A+ A A-

Harald Wallden

Harald Walldén er en blid mann selv om laget ikke klarte det han forventet i 2021-sesongen.

Neste mann ut i Ranheimsavisas evalueringsinnhenting fra fotballsesongen 2021 er Harald Walldén. Harald er nok ikke det mest kjente fotballnavnet i Norge eller her på Ranheim, men en ting henger ved Harald Walldén, - en mer ihuga og tro supporter finnes ikke! Det jeg har klart å få ut av han er hans fotballdebut i spilletrøye. Det var i en småguttekamp mellom Ranheim og Stavne for mange, mange år siden.

Scoret for Stavne i kamp mot Ranheim

Debuten kom som følge av denne småguttekampen mot Stavne. Stavne hadde en spiller for lite i sin lagoppstilling. Det førte til at han ble lånt ut til dem ettersom han var tilstede ved garderobehuset. Det gikk høvelig bra. Utlånsspilleren scoret mål for de grønnkledde fra Stavne, men dessverre scoret Ranheim to mål og vant 2-1. Etter det spilte han på laget frem til junioralder.

Harald forteller at på den tiden var det ikke organisert fotball før du fylte 12 år. – Før kampen mot Stavne var min eneste erfaring fra den evigvarende kampen mellom Leirmær´n og Bandligubben. Den pågikk i mange år og kampene ble spilt på en humpete bane, på nettopp Leirmær´n.

Det Harald måtte mangle av spillererfaring tar han godt igjen med sine mange sette kamper, sin kunnskap om fotball, fotballresultater, år for hendinger og hvilke lag de mange spillerne representerte. Om vi reiser et spørsmål rundt kaffebordet på Rosenborg Bakeri i Ranheimsfjæra om hvem som var Ranheims keeper høsten 1938 er det Harald som har fasiten. Uten å nøle svarer han Odin Dahl. Slik kan vi sitte i flere minutter å øse av Haralds fotballkunnskaper.

Kan vi sette oss ned å prate litt om sesongen 2021? spør jeg mens praten veksler mellom ulike tema. Harald er imøtekommende og svarer ja. – Mitt forhold til fotball kan trolig tidfestes til et tidlig år jeg gikk på Ranheim skole. Det forteller deg at det er et forhold som overstiger et gullbryllup i et ekteskap! Min far var formann i fotballavdelingen på den tiden så det ble mye fotballprat i heimen og turer til banen for å se Ranheim spille. Denne «lidelsen» har vedvart og jeg har fulgt laget fra tribunen gjennom alle tiårene siden den gang, starter han.

Skuffet over 12. plassen

Jeg skyter inn at «sesongplassen» din er ikke mye brukt som sete. – Ja, det kan du vel ha en smule rett i. Jeg blir så rastløs og nervøs under kampene at du ser vel meg trave rundt på hele tribunen. Noen ganger tar jeg turen ned trappa også for å «komme meg unna» når nervøsiteten kjennes i magen. Jeg lever meg faktisk veldig inn i det som skjer på banen, nesten som om jeg spiller selv. I år har det vel vært flere turer enn vanlig? – Du kan vel si det, men lidenskapen for Ranheim er alltid tilstede selv om det går dårlig eller bra. Jeg er som de fleste skuffet over at vi ikke ble bedre enn nummer 12, men som vi sier på Ranheim: «Vi gir oss aldri»!

-          Jeg hadde jo aldri drømt om at vi skulle være nærmere et nedrykk enn toppen. Nå er jeg imidlertid en så ivrig supporter at jeg ikke graver meg ned i dette. Det starter en ny sesong om noen måneder og da skal vi være i det øvre sjiktet igjen. – Når vi ender opp med 34 poeng og har sluppet inn hele 62 mål, så må det være mye som sviktet. Vi har sluppet inn mange unødvendig mål, mål som kan føres tilbake til dårlig forsvarsspill, misforståelser og feilpasninger. Jeg har vondt for å finne en sesong hvor vi har vært så dårlige bak. Det ligger nok ikke bare i at Barli har forsvunnet.

-          Vi har scoret nok mål til å være blant kvalifiseringslagene, men når vi slipper inn så mange kan vi ikke regne med å være blant de seks beste. Lagoppstillingen har variert fra kamp til kamp. De må være vanskelig å bygge et lag som forstår hverandre og «henger» i hop med stadig skifte av spillere i ulike posisjoner. Jeg hater å være negativ, men jeg må få mene at den ellers så gode Mads, ikke har vært som vi kjenner han denne sesongen. I rettferdighetens navn må jeg innrømme at det er flere enn Mads det ikke har vært lett å kjenne igjen fra våre gode sesonger.

-          Spillestilen har ikke vært forenlig med den spillergruppa Ranheim har. Vi har spilt mye på tvers, bakover og tilbake til keeper. Bakrommene som laget tidligere var dyktig til å utnytte har vært fraværende. Vi har våre to beste kantspillere på hver sin backplass. Når de blir med i angrep så rekker de ikke å vende tilbake når motstandere bryter vårt angrep. De etterlater seg store hull som raske løpere utnytter. I kampen mot KFUM og Bryne på Extra Arena fikk vi se hvor lett disse lagenes kanter fikk det. Hjemmekampen mot HamKam var heller ikke så oppløftende rent spillemessig.

-          Jeg stusser også på hvorfor spiller som vi har på lån (eks. Filip Brattbakk) ikke får spille mer enn det han gjør. Filip er 21 år og trolig en spiller for framtiden. Han har denne sesongen vært på banen i 1.302 av 3600 minutter. Få hele kamper viser statistikken. 14 innhopp og 12 ut for skifte. Kanskje laget har vært for utålmodig med noen spillere? Nå vet vi at vår scoringskonge, Lopez er reist hjem til Spania, Elias Hoff Melkersen vil gå tilbake til Bodø/Glimt, Mads Reiginiussen vil trolig gi seg, Blakstad har lagt opp og kanskje vil også andre forsvinne? Men klubbledelsen er helt sikkert på ballen allerede så jeg tror vi får et slagferdig lag til neste sesong. Jeg har tro på at Ranheim er klubben for utvikling av unge, trønderske spillere.

Kristiansund BK eller Ranheim?

Jeg vet at du også har et hjerte for Kristiansund, med hus i byen og gift med en kristiansunder. Hvilket lag er egentlig «ditt lag»? – Det må hverken du eller andre være i tvil om, er det kontante svaret fra Harald. – Selvfølgelig er Kristiansund i mitt hjerte, men det har langt i fra den samme plassen i hjertet som det Ranheim har! I Kristiansund er for øvrig alle glade i Ranheim. Jeg tror at filosofien er omtrent den samme. Her er det to klubber fra relativt små plasser som har gjort seg bemerket i norsk fotball. Så er det jo også mange tidligere Ranheim-spillere i Kristiansund-laget. I dag har de tre spillere som har «lært fotball» i Ranheim. Torgil Øwre Gjertsen, Bendik Bye og Ivar Furu har spilt for oss. Ivar spilte for oss i Eliteserien i 2018 og 2019.

-          Jeg har selvfølgelig fortsatt trua på Ranheim, slår Harald fast. – Det er klubben i mitt hjerte som jeg skal følge mens jeg er her. Sesongkort for 2022 er bestilt på det setet som jeg har hatt de senere år. Kanskje er setet av de minst benyttede på Extra Arena, men det må dere andre kunne leve med. Jeg tror på en god 2022-sesong, avslutter en av Ranheims mest trofaste supportere.