på søndag. Laget trenger å føle at vi er der for de. Selv om de taper. Helt til fløyta lyder. 

2. desember 2017 ble en merkedag her på østsiden av byen. Lille Ranheim slo Sogndal på straffer og rykket opp til selveste Eliteserien i fotball. For mange av oss 1342 fremmøtte fremsto dette nærmest sjokkerende og vi hoppet og spratt og gjorde high-five med ukjente, tilfeldige blåjakker i nærheten. Vi kjente på mye stolthet den dagen. I månedene som fulgte frem mot seriestart 2018, blandet vi den med ikke så rent lite realisme. Dette kunne umulig vare, for vi hadde for få midler, for uerfaren spillertropp, for dårlig spillematte, - listen var lang.

Den neste sesongen startet imidlertid som et fyrverkeri. På hjemmebane satte Løken ballen i krysset og vi fornemmet at 2018 kunne bli bedre enn vi fryktet. Det skulle vise seg å stemme. Hele 29 ganger skulle vi sprette opp av stolene på Extra Arena i fjor. 29 hjemmemål! Det var tredje mest i Eliteserien, bak Molde (38) og Rosenborg (32). Vi stod og viftet med blårutete flagg, og utpå banen leverte guttene. Vi ble nærmest vant til at fra vår bane skulle lag etter lag dra slukøret hjem med sviende nederlag. Ranheim spilte trøndersk festfotball og livet smilte. Lenge. 

Motgang kommer alltid. I fotball som ellers i livet. Det som er viktig er hvordan vi møter den. Og når jeg sier “vi”, så mener jeg faktisk ikke bare spillerne og støtteapparatet, men også vi som sitter på tribunen. For å si det slik, det er ikke greit å reise seg og gå, i protest, ut fra stadion, FØR kampen er ferdig, foran våre gutter. Det er ikke slik man møter motgang.

Det er klart at dette handler om forventninger. Gode prestasjoner skaper høye forventninger. Høye forventninger kan fort skape store skuffelser. Vi må bare ikke glemme hvor vi kommer fra, at vi fremdeles er en liten bydelsklubb med fremdeles seriens desidert laveste budsjett. 

Hkon Evjen

På søndag får vi se 25 millionersgutten Håkon Evjen i kamp mot våre egne. Evjen er på vei til AZ Alkmaar i Nederland. Evjen er klar for nederlenderne 1. januar. Evjen til høyre i bildet.

Kommer det noe godt ut av at halve stadion går hvis vi ligger under mot slutten av en kamp? Blir spillerne motiverte? Neppe. Kanskje publikum har gode grunner for å gå? Lange bilkøer og stor trengsel? Tror ikke det. Vi snakker verken Ullevål eller Lerkendal her. Kanskje alle må på do? Tja. Ranheim består ikke av overbetalte stjerner som fortjener tyn fordi de ikke jobber skikkelig for lønna si. Ranheim består av dyktige lokale spillere som jobber rævva av seg for to knapper og fire glansbilder.

Det må være klart for alle at det er tøft å overleve i Eliteserien. 2018 var en drømmesesong hvor vi presterte på et nivå ingen kan forvente vil vare evig. Vår jobb som supportere er å bidra til å gjøre forholdene best mulig for laget vårt. Skikkelige supportere prøver å løfte laget sitt. I medgang som i motgang. Det er ingen på Forza som går før kampen er slutt. Da må resten av stadion også greie å støtte guttene helt til fløyta går. Gjerne litt lengre. 

Når dette skrives er det ni kamper igjen av sesongen. 5 av disse er hjemme. Det skal spilles om hele 27 poeng. Er du glad i de blå, kom deg på kamp! Bli en skikkelig 12. mann. Har du kommet deg på stadion, bli værende. Til etter fløyta har gått og guttene lurer på om vi er glad i dem selv om de har tapt. Jobben din er å heie dem inn i garderoben!

Jeg sier som Atle Antonsen i resirkuleringsreklamen: «TA DEG SAMMEN»!