A+ A A-

Tekst:: Kjell A. Arntzen

Det startet så forrykende med en gedigen dobbelsjanse etter bare 1 minutt spill. Begge forsøkene ble reddet av en HamKam spiller som ofret seg. En ny, stor sjanse kom etter 4 minutter, men den resulterte heller ikke i mål. Ranheim sto høyt og forhindret at Hamarlaget skapte noe som helst. Vi spilte hurtig og var fullstendig toneangivende i 1. omgang. Jeg kunne ikke se at HamKam spilte seg fram til en eneste mulighet.

Det hadde ikke vært noe å si på om Ranheim hadde gått til pause med en ledelse på 3-4 mål. Slik ble det ikke, dels pga. udugelighet, uflaks og at «Kammas» forsvar ofret seg for å holde et godt resultat.

Før kampen mente trener Rekdal at dette kom til å bli en fartsfylt og spennende kamp. Jeg fikk inntrykk av at han var fornøyd om de sikret seg 1 poeng i dette oppgjøret.

3-0 hadde vært naturlig

Ranheim hadde sjanser i fleng i 1. omgang. De fem første minuttene var rene stormløpet mot Mbaye i HamKam-målet. Ranheim tjente stort på å følge Maalens oppskrift med å stå høyt og avskjære ethvert angrep fra HamKam, samtidig som vi produserte en masse.

Etter 25 minutter ble en corner lagt inn fra høyre som havnet i kroppen på Ole Sæter. På vidunderlig vis fikk ha rotert seg rundt og satte ballen i måt. En helt fortjent ledelse og publikum på tribunene trivdes med det de så. En ny kjempesjanse kom da Robert Williams la inn fra venstre. Den traff hodet til en god Matheo Lopez. Ballen rullet like utenfor målstreken og endte til slutt hos Tønne som nok var i ubalanse og beinet ballen utenfor.

Mads med stor sjanse

I det 39. minutt hadde HamKams keeper Mbaye lagt ut på en lengre bærtur. Et framspill fra vårt midtforsvar havnet hos Mads Reiginiussen ca. 35 meter fra målet. Mads hadde egentlig god tid på seg, kunne gått noen meter lenger for så å legge en flat ball mot mål. Fristelsen til å klemme til da keeperen var ute av målet ble nok for stor og skuddet ble helt ufarlig.

God stemning i pausen

Inne på tribunen var pausestemningen svært god. Gjennomgangsmelodien var at her ble det 3 poeng og flere mål.

Jeg må kunne si at Ranheim startet også 2. omgang bra. Vi sto ikke så høyt som i første, men hadde bra kontroll på bortelaget. Etter det jeg kunne se ble vi snytt for en straffe i det 51. minutt. Dommer Martin Berg fikk ikke med seg at HamKam-spiller nummer 6 dro med seg ballen med hånda. I det 65. minutt ble Ranheim tildelt et frispark like utenfor «Kammas» 16 meter. Skuddet fra Erik Tønne gikk l stolpen og ut på banen. Dette hadde fortjent en bedre skjebne.

Så tok HamKam over

Var det kreftene til Ranheimslaget som tok slutt når 25 minutter gjensto? Ikke vet jeg, men både pasningskvalitet og innsats sank betraktelig. Det føltes som om det lå et bortemål i lufta f et lag som til da ikke hadde skapt en eneste sjanse,

Så dukket Kristian Eriksen opp og fikk klar vei mot mål. Det kunne ikke gå verre for Ranheim enn at det dermed sto 1-1. Fortjent eller ikke, resultatet var omtrent som det Rekdal ville. HamKam fulgte opp med skudd og sjanser i det 75. og det 78. minutt. Heldigvis var Even Barli våkent med og forhindret scoring.

Alt for sene bytter

Det var mange som ventet på at Svein Maalen skulle foreta noen bytter. Jeg er ikke kompetent til å sette spørsmålstegn ved trenerens disposisjoner, men denne gang må jeg få mene at når det butter så imot både med pasningskvalitet, ork og innsats så må det gjøres noe.

Jeg våger den påstand at både Sivert Solli og Michael Karlsen burde ha erstattet spillere som ikke fungerte som de skulle på et langt tidligere tidspunkt. Nok en gang tapte vi 2 poeng uten at det skulle være nødvendig.