A+ A A-

Av: Kjell A. Arntzen

Vi hadde pyntet FV 705 med Ranheimsflagg og sørget for overføring av kampen mot KFUM i Væktarstuas peisestue. Vi benket oss ved bordene og gjorde oss klar til kamp og forventet 3 nye poeng og en tabellplassering poenget bak Tromsø. Seieren glapp like før slutt og vi satt igjen med skuffelse. Nå er det ikke slik at vi forventer at Ranheim skal vinne alle kamper, men en kamp mot «Kåffa» på Extra Arena skal vi vel vinne?

Ranheim åpnet i kjent stil

Ranheim åpnet i kjent stil med raske og presise angrep. Igjen var det høyrekanten med vår spiller nummer 22, Sivert Solli, som ga oss håp om en klar seier. Laget som før denne kampen hadde scoret 40 mål og som bare en gang tidligere har gått av banen uten scoring, klarte det heller ikke i ettermiddag.

Ranheim hadde sjanser nok til å klare 3 poeng. En god Pedersen i «Kåffa-målet» tok imidlertid det som kom. Jeg tør vel si at Pedersen var kampavgjørende for Oslo-laget. Ranheim hadde en åpenbar sjanse i 2. omgang da innbytter Ole Sæter førte ballen mot KFUMs mål. På hans høyre side hadde Erik Tønne skaffet seg både rom og plass til å føre Ranheim i føringen. Det håpløse var at Sæter la ballen ut på venstre side. Der var det ingen Ranheim-spiller. Erik Tønne ristet trøstesløst på hodet. Om ballen hadde blitt spilt gjennom til Erik er jeg 99% sikker på at det hadde blitt scoring.

3 minutter igjen å spille

Kampuret viste 87 minutter spilte minutter da Håkon Stavrum fikk både rom og tid foran Magnus Lenes. Det måtte bli scoring! Det sto 0-1 og utløste en enorm jubel i KFUM-laget. Dette hadde de nok ikke forventet før avreisen fra Oslo?

Ranheim var ikke dårlig i ettermiddag, men klarte ikke å trenge gjennom KFUMs 10- mannsforsvar. Mads var nære med et brassespark, Magnus Blakstad var farlig frampå med et skudd og en heading som ikke bød på problemer for keeper og Sivert Solli skapte noen sjanser som det heller ikke ble noe av.

Lenes spilte en god kamp. Det samme gjorde Solli og Tønne.