A+ A A-

av: Kjell A. Arntzen

I bunnoppgjøret vi ikke skulle tape var vi ikke gode nok. Etter at hjemmelaget hadde dominert de første minuttene ga Erlien oss en opptur. Etter 25 minutter gjorde han det målet vi ventet på, kampens første scoring.

Så gikk det ikke bedre enn at vi forsynte Mjøndalen med cornere på rekke og rad. Det er «livsfarlige» handlinger mot et så cornersterkt lag! En av de første cornerne hjemmelaget fikk, endte i straffe. Kanskje en noe klønete handling av Lopez? Straffen gikk i mål og det sto 1-1.

2. omgang bar bud om at vi ville være med

Ranheim kom på banene etter pause og tok helt over banespillet. Vi hadde et kvarter der vi var best i det meste. Det førte til to gigasjanser, først ved Jørgen Olsen så med Torbjørn Heggem. I tillegg hadde vel Mush et par forsøk som han ikke var heldig med.

Mjøndalen med 2 mål

Fra det 66. til det 71. minutt hadde hjemmelaget puttet to baller bak Even Barli. Begge etter unødvendige cornere. Etter det synes kampen å være over selv om Mush hadde et løst skudd som gikk rett på Faye Lund.

Jeg er fristet til å si at det ikke var noen fortjent hjemmeseier etter spill og sjanser, men… Vi er for dårlige i forsvar og foran motstandernes mål. Med manglende skuddferdigheter er det som kjent vanskelig å vinne kamper. I tillegg går det gjerne oss imot når ballen spretter langs motstanderens målstrek.

«Vi gir oss aldri»

Fortsatt har vi en teoretisk sjanse til å nå kvalifiseringsplassen. Veien dit er ikke helt enkel. Vi har Lillestrøm hjemme søndag 24. november og Rosenborg borte søndagen etter. Med 6 poeng i disse kampene og at noen av de andre resultatene går vår vei, har vi vist at «vi gir oss aldri».